Meny
Bli medlem

Stor krise ? store muligheter

Sist endret: 27.09.2020 #Buskerud
Norsk skogbruk ? bruk av skog ? representerer store muligheter for å kunne produsere klimavennlige produkter basert på grønt karbon. Skogressursene vil spille en avgjørende rolle i overgangen til lavutslippssamfunnet og for å utvikle en sterk bioøkonomi. Norge har svært gode muligheter for å delta i dette , men uten staten på laget, som må forstå alvoret og være villig til å stille med de nødvendige milliarder, vil treforedlingsindustrien forsvinne, og storparten av skogene bli naturreservat uten netto CO2 opptak. Dette vil være misbruk av ressurser og en stor klimasynd.

Stor krise – store muligheter

Norsk skogbruk – bruk av skog – representerer store muligheter for å kunne produsere klimavennlige produkter basert på grønt karbon. Skogressursene vil spille en avgjørende rolle i overgangen til lavutslippssamfunnet og for å utvikle en sterk bioøkonomi. Norge har svært gode muligheter for å delta i dette med vår ferske, langfibra gran, sterke faglige tradisjoner og en internasjonal unik tilgang på investeringskapital.

Vind, bølger og sol er fornybar energi som kan omgjøres til elektrisk kraft og varme. Det fornybare karbonet fra skogen har imidlertid egenskaper langt utover dette. Overgangen til en sterk bioøkonomi forutsetter at vi skifter fokus fra fossil til fornybar karbon. Tømmer kan igjennom nye produksjonsprosesser erstatte fossilt karbon som byggesteiner i produksjon av tilnærmet alle kjente oljebaserte produkter som mennesker forbruker i dag.

Skog i vekst tar opp og binder klimagassen CO2 gjennom fotosyntesen. I følge Nasjonalbudsjettet for 2013 er årlig opptak i våre skoger nå om lag 30 mill. tonn CO2-ekvivalenter. Dette representerer i følge Statistisk Sentralbyrå om lag 60 % av Norges totale utslipp av klimagasser og hele tre ganger det samlede utslipp fra veitrafikken! Forutsetningen for at klimagassopptaket i skogene skal holdes på dette nivå er at skogene holdes i god vekst gjennom et aktivt skogbruk. Opptaket av klimagasser i våre skoger er imidlertid fallende.  Dette har sammenheng med at bare en del av den årlige tilveksten i skogene høstes i dag, slik at andelen gammelskog er økende. Dette har igjen sammenheng med at treforedlingsindustrien opplever redusert etterspørsel, nedleggelser og med det fallende behov for tømmer.

I dag prioriteres oljeproduksjon og -produkter framfor utnytting av det grønne, fornybare karbonet.  Treforedlingsindustrien er i dyp krise samtidig som denne industrien har potensiale i seg til å bli en bærebjelke i det framtidige fornybarsamfunnet. Om ikke myndighetene fremmer lønnsom omstilling vil hele verdikjeden for skog bryte sammen. Dette er bakteppet når regjeringa legger fram Revidert Nasjonalbudsjett i mai og Stortinget deretter gjør sine vedtak til i juni.

I denne regjeringsperioden kom treforedlingsindustrien i et sterkt søkelys rundt nedleggelsen av Union i Skien i 2005. Alvoret den gangen ble dessverre ikke fulgt opp med handling fra hverken næringen sjøl eller myndighetene. Svekket lønnsomhet er fulgt av ungdoms fallende interesse for å utdanne seg i yrker tilknyttet verdikjeden. I 2012 ble tre nøkkelbedrifter på Østlandet-Trøndelag med et samla tømmerforbruk på 1,4 millioner kubikkmeter lagt ned. Situasjonen i dag er at norsk kostnadsnivå utvikler seg slik at konkurransekraften for bedrifter i Norge svekker seg for hver dag som går. Sterk norsk krone svekker konkurransekraften ytterligere. Trelastbransjen med sagbrukene i spissen får også svekka lønnsomhet som følge av lavprisimport fra Sverige og langt svakere priser på flis. Husk: Om lag 50 % av en skurstokk ender som flis hos treforedlingsindustrien.

Markedet for papir, spesielt avis, faller dramatisk. Med unntak av Borregaard budsjetterer alle treforedlingsfabrikker med om lag nullresultat eller røde tall for 2013. Borregaard er unntaket som har vist at av tømmer kan en fremstille produkter med langt lysere markedsutsikter enn cellulose og avispapir, som er hovedproduktene hos dagens treforedlingsindustri. Ved Borregaard omdannes det fornybare karbonet i tømmer til produkter som spesialcellulose, lignin, vanillin og bioetanol. Finkjemikaler til farmasøytisk industri utvikles også på Borregaard. I dag inngår produkter herifra i eksempelvis sement, gips, betong, gjødsel, batterier, røntgenkontrastmidler, vanilje og proteinerstatninger. Mulighetene i framtida er enda mange flere.

Uten en politikk som igjen gjør hele verdikjeden for skog lønnsom og sterk vil ikke norsk industri kunne være med på denne utviklingen. Omstilling av norsk treforedlingsindustri i tråd med hva markedet etterspør og klimaet trenger, er imidlertid en svært krevende prosess som må skje i nært samspill mellom staten, fagbevegelsen, skogeiersamvirket og langsiktige, nasjonale investorer.

Uten staten på laget, som må forstå alvoret og være villig til å stille med de nødvendige milliarder, vil treforedlingsindustrien forsvinne, og storparten av skogene bli naturreservat uten netto CO2 opptak. Dette vil være misbruk av ressurser og en stor klimasynd.

Men situasjonen kan snus dersom:
 

  1. Staten faser inn investeringskapital i et eget skog-/treforedlingsbransjeprogram for å lette kapitalsituasjonen ved omstilling. Herunder
    • en egen investeringsstøtte til miljøteknologi for skog/treforedling,
    • rimelige og langsiktige statlige risikolån,
    • langsiktig statlig eierkapital som sammen med private, langsiktige investorer kan sikre et robust eierskap som ikke har store krav til avkastning fra første dag.
       
  2. Det gjøres mer foretakslønnsomt å nytte fornybart karbon framfor fossilt karbon
    • Via CO2-avgifter på bruk av fossilt karbon kan avgifter overføres til produksjon og bruk av fornybart karbon på nærmere definerte vilkår.

Dette blir det svært krevende å få gjennomslag for. Derfor består det politiske arbeidet nå i hvordan vi gjør det nødvendige realistisk. Dette krever at næringa og regjeringa har en felles forståelse av hvor radikalt nytt vi må tenke for å skape framtidstro. Husk: Stor krise gir store muligheter. 

Per Olaf Lundteigen (Sp)

Stortingsrepresentant for Buskerud