Meny
Bli medlem

Staten må stille opp for skogen!

Sist endret: 16.03.2017 #Telemark
- Situasjonen i skognæringa er alvorlig. Næringa trenger en tiltakspakke som monner, sier stortingskandidat Beate Marie Dahl Eide. 3 fylkeslag har fremmet en resolusjon om temaet til Senterpartiets landsmøte.

 

 

RESOLUSJON FREMMET AV TELEMARK, BUSKERUD OG OPPLAND SENTERPARTI:

Nå trengs nye virkemidler som gir lønnsomhet i skogbruk og treforedlingsindustri

Norsk skogbruk – bruk av skog – representerer store muligheter for verdiskaping og for å kunne produsere klimavennlige produkter basert på grønt karbon. Skogressursene vil spille en avgjørende rolle i overgangen til lavutslippssamfunnet og for å utvikle en sterk bioøkonomi.

Den dagsaktuelle situasjonen for skogsindustrien i Norge er imidlertid kritisk. For mange produktområder er kompetanse- og utviklingsmiljøet helt i toppklasse, men den økonomiske utviklingen i Norge og verdikjedens rammebetingelser gjør at utnyttelsen og verdiskapingen reduseres. Utviklingen innenfor produksjon av cellulose, tremasse, papir, kartong, plater (treforedlingsindustrien) er så dramatisk negativ at hele den industrielle etterspørsel etter skogsvirke kan bli borte i store deler av landet.

Den negative utviklingen som nå skjer, rammer distrikter med få alternative arbeidsmuligheter så vel som kommuner med stor avhengighet av hjørnestensbedrifter i skogsindustrien. Det er sterk innbyrdes avhengighet mellom skogbruket, skogentreprenørene, transportørene og de ulike deler av industrien. Hvis et ledd har problemer, rammes hele verdikjeden.

For skogbruk og treforedling er situasjonen nå så alvorlig at vi må altså tenke på samme måte som vi tenkte på skipsfarten: «Norge uten skipsfart er ikke Norge» - «Norge uten skogbruk og treforedling er ikke Norge.» For skipsfarten ble det etablert tre nye ordninger i milliardkronersklassen, nemlig lånefinansiering og garantier til skipsverftene, nettolønnsordning til sjøfolka over statsbudsjettet og null-skatt på overskuddet i rederiene.

For skogbruk og treforedling må vi tenke både kortsiktige og langsiktige tiltak, samt gamle og nye tiltak. Grundig gjennomgang og forsterkning av eksisterende virkemidler hvor reduksjon i transportkostnadene gjennom bedre infrastruktur (veg, bane, kai) er blant det viktigste. Nye tiltak er økt statlig, finansiell innsats ved investeringstilskudd, langsiktig, rimelig risikolån, og eierkapital samt bruk av CO2-avgift på svart karbon for å øke lønnsomheten ved bruk av grønt karbon.

Dette blir svært krevende å få gjennomslag for. Derfor består det politiske arbeidet i hvordan gjør vi det nødvendige realistisk. Dette krever at næringa og Senterpartiet har en felles forståelse av hvor radikalt nytt vi må tenke for å skape framtidstro. Husk: Stor krise gir store muligheter.