Meny
Bli medlem

Sp og reformer i kommunesektoren

Sist endret: 27.09.2020
Senterpartiet mener ikke at dagens kommunestruktur skal fredes, men endringer må skje ut fra lokale behov. Frivillighet og lokalt styrte prosesser er et ufravikelig krav fra oss, skriver stortingsrepresentant Heidi Greni.

 

Av stortingsrepresentant Heidi Greni

 

Greni er leder av Senterpartiets arbeidsgruppe som er gitt i mandat å vurdere behovet for reformer i kommunesektoren.

 

Regjeringen med kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner i spissen, har satt i gang et hasteprosjekt som skal sanere antallet kommuner i Norge. En ekspertgruppe har fått under to måneder på seg til å utrede omfattende spørsmål, og allerede denne våren vil regjeringen framme forslag for Stortinget om grunnlaget for en kommunereform. Regjeringen sier de vil ha større kommuner for å fremme folkestyret og få det de kaller mer robuste kommuner. Sannhet er nok heller at de vil ha større fart i sentraliseringen og i å fremme grunnlaget for privatisering av det offentlige tjenestetilbudet. Senterpartiet blir ikke med på den ferden.

Senterpartiet har vært og vil fortsatt være en pådriver for reformer i kommunesektoren.  Reformvilje lokalt er viktig for å forbedre tjenestetilbudet til innbyggerne og må understøttes av  rikspolitikerne gjennom deres rolle som lovgivere og budsjettansvarlige. Vi må legge til rette for mindre detaljstyring, øremerking og overstyring fra statlige styringsorgan og overivrige fylkesmenn og direktorater.

Senterpartiet mener ikke at dagens kommunestruktur skal fredes, men endringer må skje ut fra lokale behov. Frivillighet og lokalt styrte prosesser er et ufravikelig krav fra oss.  La det ikke herske noen tvil om det. Innenfor slike rammer har Senterpartiets lokalpolitikere ofte vært pådrivere i sammenslåingsprosesser. Sist så vi det gjennom sammenslutningen av Mosvik og Inderøy og nå gjennom arbeidet med å forberede folkeavstemming om sammenslutning av Ørland og Bjugn.

Statsråd Sanner ber kommunene sette i gang lokale sammenslutningsprosesser.  Færre kommuner skal gi flere oppgaver og redusert statlig styring, lover Sanner, uten å fortelle hvilke oppgaver som kommer og hvilke styringskrav som fjernes.  Kommunereformen mangler så langt et innhold.  Kommuner som følger Sanners oppfordring, utreder i blinde.  Det gjør det umulig å støtte oppfordringen om å støtte lokale utredninger nå. Så langt er målsettingen om færre kommuner det eneste som er konkret. Oppgaver og styringskrav får kommunene først vite når regjeringen legger fram sin endelige stortingsmelding i 2015.

Regjeringen har nedsatt en ekspertgruppe som skal utrede kommunereformen. I gruppas mandat finner vi det som antagelig er hovedargumentet for regjeringens ønske om færre kommuner, nemlig sentralisering. I mandatet heter det følgende: «Kommunereformen skal legge til rette for at kommuner slår seg sammen til større, robuste enheter som samsvarer bedre med de naturlige bo- og arbeidsmarkedsregionene som har utviklet seg over tid.»  Vi er redd at siste del av setningen «som har utviklet seg over tid» kan byttes ut med «som bør utvikle seg over tid». 

Regjeringens målsetting er en reformprosess som forsterker sentraliseringen av bosetting og arbeidsplasser her i landet.  Dette er det stikk motsatt av Senterpartiets målsetting.  Vi vil fremme tiltak som motvirker sentralisering. Det er ikke ordfører- og rådmannstillingene Senterpartiet vil kjempe for. Vi vil gi folk muligheter til å være bosatt i alle deler av landet. Mest mulig like sjanser til å finne seg arbeid og få offentlige og private tjenester i by og bygd, sentralt eller spredtbygd, er Senterpartiets mål.