Meny
Bli medlem

Sp i regjering betyr matvaresikkerhet og levende bygder

Sist endret: 27.09.2020 #Hedmark
I dag er nesten 1 mrd. av verdensbefolkningen underernært, og ifølge FN må verdens matvareproduksjon øke med 60% fram mot 2050 for å holde tritt med befolkningsøkningen. Klimakrise og andre miljøutfordringer gjør dette målet ekstra utfordrende.

SP I REGJERING BETYR MATVARESIKKERHET OG LEDVENDE BYGDER

I dag er nesten 1 mrd. av verdensbefolkningen underernært, og ifølge FN må verdens matvareproduksjon øke med 60% fram mot 2050 for å holde tritt med befolkningsøkningen. Klimakrise og andre miljøutfordringer gjør dette målet ekstra utfordrende. Det synes nokså opplagt at Norge må ta sin del av den globale dugnad for å brødfø et stadig økende folketall. I Norge må matproduksjonen øke med 20% de neste 20 åra, det vil si 1% økning pr. år.

Til sammen er rundt 90000 sysselsatt i jordbruk og næringsmiddelindustri her til lands. I tillegg skaper disse næringene enorme ringvirkninger, og hvis en tar med skog- og trenæringen og den delen av reiselivet som er avhengig av et velpleid kulturlandskap, snakker vi kanskje om 2-300.000 arbeidsplasser. Senterpartiet går derfor blant annet til valg på å:

  • Beholde et effektivt tollvern
  • Opprettholde jordbruksavtaleinstituttet
  • Videreføring av samvirkets rolle
  • Tetting av inntektsgapet mellom landbruket og sammenlignbare grupper
  • Øke jordbruksproduksjonen slik at sjølforsyningsgraden minst opprettholdes og at næringsmiddelindustrien sikres leveranser.
  • Ivareta ressursgrunnlaget og kulturlandskapet gjennom aktiv bruk og et restriktivt jordvern
  • Beredskapslagring av såkorn og matkorn
  • Raskere uttak av rovdyr, reduserte bestandsmål og nei til ynglende ulv.
  • Ivareta norsk matkultur, kunnskap og kompetanse generelt i hele matverdikjeden
  • Gi skog- og trenæringa bedre rammebetingelser og satsing på forskning og utvikling

Det er en myte at norsk landbruk er så subsidiert og tollbeskyttet. Også EU har tollbeskyttelse på en rekke av sine landbruksvarer. I både EU og Norge brukes det rundt 0,5% av BNP til jordbruksstøtte.  I Norge er jordbruksstøttens andel av statsbudsjettet på bare 1,33%, og vi bruker 12% av inntektene våre til mat. Skal vi ha norsk jordbruk, næringsmiddelindustri og levende bygder må jordbruket gis tilstrekkelige og forutsigbare rammebetingelser.

Høyre og Frp vil kutte i jordbruksoverføringene med henholdsvis 1,5 og 5,5 mrd.kr, hvilket vil bety slutten for store deler av næringa. De vil også reversere overgangen til prosenttoll på ost og kjøtt, hvilket vil begrense muligheten for å ta ut priser i markedet. Høyre forsøker å legitimere sin landbrukspolitikk ved å vise til en faglig sett høyst omdiskutert rapport, fra en ansatt ved Norsk Institutt for Landbruksøkonomisk Forskning. Problemet med rapporten består i at hverken Høyre eller fageksperter kan vedta at Norge skal bli flatere, varmere og at dyrkingsjorda skal bli radikalt bedre arrondert. En kan ikke føre en politikk som overser visse grunnleggende realiteter, dersom en skal ha jordbruk i store deler av landet som i dag.

Stortingsvalget handler nå i stor grad om hva slags Norge vi vil ha, og i hvilken retning samfunnsutviklingen skal gå i forhold til miljø og mat, folkestyre, fellesskap og solidaritet. Landbruks- og matminister Trygve Slagsvold Vedum har gjort en enestående innsats på kort tid, og har virkelig fått satt landbruk på dagsorden! Stem derfor på Trygve og Olov og fortsatt rødgrønn regjering – det beste for landet!

Mari Gjestvang

Fylkespolitiker Sp