Her kan du lese hele innlegget til Lars Erik Hyllvang:
Ordstyrer, kjære landsmøte.
Folkestyre er et av Sps grunnverdier.
Dessverre smuldrer folkestyret mer og mer bort. Og med mangel på folkestyre blir andre verdier som Sp står for vanskeligere og vanskeligere å få gjennomslag for, verdier som blant annet sjølråderett, desentralisering og avbyråkratsering. Sps verdier er kun slagkraftige med et sterkt folkestyre.
Sentrale faktorer av betydning for samfunnsforholdene lar seg ikke lenger påvirke av folkevalgte organer. Liv Signe tok opp i tala si systemtvang, og definisjonsmakt. Og jeg er helt enig med partilederen.
Å beholde politisk styring er et verdispørsmål og en politisk avgjørelse. Å gi fra seg politisk makt og styring til direktorat, store offentlig aksjeselskap eller foretak med størst vekt på bedriftsøkonomiske prinsipper gjør at investeringer og utbygging av tjenestetilbud styres etter hvor det gir mest avkastning , mens andre samfunnsmessige hensyn nedprioriteres. Med den spredte bosettingen vi har i Norge er distriktene derfor prisgitt sunn fordeling fra det til enhver tid styrende flertall på stortinget, eller risikere dyrere tjenester eller bortfall av tilbud.
Sp stilte de kritiske spørsmål da makt, myndighet og styring ble overlatt til andre. Spørsmål vi stilte i lag med alliansepartnere som fagbevegelsen og bondeorganisasjonene.
Vil et privatisert eller As-ifisert televerk reparere telefonene til samme pris og med samme prioritet over hele landet?
Vil posten levere posten som før i de ytterste grisgrendte strøkene og vil de postansatte ivaretas i forhold til arbeidstid og arbeidsvillkår?
Vil bredbånd bli et gode for alle og med den kvalitet som gir næringsvirksomhet og investeringslyst i distriktene på lik linje med resten av landet?
Vil et helseforetak tenke på utkantene?
Vil politietaten prioritere lensmenn og responstid i alle kommuner?
Vil Statskog være en samfunnsaktør i områda der ressursene til Statskog tas ut, i distrikta? Vil byråkratiseringen reduseres?
Nå kan vi si at vi gjorde rett i å stille disse spørsmåla. På disse områdene har det skjedd endringer og det kommer til å skje framover. Endringer som gjør det vanskelig å opprettholde og øke folketall og næringsliv i utkantene. Det er på tide å ta tibake makta fra foretaka og direktorata.
Og som Liv Signe sa: Det er bare Sp som tør å være motstrøms, som tør å stå helt og fullt på at hele Norge skal tas i bruk.
Det kan ikke være bedriftsøkonomisk lønnsomhet som skal ligge til grunn. Det må være samfunnsøkonomisk lønnsomhet og trivsel og variert og spredt bosetting som skal være det viktigste.
Det er det Sp står for og det er der vi skal kjempe. Og med det skal Sp stå trygt og godt i valgkampen, en valgkamp, landsmøte, som vi skal vinne!