Meny
Bli medlem

Tale til fylkesordfører Terje Riis-Johansen på fylkestinget på Straand 9. des

Sist endret: 27.09.2020 #Telemark
Her er tala til fylkesordfører Terje Riis-Johansen på fylkestingets budsjettmøte på Straand Hotel. «Det e so rart med industrien. Den har lyft opp arbeidsfolkje frå den armoa dei levde i og på mange måtar skape eit kameratskap» Det var småbrukersønnen som var blitt industriarbeider på Tinfos Papirfabrik sine ord, gjengitt i Telemarks Historie. Såkornfond/CCS Drøyt 100 år seinere; den 3. januar arrangerte vi nyttårsmøte på Skagerak Arena. Deltagere var sentrale personer fra politikk, nærings- og organisasjonsliv i Telemark. På dette møtet var vi - som småbrukersønnen - opptatt av fremskritt og samhold. Vi satt oss to mål for 2014. 1. Vi ville ha et såkornfond til vår del av landet. 2. Vi ville ha Telemark som knutepunkt for landets CCS-jobbing. Stortingets beslutning om å sette av penger til 2 nye såkornfond er en stor seier for oss.

 

For et samlet – og tverrpolitisk – Telemark,

her representert ved noen av dem.

Vi er ikke i mål.

Jobben er ikke avsluttet.

For fortsatt står kampen om hvor fondene skal plasseres.

Men vi vet at Agder og Telemark var godt med i konkurransen sist.

Vi skal nå helt frem denne gang.

Vi skal få et såkornfond til Agder og Telemark!

Telemark kan

Prosessen rundt såkornfondene er viktig i seg selv.

Fordi den viser at vi kan.

Ja, at vi faktisk er gode i Telemark – når vi følger den uskrevne boka:

Med tittelen; «Veien til suksess»

• Kapittel 1 handler om å ha et klart mål.

• Kapittel 2 går på å ha en strategi for jobbingen. Hva skal vi gjøre og hvem skal gjøre jobben.

• Kapittel 3 handler om faktisk å gjøre det!

I arbeidet med såkornfondet har vi gjort dette - - - - og vi har lykkes.

Det skal vi gjøre mer av!

Jobb nr 1: flere bedrifter og flere arbeidsplasser.

Men såkornfond er selvsagt aller viktigst i seg selv.

Fordi det handler om det Telemark mer enn noe annet trenger:

• Arbeidsplasser.

Utfordringene i fylket vårt er mange.

Men behovet for fremtidsrettede, attraktive arbeidsplasser er sak nr 1!

Jobb nr 1!

Vi kan med stolthet si at vi har taklet omstillinger som knapt noe annet sted i Norge har opplevd.

Vi kan med stolthet si at vi har krummet nakken når vi har fått en ny trøkk

etter nok en gang å ha trudd at vi var ferdige med de store nedleggelsene.

• som kom med Magnesiumen på Herøya i 2002

• som kom med Union i 2006

• og som kom med REC for 2 år siden.

Tilsammen 1.000 mennesker i REC og leverandørselskapet Sic mistet jobbene sine på Herøya med nedleggelsen

Og hver arbeidsplass i næringsparken på Herøya skaper om lag seks andre arbeidsplasser.

Fortsatt preger REC-nedleggelsen mange familiers liv.

Fortsatt sliter bedrifter i Telemark som følge av dette.

Og det er ikke tvil om at mange statistikker ville sett bedre ut.

Uten denne smellen.

For eksempel vurderer NHO i deres kommune-NM for 2014 alle landets kommuner og regioner:

Av landets 18 fylker kommer Telemark på 18. plass.

Som NHO-direktør Nikolai Boye så riktig påpeker:

Dette er alarmerende fordi Telemark har store muligheter for vekst.

En vekstmulighet vi må klare å forløse og forsterke raskt!

I den samme rapporten er Grenlandsregionen rangert som nummer 34 av landets 79 regioner. Det er svakere plassering enn i 2008 (27), men bedre enn i 2012 (47).

Forhåpentligvis er det et signal om at Grenland er i ferd med å reise seg etter nedleggelsen av REC i 2012.

Det vil merkes i hele Telemark.

Ledighet

Isolert sett er ikke arbeidsledigheten i Telemark fryktelig høy.

Den er på 3,2 prosent - mot 2,6 på landsbasis.

En Hjartdøl vel på plass i sitt feriehus i Spania vil fort oppleve en ledighet som er 7 til8 ganger så høy i sitt nabolag der nede – som hjemme!

Det er et viktig perspektiv å ha med seg.

Likevel – det er ti år siden sist ledigheten i Telemark var like høy som i dag.

Ved utgangen av november var det registrert 2816 helt ledige i Telemark.

Men gode fylkesting; Alt henger sammen med alt!

Jeg mener at det vi har sett etter den siste store smellen, på tross av disse statistikkene er både:

- et omstillingsdyktig Telemark

- et optimistisk Telemark.

- et Telemark i utvikling.

Vi fikk oss nok en trøkk. Men vi er i gang igjen.

Dét viser en lang rekke eksempler:

2

Yara, Ineos mfl.

Yara i Porsgrunn er et slikt eksempel. En bedrift som er best i verden på det de holder på med.

Og som vil mer – på Herøya!

Nyheten om at Yara vil investere 2,25 mrd kroner på Herøya er av årets store og gledelige.

Det er mye penger.

Mange arbeidsplasser.

Mye verdiskapning.

Og en bekreftelse på at Herøya er et av de beste stedene i verden for å utvikle –

og å drive - industri.

På samme sted vurderer Silmag å starte opp Magnesium produksjon.

De vil sette en ny global standard for miljøvennlig produksjon.

Med ren norsk kraft.

Norske miljøkrav.

Ny teknologi.

Og ikke minst; med kompetent arbeidskraft fra Industrifylket Telemark.

Telemark har støttet Silmag.

Telemark håper virkelig at Silmag lykkes.

Det vil ytterligere bidra til å utvikle industristedet Herøya.

Og industrifylket Telemark

På den andre siden av Frierfjorden utvikles også industrien.

Med INEOS i førersetet.

Og med Pipelife, ØPD Group og Norner i bra driv.

Vi har også tatt initiativ ovenfor Bamble kommune om utvikling av Frier Vest.

Et av få områder i regionen som har kapasitet til å ta imot større bedrifter og plasskrevende industri!

Når en ser dette sammen med blant annet Statoil, BIS og Eramet sin virksomhet; så er det ingen tvil:

Det skjer mye bra industriutvikling.

Vi har et bra utgangspunkt for endelig å ta skrittet ut av skyggen fra 80-tallet.

Små og store bedrifter/næringshager

Men skal vi lykkes med utviklingen av Telemark kreves mer enn store industribedrifter.

Vi må få til utvikling i hele Telemark

Fra de små – til de store!

Og de er små. De bedriftene som befinner seg i næringshagen i Kviteseid.

• Som NC Spectrum som leverer nettverksovervåking

• Som Sync AS som driver med videodelingsverktøy

• Som Novelda som utvikler sensorteknologi.

Og i næringshagen i Fyresdal:

• Med Internettselskapet, Ravn Webveveriet

• Med velkjente Telemark Lys

• Og med naturforvaltningsbedriftenFaun

Hver for seg små arbeidsplasser - men summen av arbeidsplasser som nå er etablert innenfor disse næringshagene er alt annet enn liten.

3

43 arbeidsplasser er nå på plass i Kviteseid

41 arbeidsplasser i Fyresdal.

For to kommuner med samlet 3784 innbyggere er dette stort!

Det snakkes allerede om mulige utvidelser.

Det er flott!

Tarjei Skålid

Tarjei Skålid er en av de som har etablert seg i næringshagen i Fyresdal.

Han jobber for Panalpina – et stort internasjonalt firma som jobber med logistikk innen skipslast.

Skålid jobbet og bodde i Kristiansand i mange år, men bestemte seg for å bygge hus og flytte hjem til Fyresdal med familien.

Han tok derfor med seg jobben og etablerte kontor i næringshagen.

Det er et eksempel på hva man kan få til i distriktene når man legger til rette med fasiliteter, teknologi og vilkår - i et attraktivt miljø.

Næringshager virker!

Dette viser at Næringshager virker.

Og at distriktspolitikk virker.

De pengene storsamfunnet her investerer får vi tilbake mange ganger.

• Jeg mener næringshager representerer fremtidens distriktspolitikk.

• Jeg mener vi bør etablere flere næringshager i Telemark.

• Jeg mener Telemark fylkeskommune skal prioritere å støtte slike etableringer.

• Jeg mener vi vil se mer attraktive bygdesamfunn som følge av dette.

Hvis vi klarer å bli best på næringshager – så kommer vi og til å bli et fylke som unge mennesker ønsker å flytte til!

Gledelig er det da å få følgende attest fra Halfdan Haugan, daglig leder i Fyresdal Næringshage.

Jeg siterer:

«Uten engasjementet fra kommunen og fylkeskommunen hadde vi aldri greid å få næringshagen og miljøet her på plass. Her har det offentlige gått foran som fasilitator – og næringslivet har fulgt etter. Nå er 4,5 prosent av den yrkesaktive befolkningen i Fyresdal på plass i næringshagen. Det høres lite ut – men er faktisk råbra. Her er det snakk om stor samfunnsøkonomisk avkastning på innskutt kapital!»

Godt sagt!

Og ferden rundt i fylket vårt viser mange og gode historier:

Som på Notodden hvor subseamiljøet rundt Telemark Teknologipark vokser videre.

Planene om ekspansjon til Seljord er i utvikling.

Da er det flott å se at en av Telemarks største private investorer nå også går inn med penger. Det styrker Notodden-miljøet.

Og ekstra gledelig er det fordi mangel på privat kapital svært ofte er en utfordring når gode prosjekter skal bli enda bedre.

Google

For å skape vekst i hele fylket må vi tørre å tenke – og handle – utradisjonelt.

Enten de er små eller store:

Mange bedrifter – også i Telemark – har mye å hente på å synliggjøre seg selv og kompetansen de besitter.

4

Som første fylkeskommune i landet har vi derfor

- sammen med Innovasjon Norge i Telemark –

inngått et samarbeid med Google Norge.

Prosjektet har fått navnet Telemark Online - og har et klart mål:

Skape vekst via synlighet.

Digital synlighet.

Med på laget har vi fått en tilnærmet samlet IT- og webnæring i Telemark som lokale partnere.

Med støtte fra Google skal disse partnerne gi næringslivet i fylket et omfattende og skreddersydd kurs- og veiledningsprogram,

I høst har en småskala pilot blitt gjennomført – med stor suksess.

Samtlige deltakere opplevde å ha økt sin kompetanse på bruk av digitale verktøy.

Samtlige deltakere gjorde grep for å øke sin digitale synlighet

I januar rulles dette prosjektet ut i hele fylket.

Interessen er mildt sagt stor.

I talende stund har 113 Telemarksbedrifter meldt seg på.

Bedrifter og virksomheter fra alle regioner i Telemark

Større virksomheter

• fra Bilfinger til Norner og Bø Sommarland

til mindre virksomheter

• som Jernvare Drangedal AS,

• som Gullsmed Sando i Tinn,

• og Wesselgården Kunst og Mat i Kragerø

Vi gleder oss til å følge prosjektet inn i hovedfasen

Og vi gleder oss til å se resultatene!

Se til Vestfjorddalen – igjen!

Men gode fylkesting, nok en gang bør industrifylket Telemark vende blikket mot Vestfjordalen og Rjukan.

For der opplever vi nå at den lokale kompetansen gir grunnlag for nok et fantastisk industri-eventyr.

Et industrieventyr hvor det de neste årene skal investeres mellom 10 og 14 mrd. kroner.

Det er den nesten uvirkelige sluttsummen når Smevig-gruppen har investert sine 900 millioner i det nye store datasenteret, og leietakerne har gjort sine investeringer inne i bygget.

DNB er allerede i gang. De flyttet inn i mai.

Neste byggetrinn kommer på våren neste år.

Hvilke tilleggseffekter dette vil ha for det lokale næringslivet er det lett å se for seg.

I denne bransjen regner man med at hver arbeidsplass på innsiden av datasentrene skaper 10 øvrige arbeidsplasser.

Og datasenter og datalagring er ikke akkurat noen solnedgangsnæring.

- Mengdene data som skal lagres er

5000 EXABYTES i 2014.

Det forventes videre 9000 i 2016

Og 40 000 i 2020.

For ordens skyld. 1 exabyte tilsvarer 1 milliard gigabytes.

Med andre ord: Dette er svære greier!

5

I tillegg har Rjukan den rette årstemperaturen.

- Den råeste strømsikkerheten- og kapasiteten.

- Verdens største regulerte område for datasentrene.

- Og muligheter for lokalisering både i og utenfor fjellet.

Det er all grunn til å tru på et nytt industrieventyr på Rjukan. Drøyt 100 år etter Norsk Hydros kraft- og industriutbygging begynte i 1907.

Nye fjøs- nye tider!

Et eventyr - dog i noe mindre målestokk - vil nok også Heidi og John Lundsett si det er når de

etter års planlegging i slutten av november

kunne se den første kua forsvinne inn i melkeroboten.

Heidi og John representerer den nye generasjonen bønder i fylket vårt.

Som bygger stort.

Som bygger moderne.

Et annet nytt fjøs - i Flatdal - står ikke noe tilbake hva gjelder nettopp størrelse og teknologi.

Med 15 millioner investert der,

opplevde vi altså i november at to fjøs på til sammen nær 25 millioner kroner ble åpnet.

Det gir muligheter for både

• bønder

• matproduksjon

• kulturlandskap

• og bygdeutvikling i Telemark.

Men det gir óg et stort ansvar til sentrale myndigheter for å sikre forutsigbarhet og langsiktighet.

Hvis ikke kan arbeidsdagene for Heidi og John i Skien bli for lange og for harde!

Landbruksmeldingen som fylkestinget tidligere har vedtatt

tar opp i seg nettopp dette:

- et Telemarkslandbruk i endring.

• Med nye store fjøs.

• Med landets i snitt største grisebesetninger.

• Med landets beste fruktområde.

Fremover skal vi satse ekstra på våre naturgitte fortrinn.

Som gras og utmarksfylke.

Vi skal øke produksjonen av storfekjøtt.

Vi skal øke produksjonen av sauekjøtt.

Med smaken av Telemark.

Reiseliv/Gautefall

På Gautefall blir det i disse dager åpnet en ny skiheis

til 35 millioner kroner.

Det må kalles en storsatsing.

6

Jeg blir rett og slett glad når jeg hører en engasjert eier på NRK sin morgensending

fortelle om hvilke muligheter han ser i å utvikle Gautefall som reiselivssted de neste årene.

Det er bra for Telemark.

Mange innen reiselivsbransjen i Telemark bør tjene mer penger.

Lønnsomheten varierer – og er i mange tilfeller for lav.

Men på tross av det; så gjøres grep som det vi ser på Gautefall.

Det er imponerende!

Men selv om vi har Norges beste reiselivsprodukt.

Så tar det ikke av.

• Trafikken på kanalen er for lav. o Med bookingproblemer som vi nå bare MÅ få løst.

• Mange av hotellene har et alt for lavt belegg.

• Museene våre sliter i mange tilfeller med å nå ut til publikum.

• Og sommersesongen er generelt for lite utnyttet o med unntak av i Bamble og Kragerø.

?

Jeg mener på tross av dette at reiselivsnæringen i fylket vårt er på rett vei.

Vinterdestinasjonene samarbeider mer enn før.

Det er flott å se at det i forrige uke ble presentert solide veksttall

-hvor næringen selv viser til det forsterkede samarbeidet som hovedforklaringen.

Jeg oppfatter óg at det generelt er økt vilje til samarbeid gjennom overbygningen Visit Telemark.

Det er nødvendig og bra!

Næringsarbeidet må intensiveres!

Men vi må gjøre mer:

For å få flere bedrifter og arbeidsplasser i Telemark må vi:

• Jobbe hardere.

• Smartere.

• Bedre.

• Vi må rett og slett stå enda tidligere opp om morran!

Innovasjon Norge jobber daglig inn mot den enkelte bedrift i fylket vårt.

Telemark fylkeskommune er tilrettelegger og planansvarlig

- i tillegg til at vi har noe penger til mer direkte tiltak.

Så langt er ansvarsdelingen grei.

Det mener jeg den óg er med Invest in Telemark

som skal selge Telemark.

Men når vi legger til

• Vekst i Grenland,

• Midt-Telemark Næringsutvikling

• Vest-Telemark Næringsutvikling

• Rjukan Næringsutvikling

• Notodden Utvikling

• IndustriClusteret Grenland

?

7

• Herøya Næringspark

• Herøya Industripark

• Energi og Miljøkapital AS

• og ikke minst vårt eget Telemark Utviklingsfond,

så er det ikke tvil om at vi er mange som jobber mot samme mål.

Jeg mener vi må samordne næringsarbeidet bedre.

-for å få flere bedriftsetableringer i Telemark!

Jeg har derfor – sammen med NHO- invitert alle disse aktørene, næringslivet, ordførerne med flere, til et møte om et bedre og mer målrettet næringsarbeid i fylket.

Målet må være:

• Nulltoleranse for dobbeltarbeid.

• Nulltoleranse for ulikt budskap.

Samtidig mener jeg vår regionale plan for nyskapning og næringsutvikling skal være et verktøy som oftere blir brukt.

- Her har hele Telemark vært med på å legge planer for utviklingen.

- Hvis et samlet Telemark følger opp dette - så bør måloppnåelsen bli høy.

Arbeidstittelen på dette samordningsprosjektet er foreløpig «Telemark Fagforum».

Om vi ender der er verken sikkert eller viktig.

Et næringsarbeid i toppform derimot – det er viktig.

USA

Fylkesutvalget var i september på studietur til USA.

Nettopp næring sto der øverst på sakslista.

• Vi så hvordan en nabokommune til Minneapolis, Apple Valley, o Hadde jobbet med å etablere en grønn kommune

o Som grunnlag for sin attraktivitet som bosted

o For både bedrifter og folk.

• Vi så hvordan o Ambassade

o Konsulat

o Og handelskammer ? arbeidet og tenkte i sin streben etter å utvikle næringssamarbeidet mellom Norge og USA.

?

•Og vi så hvilken interesse det er for Norge,

særlig i Midtvesten.

Under dette besøket ble Telemark Trade Office åpnet i Minot.

Invest in Telemark.

Prosjektet Invest in Telemark er en del av et langsiktig arbeid med sikte på å synliggjøre Telemarks fortrinn for mulige investorer og enkeltbedrifter.

Internasjonalt, nasjonalt og i fylket.

For å få konkrete bedriftsetableringer på plass.

Invest in Telemark har også lagt opp til en besøksrunde rundt i fylkets kommuner hvor bl.a. Sauherad, Nome, Kragerø og Porsgrunn har blitt besøkt nå i høst.

Erfaringen fra dette arbeidet så langt er at det er en krevende og utfordrende jobb.

Fallende oljepriser og stagnasjon i mange land rundt oss vil ikke gjøre det lettere.

8

Telemark har åpenbart heller ikke ligget fremst i tenkingen hos tilstrekkelig mange som et mulig lokaliseringssted. Derfor er det ekstra viktig at vi står på for «å selge fylket» ovenfor blant annet:

•Norske og internasjonale selskaper i den hensikt å få til konkret etablering i Telemark

•Private Equity-fond

•Rådgivere

•Og investorer

En viktig del av det her arbeidet er å gjøre Telemark attraktiv for nye statlige virksomheter.

Såkornfond har jeg nevnt.

Jeg vil og trekke frem to nye statlige selskaper vi nå ser på muligheten for å få lagt til Telemark:

- 1. Det statlige veiselskapet vi vet er under utredning og etablering

- 2. Et nytt statlig selskap rundt Skatteklagenemndas sekretariat Vi ser hva etableringen av Pasientreiser har medført. I dag jobber det 80 ansatte i dette statlige selskapet som håndterer pasientreiser i hele landet – på Nenset i Skien.

Det er mitt mål å få til flere slike etableringer.

Selv om prosessene er krevende og utfallet usikkert

Mener jeg dette er viktig arbeid.

Hvor vi skal planlegge - og arbeide - for å vinne!

ONS

Vår deltagelse på Oljemessa i Stavanger - ONS - i august er en del av den samme tenkingen:

•Vi må ut

•Vi må opp

•Og vi må synes!

Jeg mener deltagelsen på ONS ble en kjempesuksess.

•Ved at fylkeskommunen tok ansvar for en fellesstand ble det lettere for de mindre bedriftene å synliggjøre seg.

•Ved å være tilstede på oljemessa ble Telemark som region synlig innenfor Norges største næring.

•Ved å være sammen ONS ble Telemarks-laget bygd sterkere.

•Og vi klarte – i Vågen – å skape en møteplass – også langt utover åpningstidene på messa.

Telemark vil noe med næringslivet!

Summen av dette er et fylke som vil noe.

Vil noe med næringslivet.

Vil noe for næringslivet.

NHO og LO bidrar solid i samme retning.

Det gjør enkeltbedrifter.

Det gjør de regionale næringsselskapene.

Det gjør Telemark Offshore – og mange andre.

9

Telemarks historie.

Gode fylkesting!

Jeg startet dagen med å sitere fra Telemarks Historie.

Det er det god grunn til.

Vi har en stolt historie.

Og vi skal være stolt av måten historien nå er samlet på.

16. oktober fikk jeg på vegne av Telemark fylkeskommune overlevert resultatet av fire års arbeid.

Det var rigget til fest på Ælvespeilet i Porsgrunn.

Og fest ble det.

Dette er et samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Telemark og Telemark fylkeskommune

•Mesteparten av de 11,5 millioner kronene som dette kostet er betalt av oss.

•Mesteparten av arbeidet er gjort av fagfolk med ulik tilknytning til høgskolen.

Jeg er overbevist om at dette er vel anvendte penger.

Fordi en bevissthet rundt egen historie gir er det beste grunnlaget for å utvikle seg videre.

Og vår historie handler om endring:

•Fra brynesteinen i Eidsborg

•Via et modernisert jordbruk.

•Og en formidabel utvandring til Amerika.

•Til et industriarbeidersamfunn.

•Og til dagens informasjonssamfunn.

TV-serie!

Nå skal vi også få gleden av å få se en del av vår stolte historie i TV-format.

De av oss som så forfilmen til dette på telemarkskvelden i Oslo 13. november

har allerede begynt å glede oss til 4. januar.

Fem kvelder på NRK med «Kampen om tungtvannet» blir forhåpentligvis både spennende

og oppbyggelig!

HiT

Samarbeidet mellom høgskolen og fylkeskommunen om Telemarks Historie viser hvor viktig høgskolen er for oss.

Og at den har blitt enda viktigere enn før.

Fordi den de siste årene i stadig større grad har involvert seg i det som skjer utenfor egen campus.

En høgskole som bryr seg om omgivelsene vil samtidig oppleve at omgivelsene bryr seg om den.

- Slik er tilfellet i Telemark nå.

- Ikke minst i arbeidet med å bli universitet.

For det er ingen tvil om at det bør være målet:

Universitetsstatus vil løfte høgskolen.

Det vil øke skolens attraktivitet.

Det vil og løfte Telemarks attraktivitet.

Et skritt på veien mot universitetsstatus er å finne rett partner.

Det har tatt litt tid.

Jeg har med forbauselse fulgt prosessen mellom høgskolen i Telemark og Universitetet i Agder.

En prosess som har pågått lenge,

hvor mye energi har blitt brukt,

10

og hvor nok de fleste i utgangspunktet oppfattet en form for gjensidighet mellom aktørene.

Jeg mener og det i tillegg vært jobbet godt både på fylkesutvalgs- og ordførernivå for å se på mulighetene mellom disse tre fylkene – og to institusjonene.

Men likevel; for å si det kort og brutalt;

Etter å ha sett, hørt og ikke minst lest en del av det som ble sagt fra sentrale aktører i Agder i denne prosessen,

er jeg glad det ikke ble noen fusjon.

Slik dette utviklet seg så vi at det var en grunnleggende mangel på tillit fra viktige deler av Agdermiljøet.

Tillit til HiT sitt faglige nivå.

Det ville gitt en svært dårlig start som et felles universitet.

Jeg er helt sikker på at jeg har et samlet fylkesting med meg

når jeg nå ønsker rektor Kristian Bogen og hans styre

all mulig lykke til på veien

med å se på et forsterket samarbeid med Høgskolen i Vestfold og Buskerud.

Vi ønsker et universitet i Telemark.

Vi ønsker et samarbeid med Vestfold og Buskerud.

Utdanningsløpet!

Høgskolen i Telemark er en del av en helhetlig utdanningskjede i vårt fylke.

Kommuner, fylkeskommune og stat deler på ansvaret for å gi barn – og etter hvert unge og voksne – en utdanning som gir et godt grunnlag for å bidra til verdiskapningen i landet vårt.

Og veldig mye bra gjøres innenfor denne kjeden.

Jeg har selv tre tenåringer i huset.

Det har jo sine utfordringer.

Men jeg konstaterer at det å være far til skoleelever i ungdomsskole og videregående skole i det alt vesentlige er en positiv og hyggelig opplevelse.

•Mine barn har flinke lærere.

•De lærer åpenbart mer enn hva jeg gjorde for 30 år siden.

•De bruker presentasjoner, fremføringer og innleveringer på en helt annen

og mye mer dynamisk måte enn tidligere.

•Og miljøet, slik jeg opplever det som far, er bra.

Så er svogerforskning av begrenset verdi.

Vi må se på statistikk og gjennomsnittstall.

Men mitt utgangspunkt er;

•Det gjøres veldig mye godt arbeid i Telemarksskolen.

•Vi har flotte lærere som vil noe på vegne av våre barn.

•Det er mange gode læringsmiljøer rundt om i fylket vårt.

?

11

Årets høst har gitt noen ekstra utfordringer Telemarksskolen.

•Søve og Lunde har blitt én skole.

•Bamble og Croftholmen det samme.

•Seljord vgs. har blitt en del av Vest-Telemark vidaregåande skule

Jeg har stor forståelse for at det tar noe tid å få nye samarbeid til å fungere optimalt.

Og at det tar litt tid før en får ut alle tiltenkte effekter.

Men jeg håper – og forventer - samtidig at engasjementet for å få det til er stort.

Da blir dette bra.

De største endringene innenfor skolesektoren i Telemark de neste årene vil imidlertid finne sted i Skien.

Vi har brukt mye tid på å komme dit vi nå er:

Oppstart på byggeprosess av ny Skien videregående skole.

Fylkestinget vedtok en ambisiøs prosess for dette byggeprosjektet.

Og; det er en selvfølge at lista ble lagt helt på topp

Hva gjelder nulltoleranse for

- svart arbeid

- sosial dumping

- og uklare ansettelsesforhold.

Flott samarbeid for øvrig med både LO og NHO om dette.

Vårt valg om av anskaffelsesmodell

er både visjonært og spennende.

Fylkestingets mål er å sørge for en byggeprosess uten uklarheter og unødvendig stopp.

Slikt skal være ryddet av veien før gravemaskinene er på plass.

Og det skal gi oss en kvalitetsskole som skal tjene både elever, eier og ansatte

I lang lang tid fremover.

Kvalitet!

Skolebygg og organisering av skolene er og blir imidlertid kun virkemidler.

Viktig nok; ja, en forutsetning; men aldri noe mer.

Kvaliteten på undervisningen er det vi skal måles på.

Og der går det rett vei – gode fylkesting.

•Vi har satt oss mål om å få flere ungdommer gjennom vårt skoleløp o Det gjør vi.

•Vi har satt oss mål om økt kvalitet i undervisningen. o Det får vi.

•Vi har ønsket oss flere landslinjer. o Det får vi.

•Vi har satt oss som mål og styrke arbeidet mot rus. o Det gjør vi.

•Som vi har fått på plass et eget kvalifiseringsprogram som omfatter alle elever som ikke formidles til læreplass.

•Og fått på plass et felles reglement for fraværshandtering.

?

12

Frafall!

Mer konkret ser vi at gjennomføringsprosenten har økt med 2%-poeng.

71 prosent er fortsatt for lavt:

- Selv om inngangskarakterene til videregående skole i Telemark fortsatt er lavere enn landet for øvrig.

- Og vi har en høyere andel elever på yrkesfag, hvor frafallet historisk sett har vært høyest.

Men økningen i gjennomføring i Telemark er høyere enn landsgjennomsnittet.

Det er både hyggelig og viktig.

Og et godt grunnlag for de videre arbeidet.

IKT i undervisningen

For å sikre god og relevant utdanning må vi følge med i tiden.

Telemark fylkeskommune er ambisiøse på vegne av alle elever.

Vi har en visjon.

En visjon om å gi elevene våre økt læringsutbytte ved at lærere bruker digitale læremidler og verktøy på en aktiv og innovativ måte.

Det er store ord – og vi er i full gang med å realisere visjonen.

Vi har lærere som er blant pionerne i Norge på såkalt omvendt undervisning.

Ja, en av lærerne våre, Tom Jarle Christiansen fra Bamble videregående skole, har faktisk over 150 000 YouTube-treff på sine matematikkvideoer.

Men vi gjør mer:

- Vi har etablert Nettskolen Telemark, hvor elever fra hele fylket kan følge undervisningen i digitale klasserom.

- Vi er aktive og sentrale bidragsytere i NDLA, Norsk digital læringsarena. o Her tilbys åpne, digitale læringsressurser for stadig flere fag i videregående opplæring.

?

Dette gir oss fremover også muligheten til å gi et enda bedre undervisningstilbud – nært den enkelte elev.

Hvor 17-åringen på Dalen kan følge biologiundervisningen på Skien videregående skole via nettet 5 timer i uka og for øvrig være en del av sin klasse på Vest-Telemark videregående skole

Hvor deler av matematikk-klassen på Rjukan kan følge mattetimene i Bamble, fordi det er tilpasset deres behov når de skal videre til NTNU.

Muligheten til digital tilstedeværelse i undervisningen gir fantastiske muligheter til å forbedre undervisningen i Telemark. La oss gripe dem!

La oss bli best på kvalitetsundervisning – der eleven bor!

Vi har kommet langt i bruke digitale verktøy i all undervisning på skolene våre-

Jeg mener vi nå må tenke neste skritt. Den bokløse skolen.

I løpet av neste fylkestingsperiode bør bøkene være ute av Telemarks-skolene. Da bør vi ha tatt et nytt digitalt skritt fremover.

For å gjøre undervisningen bedre.

Fordi vi ser de mulighetene det gir.

Cupfinale!

Lørdagen før cupfinalen kom jeg til Kontraskjæret i Oslo ca. kl. 19.30.

Det er lenge siden jeg har sett så mange glade telemarkinger.

13

Finalen gikk ikke som vi hadde håpet.

Men selv for en over snittet fotballinteressert fyr som meg;

Var gleden over å se entusiasmen og stoltheten

så stor

at jeg dro hjem fra Oslo søndag med en god følelse

– selv med cupfinaletap.

For det er jo nettopp det her idrett handler om:

- Glade idrettsutøvere

- Glade supportere

- Og i vårt tilfelle; stolte telemarkinger

Ingen idretts- eller kulturaktivitet skaper tilnærmelsesvis det samme engasjementet som fotball.

Over 140.000 tilskuere inne på Skagerak Arena i år sier sitt om akkurat det.

For Telemark er det viktig å utnytte de mulighetene dette gir.

- Både som møteplass

- Som inspirasjon i vårt folkehelsearbeid

- Til å utvikle breddeidretten i fylket videre

- Til å utvikle merkevaren Telemark

Ikke noe skaper mer suksess – enn suksess.

Folkehelse!

Telemark fylkeskommune er også gode på folkehelse.

Vi er óg gode på å få ulike deler av idrett og frivillighet til å trekke i samme retning.

Det å koble topp og bredde er et slikt viktig tiltak.

Og topprestasjonen i 2014 sto vår kombinert-stjerne for:

Den 20. februar gikk Magnus Krog inn til kombinert gull i Sotsji.

En fantastisk prestasjon!

Frivillig sektor!

Men óg innenfor breddeidrett og i det frivillige Telemark leveres det topp prestasjoner i 2014.

Selv fikk jeg oppleve det ved mange ulike anledninger;

Som for eksempel på Gaustatoppen tidligere i høst.

Dagen før ankomsten av årets første snø, var om lag 3000 mennesker samlet på Telemarks tak for å hylle Nord-Europas fineste fjell.

Vi diskuterte da ikke hvem skal eie fjellet i fremtiden,

men hyllet sherpaene som lager steintrapper - også der!

Og; vi hyllet friluftslivet og frivilligheten i seg selv.

Jeg lar dette bildet stå som min – og vår – takk

til den jobben som tusenvis av frivillige gjør rundt i hele fylket vårt – hver dag.

Dere gjør Telemark til et bedre sted å bo.

Møteplassene!

Gaustatoppen er en friluftslivets møteplass.

Og møteplasser har vi tidligere hatt for få av på andre arenaer i Telemark.

•Jeg tror på at folk møtes.

•Jeg tror det kommer gode ideer ut av å møtes.

?

14

•Jeg tror det kommer nye bedrifter ut av å møtes.

•Jeg tror det kommer vennskap og glede ut av å møtes.

Det er de daglige uformelle møteplassene som er de viktigste.

Når direktøren har kastet slipset, tatt på joggebuksa og dirigerer barnekoret så er vi der.

Men vi har og et ansvar for å sørge for at det offentlige Telemark møtes.

For å lansere nok dårlige ideer – til at vi sammen finner de gode ideene – og løsningene.

Jeg mener vi i 2014 har kommet et godt stykke videre i dette arbeidet;

Telemarkskvelden i Oslo har vi funnet en bra form på.

Den bør bli et årlig møtested mellom telemarkinger – i Telemark – og i Oslo.

Nyttårsmøtet har vi bare forsøkt en gang.

Jeg har tro på konseptet.

At vi starter året sammen.

Diskuterer strategier og blir enige om hva som er det aller viktigste å jobbe sammen for.

«Fotavtrykk Telemark» - og kulturkvelden med prisutdelinger - har vi foreløpig også begrenset erfaring med.

Årets konferanse ble veldig bra.

I 2015 forflytter vi oss til Notodden – i et forsøk på å skape engasjement i hele fylket.

I år brukte vi også konferansen som en møteplass inn mot Agderfylkene ved å invitere fylkesutvalgene derfra.

Neste år gjør vi tilsvarende ovenfor Buskerud og Vestfold.

Så skal vi evaluere ressursbruk og resultater etter årets konferanse.

Men vi etablerer ikke bare møteplasser i eget fylke.

Med Telemark Trade Office i Minot har vi tatt et stort skritt.

Vi har ambisjoner om å være møteplassen mellom Telemark og Midtvesten.

Mellom politikk og næring.

Epostene som fylkesordføreren så langt har mottatt tyder på stort engasjement og konstruktiv jobbing der borte.

Jeg håper virkelig at bedriftene som – sammen med oss – har satset egne penger på dette om noen år sier seg mer enn fornøyd med resultatet.

Summen av dette er et grunnlag for et mer organisert og samlet Telemark.

Så skal vi være kritiske til hvordan vi bruker egen og andres tid.

Vi skal ikke møtes for å møtes.

«Arena samferdsel.»

Men foreløpig mener jeg vi har mye ugjort på samarbeid og koordinering.

Jeg har derfor nå også tatt initiativ til å samordne arbeidet innenfor samferdselsområdet bedre.

Utgangspunktet for dette, er arbeidet med Grenlandsbanen.

Den setter jernbane-Telemark på kartet, men utfordrer oss også.

Her må vi derfor være godt koordinert.

15

•Derfor inviterte jeg til møte om dette på Brokelandsheia tidligere i år.

•Derfor har jeg tenkt å fortsette dette i form av et årlig «Arena Telemark» møte o Der kun samferdsel står på dagsorden.

?

Bare det at vi nå allerede har startet på en ny NTP-prosess understreker behovet for en slik arena.

Eidangerparsellen/Grenlandsbane/Bratsbergbane

Dette leder meg over på hvordan vi kommer oss til – fra - og rundt i fylket vårt.

Den største fremgangen i år har kommet på etablerte prosjekter – til og fra - fylket vårt:

- Fremdriften på Eidangerparsellen er god.

Vi har ikke fått andre signaler enn at vi nå er under fire år fra oppstarten av den nye tog-tiden i Telemark.

Det er bra!

Så er min tru nå sterkere enn noen gang på at vi skal lykkes i ta dette dobbeltsporet videre.

Mot Bamble – Kragerø og Agderfylkene.

Det er grunn til å rose regjeringen for at det er satt av midler til å konsekvensutrede sammenkoplingen av Vestfold- og Sørlandsbanen.

Målet vårt må allerede være klart:

Grenlandsbanen skal inn i NTP for neste periode!

Jeg mener Grenlandsbanen ikke ville ha blitt et fullverdig prosjekt uten en Bratsbergbane i drift.

•For - vi skal ikke kjøre mindre – men mer tog i fremtiden.

•Vi skal ikke svekke – men styrke – togtilbudet til befolkningen i fremtiden.

Slik tar vi klimaansvar.

Slik utvikler vi gode bo- og arbeidsregioner.

Det å legge ned persontrafikken på Bratsbergbanen var - og er - derfor svært lite fremtidsrettet.

- Ja, kostnaden pr passasjer er høy.

- Ja, tilbudet blir ikke oppfattet som spesielt attraktivt i dag.

Men, nei gode samferdselsminister; det er ikke en vedtatt sannhet at det må forbli slik.

Nei, tog er ikke noe som fungerte for 100 år siden, men ikke i dag.

Med å koble Kongsberg, Notodden, Bø, Lunde, Drangedal, Kragerø, Grenland, Larvik, Torp og Gjerstad

Sammen.

Med moderne lettmateriell

Kan mye god lokaltrafikk utvikles i vår region.

Med tog som transportmiddel.

I et samspill med en ny supermoderne jernbane langs kysten kan dette bli en utvikling til glede for de mange!

AT Skog sin interesse for å også å bruke Notodden og Gransherad stasjon til tømmeropplasting underbygger dette på en spennende måte ved også å trekke inn gods-aspektet.

Mer folk og mer furu på toget! Det må være målet!

16

Havn og båt!

Havner og båter er ikke det som får mest fokus i samferdselspolitikken i Norge.

Unntaket er kanskje – for vår del - antall medieoppslag om Kragerø Fjordbåtselskap de siste årene.

De har vært mange.

Og de har til tider vært lite hyggelige.

Desto bedre er det å kunne si at jeg er sterk i trua på at vi nå er i betydelige smulere sjø.

Vi har fått et styre og en daglig ledelse som virker å fungere bra.

Vi har fått IKSet opp og gå.

Mye opprydding virker å gå mot slutten.

Havnene våre er det litt annerledes med.

De fungerer bra i det daglige.

De handterer anløp og avganger på en god måte.

Men det er et større bilde her:

Hvordan møter vi utviklingen av de store transportkorridorene fremover?

•Det gode fremtidsbilde for oss er at Jyllandskorridoren utvikles.

•At havnene på vestsiden av Oslofjorden koordineres og fremstår attraktive som ilandføringsplass og utskipingshavn.

•Og at vi får på plass fremtidsrettede terminaler for omlasting til tog og bil. Og da med ekstra fokus på det første.

I en slik sammenheng er Larvik Havn ingen konkurrent til Grenland Havn.

Tvert i mot.

I en større sammenheng representerer disse havnene ulike lokale «avdelingshavner» i samme region. Står du på flyplassen i Frankfurt kalles også Torp for Oslo.

Jeg antar at speditørene i Rotterdam eller New York heller ikke ser den helt store forskjellen på å sende en båt til Vestfold eller til Telemark.

Jeg utfordrer derfor kommunene som eiere av havnene i Vestfold og Telemark til å engasjere seg i dette arbeidet.

Til konkret å finne mer omfattende og forpliktende samarbeidsløsninger

mellom havnene i Vestfold og Telemark

som gjør at godset finner sin naturlige vei opp Jylland,

eller fra Rotterdam

til Vestfold og Telemark

og videre over på tog og bil

via våre fremtidige moderne terminaler.

Og dette haster.

Hvis ikke står vi i fare for at båten går uten, og utenom, oss.

E18

E18 er min minste samferdselspolitiske bekymring nå.

Jeg har hatt mine diskusjoner med statssekretær Bård Hoksrud.

Det kan bli flere.

Men jeg har og sagt; at så lenge Bård Hoksrud er statssekretær er det absolutt ingen grunn til bekymring for fremdriften på E18.

Den prosessen oppfatter jeg at følges med stor årvåkenhet. Det er bra.

17

E-134

Sist mandag var jeg på møte om valg av hovedveiforbindelse mellom østlandet og vestlandet.

Der var det mange som mente mye om hvorfor deres vei var det rette valget som foretrukken øst-vest forbindelse. Det gjorde også jeg. Min fordel var at jeg og hadde den beste saken,

Jeg forventer at Samferdselsdept utpeker E134 som hovedveiforbindelse øst-vest.

Jeg mener og det bør utpekes to veier. En i nord, og en sør for Hardangervidda.

Vår jobb er uansett; å nå frem med de gode argumentene for E134.

Bypakke Grenland

Jeg skulle ønske jeg kunne si det samme om det vi nå ser rundt Bypakke Grenland.

Det kan jeg ikke.

Behandlingen denne saken har fått i Samferdselsdepartementet er ikke bra.

Bypakka er vedtatt i tre kommunestyrer og i fylkestinget etter lange og omfattende prosesser.

•Bypakke-saken ble sendt over til Samferdselsdepartementet tidlig oktober 2013. o Til et departement og en regjering som har sagt de skal effektivisere offentlig sektor og saksbehandlingen.

o Denne saken er dessverre et eksempel på det motsatte.

•Når vi nå også får høre at nedre Glomma-regionen slipper å gjennomføre samme KS2 prosess – som til nå har tatt 14 måneder av vår Bypakke-prosess - blir det hele enda merkeligere. o Og veldig lite i overenstemmelse med de stadige forsikringene som blir gitt om at departementet ønsker denne saken frem for Stortinget så raskt som mulig.

•Etterlatt inntrykk her er og blir det motsatte. Saksbehandlingen virker å ikke bli prioritert.

•Bypakka er vår mulighet til å få noe gjort.

Vi har i løpet av de siste 15 årene fått servert statsbudsjetter fra alle partiene som er på stortinget - med unntak av Miljøpartiet De Grønne.

•Konklusjonen er den samme

enten vi snakker om mitt Senterparti,

sammen med SV og Arbeiderpartiet

eller Høyre og Fremskrittspartiet, med eller uten KrF og Venstre;

Ingen har kommet med penger som har gjort det mulig å få løst trafikkutfordringene i Grenland.

Det er den virkeligheten vi må forholde oss til.

o Da gjenstår en mulighet; ? gjøre noe med det selv.

o Det gjør vi nå. ? Det vil gi nye veier

? Nye sykkelstier

? Og busser som går oftere.

?

•Min oppfordring til samferdselsministeren er derfor nå; vis handlekraft.

•Sørg for ikke å bruke KS2 rapporten som kommer før jul som unnskyldning for nye utsettelser. o De lokale beslutningene er på plass.

?

?

18

o Sørg for at saken raskt sendes over til Stortinget.

o Så raskt at Stortinget får behandlet saken før 1 april.

o Da skal vi sørge for å være så klare at mye av det som nå er tapt tas inn igjen.

•Dette var budskapet i brevet som fire ordførere og 21 gruppeledere sendte samferdselsministeren 17 november. o Jeg håper vi slipper å sende flere slike brev.

?

Fylkesveier!

Da statsbudsjettet ble lagt frem i høst ble det sagt at vi skulle få 170 nye millioner til fylkesveiene våre.

Jeg skjønner godt hun som i et innlegg i en av fylkets aviser skrev at hun med en slik sum nå antok at de dårlige veiene var historie.

Jeg har ikke noe behov for å karakterisere årets budsjett for fylkesveiene som historisk dårlig eller lignende.

Men jeg har behov for å si at jeg synes det ikke er bra å presentere et budsjett så upresist som dette.

Av de 170 millionene er 113 millioner en mulighet for lån. Vi får dekket renter.

Så viser det seg at i de 113 millionene så er 2014 tatt med.

For meg av en helt uforståelig grunn.

Vi står da igjen med et mulig lån på 30 millioner.

Det vi får av nye penger er rentene av dette;

Det er 2 mill. Det gir noe mindre asfalt enn hva 113 millioner ville ha gitt.

De resterende 57 millionene er frie midler. Det er vel og bra.

Men det er ikke bra å presentere bruttotall som nettotall.

For disse midlene skal også dekke:

- økte lønnskostnader

- oppfølging av ny tunnel-forskrift.

- generell kostnadsvekst.

- og så videre, og så videre

Hva står vi igjen med:

Jo, først og fremst økte forventninger.

Det er lite å bygge ny vei for.

Økonomi!

Og, bare for å få kvittert det ut;

Bra er heller ikke utsiktene for den fylkeskommunale økonomien.

Med et stortingsvedtak om å redusere rammeoverføringer til Telemark med 60 millioner kroner per år.

Og reduserte elevtall,

blir det mindre penger å fordele de kommende årene.

Rådmannen vil komme tilbake til dette senere i dag,

så for å gjøre en lang, viktig og alvorlig historie kort;

2017 og 2018 ser ut til å bli særdeles utfordrende år for Telemark fylkeskommune.

Da slår Stortingets vedtak inn med full tyngde i Telemark.

Jeg mener dette er en meget alvorlig utfordring for oss.

19

Luftambulanse

Telemark fylkesting har gitt fylkesordføreren i oppdrag å forsøke å få på plass en egen helikopterbase for luftambulanse i Telemark.

Dette er fulgt opp.

Møtene med statsråder og statssekretærer i helsedepartementet har imidlertid ikke gitt ønsket resultat.

Det siste i denne rekken var sammen med mine kollegaer i Oppland og Hedmark tidligere i år. Et greit og positivt møte med statssekretær Erlandsen.

Utbyttet av møtet i årets statsbudsjett var imidlertid magert.

Vi skal ikke gi opp av den grunn. Saken er for god, riktig og viktig til det!

Helse

Og nettopp helse ser vi at er et utfordrende område for oss fremover.

Det er en voldsom endringsdynamikk i sektoren.

Og en tilsvarende sentraliseringsiver.

Min pappa er 72 år.

Som mange andre menn på hans alder har han vært gjennom en prostatakreft operasjon.

Det har vært vellykket og han er i god form etter den operasjonen.

Men han må allikevel gjennom en runde med stråling.

Det er ikke så lett å forstå at det er samfunnsøkonomisk fornuftig,

selv om det sikkert er mulig å regne seg frem til at det er lønnsomt,

at han da må sette seg på buss til Oslo

over 30 ganger de neste månedene.

Jeg har stor forståelse for at det er mye en som ikke-fagmann på området ikke vet

om ulike komplekse sammenhenger innen sykehusdrift,

men jeg mener generelt at det i for mange sentraliserings-regnestykker

glemmes at det er en tilleggskostnad for brukerne.

•Som dels går på egen tidsbruk.

•Dels går tapt verdiskapning når folk er ute av arbeid.

•Som dels går på økte transportkostnader.

•Og som dels går på opplevd situasjon for pasienten.

Jeg konstaterer at det i forbindelse med den beklagelige nedleggelsen av sykehuset på Rjukan blir argumentert for at det er viktig å samle tilstrekkelig mange funksjoner i Skien, for å sikre et solid sykehus for Telemark fremover.

.

Da er det samtidig litt rart at det ikke kan legges til rette for at for eksempel kreftpasienter kan få nevnte strålebehandling i vårt fylke.

Det må jo gi nettopp et slikt styrket fagmiljø!

Hvis en lar de prinsippene - og den tenkingen - som har blitt lagt til grunn for nedleggelsen av sykehuset på Rjukan

være den rådende innenfor helsevesenet,

så er veldig mange av de samme argumentene mulig å fremføre ovenfor fylkets øvrige sykehus,

når disse ses i sammenheng med sykehusene i for eksempel Oslo.

20

For det er ingen tvil om at sammenlignet med Rikshospitalet,

så blir selv Sykehuset Telemark i Skien et distriktsykehus med begrensede faglige miljøer.

Selv om jeg mener det er veldig bra sykehus.

Så kampen for et godt og tilstedeværende helsevesen i Telemark i årene fremover

vil handle om å skape – og få – forståelse for

at et godt helsevesen også handler om tilstedeværelse der folk faktisk bor!

Vi har definitivt ikke flere sykehus å miste i Telemark.

Vi vil ha et tilstedeværende helsevesen.

Politi

Det samme gjelder, dessverre må jeg si, for utviklingen innen politiet.

På veldig mange områder går samfunnsutviklingen i Norge så til de grader i rett retning. Tilstedeværelsen til politiet er det vanskelig å si det samme om.

Ordføreren i Fyresdal var sint her for et par uker siden.

Han syntes ikke noe om at det tok over en time før politiet kom til stedet

for å ta hånd om han vi nå alle har hørt om på den lokale puben i Fyresdal.

Det var heldigvis bare et luftgevær.

Og det gikk heldigvis bra.

Men følelsen av å ha et tilstedeværende politi ble ikke like bra i Fyresdal.

Jeg skjønner at politiet ikke kan være alle steder hele tiden.

Men jeg trur vi gjør vondt verre med foreslåtte endringer med få politidistrikt og færre lensmannskontor.

•Vi trenger tilstedeværende lensmenn i bygde-Telemark.

•Vi trenger tilstedeværende nærpoliti på Gulset, på Stridsklev og i Langesund.

Vi trenger rett og slett kortere – og ikke lengere avstand - mellom telemarkingen og de som skal gjøre en tjeneste for oss.

Innovasjon Norge!

Det samme gjelder den fremtidige organiseringen av Innovasjon Norge. Ikke la dette bli en sentraliseringsreform

Det blir det hvis de lokale styrene legges ned, fylkeskommunene forsvinner som medeiere og lokale kontorer blir lagt ned.

Også Innovasjon Norge trengs der hvor folk – og i dette tilfelle – bedriftene er!

Forvaltningsreformen

Jeg mener vi må ha disse erfaringene med oss når vi ser på organiseringen av det kommunale og det fylkeskommunale forvaltningsnivået.

Eventuelle endringer må handle om reell forbedring av tjenestetilbudet. Det må gjøre hverdagen enklere og bedre for landets – og for vår del – Telemarks innbyggere.

Vår leveranse til innbyggerne favner bredt: for kommunene er helse og skole de to største og viktigeste oppgavene. For oss er det skole og samferdsel.

Det er der innbyggerne opplever Drangedal og Siljan kommuner.

Det er der de opplever Telemark fylkeskommune.

Jeg er ingen strukturfantast.

Jeg mener at endringer ofte kan være av det gode.

Men det må være en grunn til det. Vi må ha et mål med det vi gjør.

21

Og jeg ønsker konkrete endringer i Telemark. Jeg ønsker konkret mindre stat og mer lokalt selvstyre. Jeg ønsker mer makt i denne sal:

•Jeg vil ha mer makt over veiene i Telemark

•Jeg vil ha mer makt over konsesjonsbehandlingen i forbindelse med små vannkraftutbygginger.

•Jeg vil ha mer makt over BUF-etat.

•Jeg vil ha mer makt over tildelinger til regionale kulturformål.

•Jeg vil ha mer makt over forskningsmidlene.

•Jeg vil ha mer makt over sykehusene.

•For å nevne noe.

Hvis vi får dette, så skal kommunalministeren få en fylkesordfører i Telemark som skryter av den jobben som gjøres av hans departement.

Hvis ikke, mener jeg det er mye styr, mye usikkerhet og lite gevinst av å sette i gang dette arbeidet.

Jeg mener det samme gjelder for primærkommunene. Se på innhold. Se på nye oppgaver.

Men se på hvor statens makt kan reduseres.

Ikke bruk en oppbrekking i forvaltningen av den videregående skolen og kollektivtrafikken som svar.

For det er rett og slett et dårlig svar.

En lokaldemokratireform må handle om mindre stat og mer lokalt selvstyre.

Ikke om intern rokering av oppgaver som i dag løses godt gjennom lokal- og regionalpolitisk styring.

UNESCO

Vi telemarkinger mener ikke unaturlig at vi har en fantastisk arv å ivareta.

Mer interessant er det nok at andre mener det samme.

2014 har vært et fantastisk år, med tanke på arbeidet frem til at søknaden til UNESCO ble sendt.

Tinn, Notodden, Vinje og Telemark fylke har jobbet veldig bra sammen i denne prosessen.

Jeg var stolt da søknaden kunne sendes videre til regjeringen.

Jeg var óg stolt – og fornøyd med regjeringens arbeid og fremdrift – da de sendte den videre til UNESCO.

Jeg har stor tro på at det er mulig å vise stolthet i Bonn i juni også, når vi forhåpentligvis har verdensarvstatusen på plass.

Dette vil plassere Telemark på verdenskartet.

Det vil plassere oss «der oppe» blant utvalgte områder rundt om i verden, som:

•Taj Mahal

•Akropolis

•Venezia

•Den kinesiske mur

•Machu Picchu

•Og vårt eget Røros

Det vil gjøre oss mer interessant som turistmål.

Det vil gjøre oss til enda mer stolte telemarkinger:

22

For tenk på hva vi har å vise frem.

Hva vi har å formidle:

•Men transformasjonen til industrisamfunnet Rjukan for 100 år siden.

•Med industri- og kraftanleggene på samme sted.

•Med gigantmagasinet Møsvatn.

•Med Krossobanen.

•Med jernbanen

•Med jernbanefergene

•Med krigshistorien.

•Med kaianleggene og industrianleggene på Notodden som var bindelegget mellom fjell og hav.

•Med industriarbeiderkulturen.

Ja, dette er litt av en historie.

Det er vår historie.

Men det er og verdenshistorie.

Takk!

Jeg har nå vært innom mange av de oppgavene som Telemark fylkeskommune har ansvaret for.

Oppgaver hvor denne sal fatter beslutninger.

Men hvor vi er helt avhengig av dyktige ansatte for å få våre vedtak satt i arbeid.

Takk til alle dere ansatte i Telemark fylkeskommune som hver dag sørger for at det skjer.

•-Som sørger for at våre elever får sin undervisning

•-At tennene til både gammel og ung blir sjekket – og at folkehelsa blir bedret

•-At veiene våre blir brøytet og at bussene er i rute

•-At kulturtilbudet vårt utvikles og er til glede for flest mulig

•- Og at vår rike kulturarv tas vare på for våre etterkommere

Takk skal dere ha.

En ekstra takk til deg Evy-Anni som er bindeleddet mellom våre politiske prosesser og den praktiske gjennomføringen.

Du er ambisiøs på vegne av både fylkeskommunen og fylket. Det liker vi.

Du er en utviklingsorientert rådmann. Det trenger vi.

Og du er særdeles hardt arbeidende. Det trenger vi óg.

Du har fått på plass din ledergruppe.

Du jobber aktivt med lederutvikling.

Ditt mål er at det skal være spennende å jobbe i fylkeskommunen.

Det er riktig tenkt.

Til deg og din ledergruppe.

Takk for vel utført arbeid i 2014.

Vi gleder oss allerede til å komme i gang med 2015!

Så har fylkestinget i felleskap tatt Telemark videre i 2014.

Mye av dette har skjedd gjennom arbeidet i hovedutvalgene.

Takk for den jobben dere legger ned der.

Takk for fylkesutvalgets bidrag.

Og for debattene og de endelige vedtakene her i fylkestinget.

23

Vi kan ha ulike vurderinger av enkelttiltak.

Vi kan ha ulike forslag til vedtak.

Men målet om et Telemark i utvikling

Det har vi felles.

Avslutning!

2015 skal bli et godt år for Telemark.

Vi skal gjøre mer av det vi har lykkes med i år.

Og vi skal gjøre bedre det vi ikke har kommet i mål med i år.

Telemark er et godt sted å bo.

Et godt sted å drive næring.

Det morsomme er at det skal bli enda bedre – det også!

Takk for oppmerksomheten!

24