Meny
Bli medlem

- Større forskjeller, sosialt og geografisk

Sist endret: 27.09.2020
Senterpartiets helhetlige budsjettalternativ er et forslag for levende bygder, grønne byer og små forskjeller. Regjeringens forslag er det motsatte. Det er et forslag for større forskjeller, sosialt og geografisk, sa Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum i Stortingets finansdebatt.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) sitt innlegg i Finansdebatten på Stortinget 1. desember 2014, med replikkordskifte: 

At det ligger en hemmelig protokoll over en sekkavgift, har ikke vi fått med oss ennå. Men det er ofte en sekkepost.

Norges store suksess har vært at vi er et land med små forskjeller mellom folk, og at vi har tatt hele Norge i bruk – med de store verdiene det har gitt. Men et samfunn med små forskjeller kommer ikke av seg selv. I Norge har vi hatt en vilje til omfordeling, vi har brukt politikken aktivt, og vi har en bosetting rundt omkring i hele landet. Vi har brukt politiske virkemidler til å stimulere til verdiskaping, langsiktig forvaltning av våre mangfoldige naturressurser – av vårt mangfoldige land. Med det dramatiske kursfallet vi nå ser i oljeprisene, er det mye usikkerhet om det året vi går inn i. Anslag som ligger til grunn for budsjettet, er det også veldig mye usikkerhet rundt. Derfor ble vi i Senterpartiet litt overrasket da man kom med budsjettforliket over at man bare tok de anslagene som ga et plussregnestykke og ikke tok innover seg oljeprisfallet. Men det ligger til grunn, og vi kommer sikkert tilbake igjen til det.

Senterpartiets helhetlige budsjettalternativ er et forslag for levende bygder, grønne byer og små forskjeller. Regjeringens forslag er det motsatte. Det er et forslag for større forskjeller, sosialt og geografisk. Det er bare en sak som har vært prioritert, og det er lettelsen i formuesskatten. Måten kuttene er innrettet på, treffer Høyres kjernevelgere, som bor i de største husene i de beste bydelene i de største byene. Men gir det mer verdiskaping? Vi mener ikke det.

Vi i Senterpartiet har en helt annen målretning på vårt budsjett. Vi ønsker å bedre avskrivningssatsen for transportsektoren. Vi ønsker å satse på industrien og gi bedre avskrivningssatser for dem. Vi ønsker at de som jobber med fiskeri og jordbruk, skal skattlegges mildere. Vi ønsker momsregler tilpasset næringens behov, ikke bare å tenke ensidig og kortsiktig på hva som gagner forbrukerne i morgen. For på lang sikt er det klokt at vi har en levende og god varehandel i Norge. Derfor er vi ikke med på de populistiske endringene når det gjelder momsgrensen. Vi ønsker å videreføre den på 200 kr. Vi ønsker å ha lavere gebyrer for næringsmiddelindustrien, som er en av landets tyngste fastlandsindustrier. Vi vil gi mer midler til økt verdiskaping innenfor marin sektor, sånn at vi ikke bare blir en råvareeksportør, men at vi også har videreforedling av råvarene i Norge. Vi har en tung skogpakke sånn at vi skal bruke de ressursene vi har der, og de mulighetene den industrien gir. Vi vil innføre et ROT-fradrag. Det er en tung satsing.

Det er ikke sånn at vi ønsker en skattestimuli til mer oppussing til bolig, men for å styrke den seriøse delen av byggenæringen, sånn at vi får hvitvasket den næringen. Vi tror at vi på sikt vil tjene på det også skattemessig. Vi har en aktiv næringspolitikk, ikke en passiv næringspolitikk – en stor forskjell mellom den politikken regjeringen legger opp til, og den politikken vi legger opp til. Så synes vi det er skuffende at Fremskrittspartiet ikke får til en bedre samferdselssatsing med det dette budsjettet gir av muligheter. Det er 41 mrd. kr mer i dette budsjettet enn det som ble lagt fram da Senterpartiet satt i regjering i fjor. Allikevel er økningen i satsing på vei og samferdsel bare på 5 mrd. kr når vi hadde en økning på 6,3 mrd. kr. Derfor foreslår vi i vårt alternative budsjett 2,7 mrd. kr mer til samferdselstiltak både til vei, bane, bredbånd og havner – for det å bygge landet handler også om å bygge ut infrastruktur.

Det viktigste fordelingstiltaket i budsjettet er punkt nr. 1 å ha en helt annen skatteprofil enn det som ligger i regjeringens opplegg. Punkt nr. 2 er å ha en mye tyngre satsing på kommunal sektor. For med den skattesvikten vi nå ser i kommunene, kommer det til å bli mange velferdskutt til pleie, omsorg, skole og de yngste i året som kommer. Derfor vil vi gi 2,5 mrd. kr mer til kommunene enn foreslått fra regjeringen. De eldste og de yngste kan bli årets store budsjettapere. Det er kun et løfte som reelt har blitt prioritert av regjeringen, og det er Høyres løfte om store skattelettelser til noen få. De med over 2 mill. kr i inntekt har gjennom disse to årene fått 62 000 kr i skattelettelser.

Mens Fremskrittspartiets saker må ha blitt glemt, for fra å avskaffe bompenger er det nye slagordet smartere bompenger. Fra statlig finansiering av eldreomsorgen er det nå blitt en utredning av et forsøk på 20 mill. kr. Fra 45 mrd. kr mer årlig i transportplanen er det nå lavere satsing enn den rød-grønne regjeringen la opp til. Det er en stor skuffelse.

Jeg vil på vegne av Senterpartiet ta opp våre forslag.

Presidenten: Representanten Trygve Slagsvold Vedum har tatt opp de forslagene han refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Gunnar Gundersen (H): Vi har hørt en debatt der Arbeiderpartiets hovedinnlegg nærmest var kjemisk fritt for verdiskaping og omtale av hvordan vi skaper arbeidsplasser.

Senterpartiets leder var inne på det at vi er i en usikker situasjon, og Senterpartiet har brukt å stå for at man skal skape verdier før de fordeles, og at verdiskaping rundt omkring i hele landet er viktig. Da forundrer det meg at man ikke ser forbi Holmenkollen mot resten-retorikken, som debatten om formuesskatt preges av.

Senterpartiet reverserer det meste av formuesskattelettene til regjeringen, og gjør den til en ren skatt på norsk eierskap. Spørsmålet til Slagsvold Vedum er: Når mistet Senterpartiet troen på at det lokale eierskapet er viktig for verdiskaping rundt omkring i landet, og når fant de troen på at utenlandsk og statlig eierskap er så mye bedre for verdiskaping ute i hele Distrikts-Norge?

Trygve Slagsvold Vedum (Sp): Hvis en ser på Senterpartiets forslag, vil en se at det er mange skattegrep nettopp for å styrke norsk næringsliv og norsk innlandsindustri, så vi har prioritert annerledes enn det Høyre har gjort.

Høyre har egentlig gjort én prioritering, og det er lettelse i formuesskatt, mens vi har gjort mange målrettede prioriteringer, f.eks. at man fjerner gevinstbeskatningen ved salg av jord og skog, som vi tror kan være et klokt grep for å få økt omsetningen der, f.eks. at vi forbedrer avskrivningssatsen for industrien, som gjør at vi kan skape mer lønnsomhet i norsk fastlandsindustri, og f.eks. at vi bedrer avskrivningssatsen for transportsektoren, som et fylke som Hedmark er svært avhengig av, og som store deler av norsk fastlandsindustri er avhengig av.

Så vi har valgt en annen inngang og brukt skattelettene mye mer målrettet for å treffe ulike deler av næringslivet. Vi har ikke tro på at en så passiv inngang som regjeringen har valgt, er det som vil gi mest verdiskapning på sikt.

Tom E.B. Holte (FrP): Senterpartiet foreslår i sitt alternative budsjett en finansskatt som skal utgjøre 7 mrd. kr. på helårsårsbasis. Denne særskatten skal være på hele 20,5 pst. av arbeidsgivergrunnlaget og 5 pst. utover normal skatt på overskudd og lønn. På grunn av innretningen vil utenlandseide banker og finansforetak i stor grad slippe unna. De nye særnorske finansskattene skal komme på toppen av nye kapitalkrav. De norske sparebankene og finansnæringene vil ikke ha andre muligheter enn å sende regningen til sine kunder. Hvordan ser Senterpartiet for seg at den nye finansskatten skal kunne avhjelpe konkurranseevnen til norske banker og finansselskap – og ikke minst ungdom i etableringsfasen – ved høye rentekostnader?

Trygve Slagsvold Vedum (Sp): Dette er ikke en særnorsk debatt. Etter finanskrisen i 2008 har det vært en debatt i mange land om hvordan vi skal få bedre balanse mellom finanssektoren og andre deler av fastlandsøkonomien. Grunnen for at dette kom var at finanskriseutvalget kom med en anbefaling om at man burde skattlegge den delen av næringslivet hardere. For i dag har de et skattefritak på at de slipper moms, det er en stor subsidie av finansnæringa i dag på ca. 8 mrd. kr. Spørsmålet er: Er det den delen av næringslivet vi trenger å subsidiere mest? Vi i Senterpartiet mener ikke det, derfor har vi tatt inn den skattesubsidien, og gitt de skattelettene til andre deler av næringslivet, som gir konkret verdiskapning, for å få mer balanse i et lands økonomi.

Island har innført en finansskatt, Danmark har en finansskatt, til og med Sveits har jo en transaksjonsskatt, så det er mange land rundt i Europa som har ulike skattemodeller for finansnæringa. Jeg mener det er viktig at vi også tør å ta en debatt om det i Norge – når vi nå går inn i diskusjonen om Scheel-utvalget – og vi peker ut en retning her, og ser fram til videre debatt i Stortinget.

Rigmor Andersen Eide (KrF): Bondelagets leder sier følgende om budsjettet, og jeg siterer:

«For å nå Stortingets mål om et miljøvennlig, bærekraftig og fremtidsrettet landbruk, trenger vi kunnskap, løsninger og politiske virkemidler. Dette budsjettet gjør oss bedre i stand til dette.»

Sitat slutt. Er Senterpartiet enige i denne uttalelsen?

Trygve Slagsvold Vedum (Sp): Kristelig Folkeparti har fått gjennomslag for en satsing på tidlig innsats i skolen, og det man lærer på skolen er at man ikke skal si «sitat slutt» når setningen ikke er over. For setningen lyder som følger:

«Dette budsjettet gjør oss bedre i stand til det, enn det forslaget som ble presentert av regjeringspartiene.»

Det er sitatet. Det er litt viktig – når man kommer med den typen påstander – at man leser hele sitatet, ikke bare deler av sitatet. Jeg er helt enig i at det Kristelig Folkeparti fikk til, var bedre enn det regjeringen foreslo. Men vi kan jo ikke ha som ambisjon at det å reversere kutt er en satsing. For det var det Kristelig Folkeparti klarte: å reversere et kutt – det er jeg glad for – men det er ikke noen offensiv, ny satsing. Så senere når man leser sitater, må man være ordentlig og skikkelig, og lese hele, og få fram hva Bondelaget faktisk sa. Og de sa det var bra at Kristelig Folkeparti rettet opp de feil som regjeringen hadde gjort. Men som sentrumspartier, må vi ha større ambisjoner enn som så.

Terje Breivik (V): Sjølv om Senterpartiet har mange utgiftspostar som Venstre støttar, er det på inndekningssida til dels betydeleg avstand. Mellom anna vil Senterpartiet, som det akkurat er referert, innføra ei skatteskjerping for finansnæringa på 7 mrd. kr, kostnader som naturleg nok vil verta velta over på forbrukarane. Alle som tener meir enn 350 000 kr i året, får meir i skatt, og sist, men ikkje minst kuttar Senterpartiet 2,5 mrd. kr i EØS-kontingenten, eit kutt Senterpartiet nødvendigvis godt veit ikkje er mogleg å gjennomføra.

Ekstra spesielt vert det siste med tanke på at Senterpartiet også er det ivrigaste partiet i denne salen for å få innført eit nasjonalt tiggarforbod. Ei av grunngjevingane Senterpartiet brukar i så måte, er at ein heller skal hjelpa folk i dei landa dei kjem frå.

Spørsmålet er: Korleis heng det å hjelpa folk i dei landa dei kjem frå, saman med å kutta 2,5 mrd. kr i løyvingar som i all hovudsak går til dei same landa?

Trygve Slagsvold Vedum (Sp): Da jeg satt i regjering, fikk vi en revisjon av EØS-midlene av Riksrevisjonen, som så på effekten av EØS-midlene. Den påpekte at effekten når det gjelder sosial eller grafisk utjevning, var veldig usikker, og at det ikke var noe målrettet virkemiddel. I 2013 brukte man mindre enn den bevilgningen vi foreslår. Så det er reelt sett ikke noe kutt, men det er et kutt i forhold til det som foreslås, fordi det er blitt holdt tilbake midler de senere årene.

Så bør vi i Stortinget diskutere utviklingen med stadig økte EØS-midler. Det skal være en balansert avtale, der vi skal være med og finansiere de felles institusjonene, men nå har den blitt mer og mer et middel som brukes for å presse oss for mer midler hvert år. Før jul har EUs egne medlemsland kuttet i sine bevilgninger til EUs felles organer, og da er det urimelig at vi i Norge skal øke når alle andre land kutter.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.