Meny
Bli medlem

Storbritannias EU-debatt ? Norges mulighet

Sist endret: 27.09.2020
Sp følger den britiske EU-debatten med stor interesse. Både jeg selv og Sps utenrikspolitiske talskvinne, Liv Signe Navarsete, har den siste tiden hatt flere møter med britiske EU-motstandere. Det kommer tydelig frem at EU-motstanden i Storbritannia er sterkere og mer sammensatt enn flere er klar over, skriver Slagsvold Vedum.

Av Trygve Slagsvold Vedum, leder Senterpartiet.

«EU handler ikke i sin kjerne om ivaretakelse av arbeidstakerrettigheter, heller ikke om menneskeretter. Arbeidstakerrettighetene som har blitt vedtatt i EU, har kommet for å gi en illusjon om at Unionen er – i det minste litt – på lag med arbeiderne og fagbevegelsen og prøve å holde dem passive og i ro. EU handler om økonomi – ny-liberal økonomi, markedskapitalisme, økonomisk politikk som ikke virker.»

Sitatet tilhører Kelvin Hopkins. Hopkins er medlem av Labour, mangeårig representant i det britiske parlamentet, og en markert EU-motstander. EU-kritikken kommer både fra venstre- og høyresiden i britisk politikk. Statsminister David Cameron, som er presset av EU-kritikere både innad i og utenfor eget parti, har lovt det britiske folket en folkeavstemning om landets EU-medlemskap innen 2017.

Senterpartiet følger den britiske EU-debatten med stor interesse. Både jeg selv og Senterpartiets utenrikspolitiske talskvinne, Liv Signe Navarsete, har den siste tiden hatt flere møter med britiske EU-motstandere. Det kommer tydelig frem at EU-motstanden i Storbritannia er sterkere og mer sammensatt enn flere er klar over.

David Nuttall, parlamentsmedlem fra det konservative partiet, forklarte den britiske EU-motstanden på følgende måte: «Det britiske folket trodde de fikk en frihandelsavtale når Storbritannia ble medlem av EU. Veldig få trodde at et EU-medlemskap ville føre til et slikt omfattende tap av nasjonal selvstendighet». Kritikken av EUs byråkrati vokser. EU-direktivene er godtatt på løpende bånd. Storbritannia er blitt underlagt så mange av EUs lover at EU-tilhengere hevder det nå er «umulig» å melde seg ut av EU, fordi landet har blitt så integrert i unionen. Britenes tap av nasjonal selvstendighet og påvirkningsmulighet burde være en tankevekker for EU-tilhengere i Norge. Hvor mange ganger er det blitt sagt fra ja-siden at Norge må inn i EU for å få «reell innflytelse»?

EU-motstanden er betydelig også i den britiske fagbevegelsen og i Labour. Fra venstresiden i britisk politikk kritiserer man hvordan pengeunionen i EU og euroen som felles valuta har feilet kolossalt. EU-landene har mistet muligheten til å føre en selvstendig og sosialt rettferdig politikk. Uten mulighet til å devaluere egen valuta har EU-landene blitt fratatt et viktig verktøy til å kunne øke egen eksport og fremme veksten i egen økonomi. Selv om Storbritannia ikke er underlagt euroen, merker landet effekten av EUs feilslåtte økonomiske politikk. Kampen om arbeidsplasser i Storbritannia er hard, blant annet som følge av EUs frie flyt mellom økonomier på svært ulike nivåer. Når EUs økonomi faller sammen, og arbeidsledigheten utenfor Storbritannia øker, importeres også arbeidsledigheten til Storbritannia.

Dersom Storbritannia sier opp sitt EU-medlemskap vil neppe EØS-avtalen være britenes foretrukne alternativ. Britene vil ha selvstendighet. EØS-avtalen har blitt så udemokratisk og omfattende at den neppe er Storbritannias beste alternativ.

En reorientering av forholdet mellom Storbritannia og EU vil sette fart på debatten om EØS-avtalen i Norge. Om britene sier nei til EU vil mange såkalte sannheter i norsk EU-debatt være endret. En britisk EU-exit vil knuse myten om at et EU-medlemskap er Norges eneste alternativ til dagens EØS-avtale. Et alternativ som kan komme frem er en regional EFTA-EU-avtale, med Storbritannia som EFTA-medlem.  

Tapet av nasjonal selvstendighet, samt EUs voksende byråkrati og feilslåtte økonomiske politikk, burde bekymre flere politikere også i Norge. Senterpartiet ønsker et Europa av selvstendige stater, som samarbeider til det beste for landenes innbyggere. EU-debatten i Storbritannia kan markere starten på en ny EØS-debatt også i Norge.