Meny
Bli medlem

- Sp vil skape aktivitet rundt omkring i hele landet

Sist endret: 27.09.2020
- Viktigst for Sp i årets budsjett har vært økt bistand, integrering, kommuneøkonomi og samferdsel. Vi ønsker å bruke statsbudsjettet aktivt for å skape aktivitet rundt omkring i hele landet, sa Trygve Slagsvold Vedum i finansdebatten.
 
 
 
Senterpartileder Trygve Slagsvold Vedums hovedinnlegg i finansdebatten 2. desember 2015, med replikkordskifte
- stortingsdebatten om innstilling fra finanskomiteen om nasjonalbudsjettet 2016 og forslaget til statsbudsjett for 2016.
 
 
Trygve Slagsvold Vedum (Sp):
 
Årets budsjettbehandling denne stortingshøsten har vært veldig spesiell, og den har vært mildt kaotisk i sin form.
 
Først fikk vi et budsjett der man ikke tok høyde for de økte flyktningkostnadene, så kom en tilleggsmelding, og i etterkant har det vært et samarbeid mellom – jeg vet ikke om man skal kalle dem samarbeidspartier lenger, men i hvert fall har de fire partiene gjort et arbeid i etterkant. I finanskomiteen har vi hatt ett reelt møte om årets største sak, det var avgivelsesmøtet. Alle frister ble brutt, og vi fikk ingen mulighet til å ha en ordentlig behandling i komiteen. Det kaoset vi har sett, skyldes ikke at vi har hatt dårligere håndverkere i finanskomiteen, men det skyldes at det ikke er noe felles prosjekt lenger – substansen i politikken – og at det er fire partier som ikke klarer å lede sammen. Et av de åpenbare utslagene av at de fire partiene ikke lenger har den nødvendige tillit, er at alle prosesser drar ut i tid, konklusjoner trekkes i siste øyeblikk, og dette gir mange underlige utslag – utslag som rammer enkeltmennesker. Og det gir manglende helhet i budsjettet.
 
Jeg vil ta noen eksempler:
 
Jeg kan ikke tro at Kristelig Folkeparti og Venstre, da de gikk inn i budsjettforhandlinger, tenkte at det var et hovedkrav for dem at 60-åringer som mister jobben, skulle få mer skatt når ledigheten var på vei opp. Likevel er ett av endeproduktene av budsjettprosessen at arbeidsledige skattlegges hardere. Det tror jeg ikke var gjennomtenkt i det hele tatt – ikke minst når vi vet hvor viktig det er å ha et godt trepartssamarbeid i Norge.
 
I siste liten i fjor kom det en poseavgift som etter hvert ble Per Sandbergs avgift, men jeg kan ikke tro at noen egentlig ville ha den. Dette var ikke gjennomtenkt, og når man møtte virkeligheten, ble den kassert, for det var i praksis umulig å gjennomføre.
 
I år er det flyseteavgiften. Dette er også veldig underlig – når man ser flypolitikken til disse fire samarbeidspartiene. I fjor var det et hovedmål å subsidiere utenlandsreiser mer med laver taxfree i revidert nasjonalbudsjett. Det ble prioritert høyt og profilert som en godsak for regjeringen. Nå er det plutselig sånn at det er et hovedmål å skattlegge innenlandsflyreiser mer enn utenlandsflyreiser. Skal man ha en ferietur til New York, er det 80 kr i avgift, skal man fly f.eks. mellom Bodø og Svolvær, er det 160 kr i avgift. Det er ikke gjennomtenkt, og jeg er helt sikker på at det ikke er dette de fire partiene i utgangspunktet vil. Men det blir sånn fordi prosessene går så fort, og man klarer ikke å utrede konsekvensene av egen politikk.
 
Den økende ledigheten
Et annet utslag, som jeg synes er veldig beklagelig, er at en gjennom denne budsjettprosessen har glemt den økende ledigheten. Regjeringen lanserte en pakke på 4 mrd. kr med målrettede tiltak. Siden pakken ble lansert, har ledigheten gått opp, men allikevel har pakken blitt halvert. Hvis man ser på dagens budsjettforslag, er den nå nede på 2 mrd. kr. Jeg er sikker på at dette ikke er gjennomtenkt. Jeg er sikker på at om man snakket med hvert enkelt parti, var det ingen som i utgangspunktet ville dette – at man skulle halvere virkemidlene mot ledighet fra oktober til nå. Men allikevel skjer det – på grunn av at det er kaotisk, manglende tillit og ikke noe felles prosjekt.
 
I fjor høst var det et mål for regjeringen å tilføre mer egenkapital til Statkraft, og Stortinget var med på det. Så ser vi at ledigheten er på vei opp, vi trenger en tung industriell aktør som kan dra i gang tunge prosjekter som kan skape ny aktivitet i norsk økonomi, og som kan skape ny fornybar energi. Men allikevel er det i siste time det selskapet som skal være en av motorene, som man drar egenkapital ut fra. Dette er jeg også sikker på ikke er gjennomtenkt, men man trengte pengene for å få budsjettet til å gå opp.
 
I Senterpartiet er vi grunnleggende uenig i styringen vi nå ser. Når ledigheten er på vei opp, vil vi i Senterpartiet bruke de statlige selskapene til ny aktivitet rundt omkring i hele landet. De offentlige budsjettene må brukes til tiltak. Man må ikke svekke tiltakspakken, man bør styrke tiltakspakken. Man burde hatt mer penger til regional utvikling. Vi vil ha penger til bredbåndsutbygging og mobilutbygging, vi vil ha tiltak i landbrukssektoren, i skogsektoren og i fiskerisektoren. Vi foreslår å halverte bompengesatser for næringslivet for å stimulere lønnsomheten i transportsektoren, og vi vil sette i gang offentlige byggeprosjekter rundt omkring i hele landet for å skape arbeidsplasser.
 
Det som er veldig forunderlig med årets budsjettprosess, er at det ser ut som man har glemt at noen av de viktigste virkemidlene vi har i løpet av et år for å få aktiviteten opp og ledigheten ned, er nettopp statsbudsjettet, og at man gjennom prosessen har svekket det – selv om jeg er sikker på at hvert enkelt parti ønsker å styrke det.
 
Et bredt innvandringsforlik i Stortinget
Utenom budsjettprosessen, som er den vanlige årlige øvelsen, har det i år vært avgjørende viktig for Senterpartiet å få til et bredt innvandringsforlik i Stortinget. Derfor tok vi initiativ til det tidligere i høst, for innvandringspolitikken har vært et av de områdene man har sett at de fire partiene har pekt i alle retninger. Det har blitt hovedmarkeringsarena for Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre å vise uenighet der. Derfor mente vi i Senterpartiet at det var avgjørende at Senterpartiet og Arbeiderpartiet også ble med i det arbeidet, slik at man klarte å få til et forlik og få på plass innstramninger i politikken.
 
Takket være at vi gikk inn, klarte man å få den prosessen til på en helt annen måte og med en helt annen effektivitet, og vi klarte å få det brede forliket som er helt avgjørende. Nå ønsker vi det samme også med integreringspolitikken, at vi sammen kan få til et forlik der, for de grepene vi tar i innvandrings- og integreringspolitikken, bør stå seg over tid og ha en gjennomtenkt retning. De valgene vi gjør, har også konsekvenser for Stortinget og landet vårt om tre–fire–fem–seks–sju–åtte–ni år. Derfor er det så viktig med brede forlik. Jeg er glad for at vi har fått det til, og vi ønsker å bidra til det igjen for å få en bredere og tryggere styring, ikke en styring som spriker i alle retninger.
 
Oppsummert: Hva har vært det viktigste for Senterpartiet i årets budsjett?
 
Vi har økt bistand med over 4 mrd. kr sammenlignet med regjeringens forslag, det er på grunn av at det er så enormt mye nød. Norge har en stormaktrolle på bistandsområdet, og vi mener det er viktig og riktig at vi bidrar enda mer. Heldigvis klarte Kristelig Folkeparti og Venstre å øke det litt, men vi synes man kunne gått enda lenger enn det som ble budsjettforliket.
 
Punkt nummer to som vi har prioritert, er integrering. Vi har økt integreringsbudsjettet med 1,9 mrd. kr. Grunnen til det er at vi mener at i den situasjonen vi står i nå, er det viktig at det er staten som tar den tyngste børa, at vi klarer å få til bosetting rundt omkring i landets kommuner så fort som overhode mulig, og at ikke den enkelte kommunepolitiker må sette integreringstiltak opp mot andre tiltak i kommunen. Vi tror også det er svært uklokt å ikke bruke midler til norskopplæring, bolig og arbeid i den tidlige fasen, for det gjør at man får større problemer om tre–fire–fem år. Derfor er det en hovedprioritering hos oss.
 
Kommuneøkonomien øker vi med 3,6 mrd. kr. Det er det flere grunner for. Den ene grunnen er at vi ønsker å ha tjenester – skole, sjukehjem – nær folk og ha et verdig tilbud. Det andre er at vi også ønsker å sette fylkeskommunene bedre i stand til å drive aktivt med regional utvikling og veiutbygging og til å være en motor i sine lokalmiljø.
 
Vi har økt sykehusbudsjettet med 1 mrd. kr. Det er fordi vi mener det er viktig at man uavhengig av bosted skal ha et godt tjenestetilbud og en god beredskap i nærheten av der man bor. Derfor har vi også løftet nærpolitiet med flere hundre millioner kroner, fordi vi ser det som avgjørende viktig at man uavhengig av bostad skal ha et godt og velfungerende politi.
 
Så har vi satset veldig tungt på samferdsel. Vi mener at det å bruke samferdselsaktiviteten aktivt er et rett virkemiddel i den økonomiske situasjonen vi står oppe i. Et tiltak vi løftet forrige gang det var litt krisetid, det var flaskehalsutbedringer – at man bruker samferdselspolitikken mer målrettet nettopp for å få ned transportkostnadene der man har broer, kryss og annet som gjør at man ikke får fram store og tunge vogntog.
 
I sum har vi utført veldig mange tiltak. Vi har ikke falt for fristelsen for å tappe statsselskap som Statkraft, vi mener det er viktig å ha dem som motorer. Vi har foreslått å opprette et nytt grønt investeringsselskap, og vi ønsker å bruke staten aktivt for å skape aktivitet rundt omkring i hele landet.
 
Med dette tar jeg opp Senterpartiets forslag, med unntak av forslagene 3 og 4.
 
Presidenten:
Da har representanten Trygve Slagsvold Vedum tatt opp de forslagene han refererte til.
Det blir replikkordskifte.
 
Gunnar Gundersen (H):
 
Det er litt av et hamskifte vi hører fra Senterpartiet: Jeg hørte ikke ett eneste ord om lokalt privat eierskap i Slagsvold Vedums innlegg, snarere tvert imot. De bruker 15 mrd. kr i skatteøkninger til å finansiere offentlige prosjekter. Det er det inntrykket man sitter igjen med. Mange av skatteøkningene kommer nettopp på det lokale private eierskap gjennom at man går tilbake til 2013-nivået når det gjelder formuesskatten. Det er ganske bemerkelsesverdig, sett i lys av at de kritiserer regjeringen for en liten endring i det opprinnelige forslaget, at man skulle senke den generelle skatten på eiendomsomsetning til bare alminnelig skatt – hvilket var en liten skatteøkning på familieoverdragelser. Men det er jo også reversert i avtalen.
 
Det er grunn til å spørre Senterpartiet om de har glemt sitt gamle ankerfeste, som var i de små entreprenørmiljøene rundt omkring i lokalsamfunnene i Norge, og som på mange måter bærer det at man har aktivitet i hele landet.
 
Trygve Slagsvold Vedum (Sp):
Noen ganger når man leser ting eller hører på innlegg, leter man etter å få bekreftet sine egne fordommer. Dette var et eksempel på at man ønsker å få bekreftet sin egen fordom – at Senterpartiet ikke er et næringsvennlig parti. Men hvis en ser på budsjettet vårt – og hadde lest det ordentlig – ser en at det er nettopp det det er. Det er mange målrettede skatteletter og avgiftslettelser for å øke lønnsomheten i store og små bedrifter rundt omkring i hele landet, for vi er opptatt av å få opp lønnsomheten i bedriftene.
 
I tillegg er vi opptatt av å bruke staten og det offentlige til å skape ny aktivitet for små og store entreprenører rundt omkring i hele landet, for noe av suksessen i Norge har vært at vi på den ene siden har brukt skattepolitikken, så har vi brukt tilskudd for å stimulere til ny utvikling – og i tillegg brukt det offentlige til å skape aktivitet. Vi har en helhetlig profil, som vil skape mer aktivitet både for private og for det offentlige.
 
 
Roy Steffensen (FrP):
Jeg har registrert svært liten medieinteresse for Senterpartiets alternative budsjett. Det er kanskje ikke så rart, når de til og med i finanstalen bruker mesteparten av tiden på andre partiers politikk. Men hvis det er noen trøst, har iallfall jeg lest budsjettet. Selv om det for Senterpartiets del ikke fører til nye velgere, har jeg i hvert fall gått grundig igjennom det.
 
Jeg bet meg spesielt merke i ett punkt. Det gjelder fengsel i Nederland, med 242 plasser. Senterpartiet vil avvikle det. De skriver at «disse midlene bør brukes på å øke kapasiteten i Norge». I budsjettet nevner de flere nye fengsler, men for 2016 vil vi med Senterpartiets budsjett derimot bare få åtte nye fengselsplasser.
 
242 minus 8 – det er en differanse på 234. Spørsmålet er om Senterpartiet for neste år legger opp til framskutt løslatelse av 234 fanger, hjemmesoning for 234 fanger eller å øke soningskøen med 234 fanger.
 
 
Trygve Slagsvold Vedum (Sp):
Det er interessant å høre på Fremskrittspartiet når det gjelder dette med velgerforflytninger. I stortingsvalget for to år siden hadde Fremskrittspartiet rundt 300 000 flere velgere enn Senterpartiet. Ved kommunevalget for tre måneder siden hadde de ca. 20 000 flere. De er iallfall én ting som er resultatet av denne regjeringens politikk, og det er at Fremskrittspartiet har gått ned ved valg, og vi har gått opp. Det er et godt resultat, og den utviklingen ønsker jeg skal fortsette.
 
Vi mener helt oppriktig at det er feil å satse på fengselsplasser i utlandet. Vi ønsker å bygge opp fengselskapasiteten i Norge. Vi mener det er feil å tvangssende norske statsborgere til soning i utlandet, og mener det er rett heller å bygge opp kapasitet rundt omkring i hele landet, noe som kan skape aktivitet, arbeidsplasser, både innenfor byggesektoren når det bygges, og innenfor fengselsvesenet når det skal driftes.
 
Vi har ulikt syn. Vi ønsker å satse i Norge, de ønsker å satse i Nederland. Vi tror det er mer framtidsrettet å bygge opp kapasitet her.
 
 
Olaug V. Bollestad (KrF):
Senterpartiet sier at de vil satse på integrering, og det er Kristelig Folkeparti veldig glad for. Mange kommuner har gjort en stor jobb og dugnad for å imøtekomme situasjonen med å bosette veldig mange, men vi ser samtidig at det er en del kommuner som ikke bidrar. Det er faktisk slik, ifølge Dagbladet, at 250 kommuner ikke har bidratt i dugnaden med å integrere alle dem som har fått lovlig opphold i Norge.
 
Senterpartiet sitter med 105 ordførere og 95 varaordførere i denne perioden. I slike plasseringer ute i det politiske landskapet i ledende posisjoner kan man gå foran og vise vei. Mitt spørsmål til Vedum er: Hva vil Senterpartiet gjøre for å bruke den muligheten via de ordførerne og varaordførerne de faktisk har, til å ta ansvar i alle disse kommunene for å få bosatt flest mulig flyktninger som har fått lovlig opphold i Norge, raskt og effektivt?
 
 
Trygve Slagsvold Vedum (Sp):
Vi er opptatt av: Hvem er den sterke i norsk offentlighet? Det er staten. Det som ligger inne i vårt alternative statsbudsjett er at staten skal ta en større del av børa, for den har sterkest rygg. I dag er det slik at vertskommunetilskuddet dekker ca. 90 pst. av kostnadene. Det har blitt løftet litt takket være bl.a. Kristelig Folkeparti, og det er bra. Men i den ekstraordinære situasjonen vi er i nå, mener vi at staten skal ta 100 pst. Hvis vi fra Stortingets side klarer å løfte de ulike ordningene, tror vi det blir enda lettere å bosette. Vi vil selvfølgelig oppfordre alle våre ordførere til å ta imot og integrere, men jeg syns ikke vi som rikspolitikere kan skyve ansvaret over på lokalpolitikerne hvis ikke vi er villig til å stille opp med finansiering. Derfor ønsker vi å ha en helt annen finansiering enn det som ligger i budsjettopplegget.