Kvinner i hundre!
Tirsdag 11.juni markeres 100 års jubileum for kvinnelig stemmerett i Norge. Grunnloven av 1814 ble sett på som en av de mest demokratiske i sin samtid, men rakk likevel å runde nesten hundre år før kvinnene fikk gjennomslag for sine politiske rettigheter. Først i 1913 fikk kvinner i Norge stemmerett på like vilkår som menn. Norge ble et av de første landene i verden som innførte allmenn stemmerett for kvinner. Det ble begynnelsen på utviklingen av et fullverdig norsk demokrati, og det er det grunn til å feire.
Anna Rogstad ble valgt inn som første vararepresentant til Stortinget for Gamle Akers krets i Kristiania i 1909. Men det var først i perioden mellom 1970 og fremover på åttitallet at kvinnerepresentasjonen økte slik at kvinner ble en tydelig gruppe i nasjonalforsamlingen. Siden Gro Harlem Brundtlands kvinneregjering har ingen norsk regjering hatt mindre enn 40 prosent kvinner. Men Gro er fortsatt den eneste norske kvinnelige statsministeren, selv 100 år etter at kvinner ble likestilt som velgere.
Vi har altså kommet et stykke på vei med likestilling i politikken, og langt i forhold til mange andre land, men vi må ha høyere mål. Norge ligger "bare" på 8.plass i verden når land rangeres etter kvinnerepresentasjon i den lovgivende forsamling. Dagens Storting består av 60,4 prosent menn og 39,6 prosent kvinner. Kvinnerepresentasjonen i Stortinget synes å ha stagnert på like under 40 prosent. I lokalpolitikken er forskjellen i representasjon enda større.
I tillegg prioriteres menn når partiene fordeler verv og posisjoner. Av Stortingets tolv komiteer det i dag kun tre som ledes av kvinnelige politikere. Kvinnelige ordførere utgjør bare 23 prosent. Stortingskomiteene har en tydelig skjev kjønnsfordeling som følger gamle, tradisjonell mønstre: Helse - og omsorg, familie og kultur, utdanning, arbeid - og sosial er alle komiteer med kvinnelig flertall. På den andre siden har vi Kontroll- og konstitusjonskomiteen med stort kvinneunderskudd: av elleve medlemmer er det bare to kvinnelige. Justiskomiteen likeså, med tretten medlemmer herav kun fire kvinnelige.
Skjevheten finnes også på partienes valglister, der menn oftest tar de øverste plassene. Ved høstens stortingsvalg er det, ifølge BT, totalt 106 menn og bare 65 kvinner på toppen av listene til de største partiene. I Hordaland er det kun to kvinnelige toppkandidater - meg selv og Erna Solberg. Senterpartiet er for øvrig det eneste partiet med flere kvinner enn menn på topp ved høstens stortingsvalg.
Den lave kvinneandelen i politikken og i lederposisjoner er et demokratisk problem. Skal kvinnerepresentasjonen økes må vi starte lokalt – i kommunene - der rekrutteringen skjer. Mitt beste råd for å øke rekrutteringen er å legge mer til rette. Det første som bør gjøres er å legge alle kommunestyremøtene til dagtid! Dette har også vært et av tiltakene i prosjektet " Utstillingsvindu for kvinner i lokalpolitikken", i regi av Kommunal - og Regionaldepartementet. Prosjektet skulle få fortgang i kvinnerepresentasjonen i utvalgte kommuner, og har gitt resultat: Øygarden kommune i Hordaland har økt kvinneandelen i kommunestyret fra 17 til 51 prosent! Det viser at kommunene har et stort ansvar.
Men også partiene har et ansvar. Partier med klare regler for kjønnsrepresentasjon på listene får flere kvinnelige representanter. For Senterpartiet sin del tror jeg at markante, flinke kvinnelige lederskikkelser har styrket kulturen for kvinner i partiet. Anne Enger har vært et forbilde for mange flere enn meg. Flere kvinnelige politikere bør bli bevisst på at de faktisk kan være et forbilde for andre.
Men kvinner og menn i politikken møtes også med ulike holdninger utenfra. Det er min erfaring. Da jeg vant valget i 2009 og fikk stortingsplass, var førstesideoppslaget i Bergensavisen: " Kjersti Toppe forlater mann og barn". Da TV2 intervjuet meg like etter valget, var spørsmålet: " Er det du som skal la barna gå for lut og kaldt vann?". Mine mannlige politikerkollegaer ble nok ikke beskyldt for det samme.
Det er en viktig verdi i et demokrati at kvinner engasjerer seg. Jeg kan forstå at politisk engasjement ikke alltid oppleves like enkelt. Jeg var selv en av dem som sa nei til å stå på liste. Men ombestemte meg etter å ha lest et portrettintervju med Erik Bye, der han sa følgende: " Så lenge du ikke er død, må du la deg engasjere". Jeg lot meg engasjere.
I jubileumsåret for kvinnelig stemmerett bør alle politiske parti ha fokus på økt kvinnerepresentasjon. Vi er et samfunn som etter hvert er relativt sterkt likestilt i familiepolitikken, ja, et forbilde for mange andre land. Da er det ulogisk at akkurat politikken - som skal legge premissene for videre utvikling av det likestilte samfunnet, fremdeles domineres av menn. Vi må la oss engasjere og ta vår rettmessige plass. Etter hundre år er det på tide! God stemmerettsdag til alle kvinner!
Kjersti Toppe
Stortingsrepresentant Senterpartiet