Meny
Bli medlem

Syk sykehusprosess

Sist endret: 27.09.2020
5. juni er det to år siden helse- og omsorgsministerens vedtak om å avvikle akutt- og døgnfunksjoner ved Rjukan og Kragerø sykehus. To år etter er situasjonen alvorlig, skriver Kjersti Toppe.

 

 

Av Kjersti Toppes stortingsrepresentant og helsepolitisk talsperson i Senterpartiet

5. juni er det to år siden helse- og omsorgsministerens vedtak om å avvikle akutt- og døgnfunksjoner ved Rjukan og Kragerø sykehus. Vedtaket ble gjort ut av hensynet til kvalitet og pasientsikkerhet, het det seg. Det skulle sikre folk i hele Telemark et bedre pasienttilbud. Rjukan og Kragerø skulle fortsatt være lokalsykehus med dagbehandling og bredt poliklinisk tilbud. Skien skulle få nytt sengebygg med 150 moderne en- sengs rom innen 2017, og en ombygging av Nordfløyen. Sengekapasiteten ved Notodden skulle også økes. Det skulle sikres bedre kompetanse i akuttmottakene.
 
To år etter er situasjonen alvorlig. «Lokalsykehusene» i Rjukan og Kragerø er lagt ut for salg på det åpne markedet. Viljen til å desentralisere flere dagtilbud og poliklinikker er manglende. Det har ikke kommet noe nybygg i Skien, og Notodden har heller ikke fått ombyggingen som ble lovet i Utviklingsplanen. Fylkeslegen har gransket selve omleggingsprosessen, og konkluderte med at den har vært i strid med loven. Helseforetaket har ikke gjennomført risiko- og sårbarhetsvurderinger før omstillingen skjedde. Det var ikke vurdert risikoreduserende tiltak under omstillingen, og bruken av avvikssystemer har vært mangelfull.
 
På bakgrunn av bekymringsmeldinger fra tillitsvalgte har fylkeslegen gjennomført en systemrevisjon ved Sykehuset Telemark. Denne har avdekket et uforsvarlig høyt belegg, manglende styring med personalressurser, manglende bistand til personale ved stort arbeidspress og manglende oppfølging av pasienter. Arbeidstilsynet har påpekt det samme. Fylkeslegen setter nå uforsvarlig drift i sammenheng med 3 dødsfall som er skjedd. Fylkeslegens rapport er alvorlig. Men ledelsen i Sykehuset Telemark tar ikke inn over seg denne. De ser ikke sammenhengen mellom det høye pasientbelegget, omstillingsprosessen og flere uheldige hendelser som har gått ut over pasienttilbudet. Men de ansatte gjør. I Varden 4/6-16 forteller tillitsvalgte om sykepleiere som har det så hektisk på vakt at de ikke rekker å spise eller gå på do, noen gråter på vei hjem fra jobb.
 
Det er innlysende at flere pasienter, uten å sikre økt sengekapasitet, fører til trengsel på avdelingene. Et pasientbelegg langt over 90 prosent, som nå er realiteten i Telemark, vet vi fra forskning er en trussel for pasientsikkerheten og sees i sammenheng med økt dødsrisiko. Men så blir det hevdet at høyt pasientbelegg var et problem lenge før omstillingen på Rjukan og Kragerø skjedde. Om så er tilfelle, hvorfor sto dette da ikke omtalt med ett ord i Utviklingsplanen, som Høie selv godkjente? I planen ble det tvert om fremstilt som et problem, at sykehuskapasiteten i Telemark var alt for stor.
 
Regjeringens sykehuspolitikk har to grunnsteiner, sentralisering og privatisering. I Telemark leverer regjeringen på begge. Begge lokalsykehusene i Telemark er lagt ut på salg på Finn.no. De kan selges til kommunene, men til markedspris. Det var ikke nok å tappe kommunene for statlige arbeidsplasser og å avvikle døgn- og akuttsykehustilbudet. Kommunene skal også tappes for mest mulig penger om de ønsker å overta sykehusbygget for å drive helsetjenester til egen befolkning. Ved regjeringens omfattende konsesjon til privat sykehusdrift, er ringen sluttet.
 
At Stortingsrepresentanter fra Telemark finner seg i den manglende oppfølgingen av sykehusplanen og overfylte sykehusavdelinger, er uforståelig. At lokalpolitikere i en slik situasjon, kritiserer fylkeslegen for å drive tilsyn, er bare trist. Det blir ikke bedre sykehustilbud i Telemark av å angripe fylkeslegen, som gjør jobben med å avdekke uforsvarlige tjenester.
 
Å sikre forsvarlige sykehustilbud er et politisk ansvar. Det er helse- og omsorgsministeren, som selv vedtok sykehusplanen i foretaksmøtet, som sitter med dette ansvaret. Høie presiserte at omstillingen ble gjort ut av hensynet til kvalitet og pasientsikkerhet. Ut fra det, er prosessen og resultatet en skandale. Men Høie skygger unna og tar ikke situasjonen på alvor. Det er min erfaring etter gjentatte saker og spørsmål i Stortinget om situasjonen i Sykehuset Telemark. Senest i en interpellasjonsdebatt 1.juni. Nå må Høie sørge for nødvendige endringer i statens styrerepresentanter i Sykehuset Telemark. Regjeringen vil utvikle pasientenes helsetjeneste. Senterpartiet mener  at dette også må gjelde for Telemark.