Meny
Bli medlem

Speil, speil på veggen der

Sist endret: 27.09.2020
Landbruksminister Sylvi Listhaug har gitt Miljøpartiet prisen for «landbrukets verste fiende.» Listhaug burde ha funnet et speil før hun utnevnte vinneren i den klassen, skriver Geir Pollestad.
 
Av Geir Pollestad, leder i Stortingets næringskomite
 
 
Da ville hun sett en landbruksminister fra partiet som for lengst har sikret seg vandrepokalen i klassen bondefiende. Å høre Miljøpartiet og Frp diskutere hvem som har best og verst landbrukspolitikk er som å høre B-gjengen diskutere hvem som er ærligst.
 
Når man sammenligner partiers politikk er det naturlig å ta utgangspunkt i partienes primære politikk. For Frp betyr det for det første kutt på 7 milliarder kroner i landbruksstøtten. For det andre bort med tollvern. For det tredje en kraftig nedbygging av matjord og full åpning for utenlandsk eierskap til norsk jord og skog. Frps landbrukspolitikk er så dårlig og gammeldags at jeg ikke engang tror Listhaug liker den.
 
Landbruksministeren har heldigvis en gjennomføringskraft som også kan gi assosiasjoner til B-gjengen. De fleste planene ender opp med fiasko. Priskontrollen skulle fjernes. Den saken nærmer seg snart to års jubileum i stortinget. Konsesjonsloven skulle oppheves. Ingen vet om den saken noen gang vil komme til stortinget. Jordvernet skulle slakkes opp. Det endte med en kraftig innstramming. Veterinærinstituttet skulle sentraliseres og aktiviteten i nord skulle ribbes. Nå har stortinget stoppet dette. Tollsaken har også havarert.
 
Men hvorfor frykte regjeringens politikk når stortinget arresterer regjeringen gang på gang? Fordi de aggressive politiske planene skaper uro og frykt og usikkerhet for de som ønsker å satse. Fordi landets statsminister peker på ku og beitedyr som klimaversting. Fordi man på enkelte områder har fått gjennomslag for eksempel ved å prioritere opp store bruk og nedprioritere familiebruk.
 
Innenfor kyllingproduksjon ser man for eksempel tydelige spor av høyrepolitikken. Så kan man se hva det har betydd for bondens stilling: Overproduksjon og kraftig fallende inntjening. Alt dette fordi Venstre mente at dobbelt så store kyllinghus var avgjørende for å bedre dyrevelferden.
 
Det er noe herlig optimistisk og naivt over Listhaugs angrep på Miljøpartiet, og særlig når det fremføres nærmest som en trussel at landbruket kan miste henne som landbruksminister.
 
Jeg vil likevel understreke at det ikke for meg er et mål å bytte statsråd. Det er regjeringens politikk som er problemet. Og en statsråd fra Høyre ville ikke vært noe bedre. Poenget er at det er det samme hvem i B-gjengen som er satt til å passe på vår matproduksjon.