Meny
Bli medlem

Sykehusstyring på ville veier

Sist endret: 27.09.2020
Helse- og omsorgsminister Høie sin plan om å legge ned akutt kirurgi ved halvparten av norske sykehus vil gi alvorlige konsekvenser for innbyggernes trygghet og hjelp ved akutt sykdom. I dag blir 2 av 3 pasienter som legges inn på sykehus, behandlet på lokalsykehusnivå. Bare tilstander som krever mer spesialisert behandling, blir behandlet på universitetssykehusene eller et annet, større sykehus. Dette samspillet og oppgavefordelingen fungerer godt i Norge, og gir god pasientbehandling, sier helsepolitisk talsperson Kjersti Toppe.

I sykehustalen tok likevel helse- og omsorgsminister Bent Høie til orde for at sykehus med akuttkirurgi bør ha 200 senger og ha 60- 80.000 innbyggere i sitt opptaksområde. Hans egen ekspertgruppe kom frem til at grensen bør være 100.000. Helseministeren har på spørsmål i Stortinget ikke fremskaffet en solid faglig begrunnelse for disse anbefalingene. Høies forslag innebærer at halvparten av sykehusene i Norge ikke skal ha akuttberedskap utover indremedisin. Det betyr at det er kun dersom tilstanden garantert ikke krever operative inngrep eller vurdering av kirurg, at du med Høies modell kan få hjelp på lokalsykehuset ditt.

Senterpartiet mener som Legeforeningen at akuttkirurgi er nødvendig for å beholde kvalitet i andre funksjoner, sikre et godt fagmiljø og god rekruttering. Pasientens diagnose er ikke gitt før innleggelse. Magesmerter kan både kreve indremedisinsk og kirurgisk kompetanse og vurdering, for å komme frem til riktig diagnose og behandling. Et sykehus må derfor ha både kirurger, indremedisinere og anestesileger, samt røntgen og laboratorietjenester, hele døgnet, for å sikre en god beredskap og kvalitet i helsehjelpen.

Regjeringen har uttalt at den skal bygge pasientenes helsetjeneste. Da er det viktig å vite at de små sykehusene i Norge jevnt over scorer svært høyt på pasienttilfredshet (PasOpp 2014).  Helsebarometeret 2015 viste at befolkningen setter nærhet til sykehus og lege høyest på prioriteringslista. Studier i USA viser at mindre sykehus gir mindre sykehusinfeksjoner og lavere dødelighet. I Europa dør 37.000 som følge av sykehusinfeksjoner årlig. Bare Island og Finland har lavere dødelighet etter kirurgiske operasjoner enn Norge, med sine mange små kirurgiske sykehus (Andersen, professor dr. med, VG 21.06.15).
Gjennomsnittlig beleggsprosent ved norske sykehus er over 90 prosent. De er altså så fulle at det er  en fare for pasientsikkerheten. En ny tysk undersøkelse viser nå at når pasientbelegget blir over 92,5 prosent, øker dødeligheten signifikant. Britiske helsemyndigheter har innført en forsvarlighetsgrense på 85 prosent for sine sykehus. Mitt forslag om å gjøre det samme i Norge, ble kritisert  av Høie, som spurte om sykehusene skal nekte pasienter akutthjelp (Aftenposten 18/8).  Men en helseminister burde forstå at dette handler om sykehusstyring, planlegging og ledelse, ikke om å nekte pasienter hjelp i døren.

Norge har allerede få sykehussenger, få innleggelser og kort liggetid på sykehus i forhold til andre OECD-land. I 1980 var det rundt 22 000 somatiske senger i norske sykehus. I dag er tallet mer enn halvert, til ca 10 800.   Bare Israel og Tyrkia har kortere liggetid enn Norge. At man i en slik situasjon diskuterer å legge ned halvparten av kirurgiske akuttmottak, på sykehus som Voss, Flekkefjord, Narvik, Kirkenes, Voss, Mo i Rana, Volda, Flekkefjord, Notodden, Namsos, Stord, Kristiansund, Kongsberg og Kongsvinger , er totalt uforståelig.

Sykehusdebatten er på ville veier. Pasientene forsvinner ikke, om akuttilbudet blir sentralisert. Hvert år legges tusenvis av pasienter på gangen i universitetssykehusene fordi avdelingene er fulle. Dersom Høie får flertall for å fjerne akuttkirurgi fra lokalsykehusene,  blir situasjonen uholdbar.