Meny
Bli medlem

Terje Riis-Johansen: Det handler om innhold!

Sist endret: 27.09.2020 #Telemark
Det er satt i gang debatt om mulig ny kommunestruktur i Telemark. Hvordan kartet blir seende ut i fremtiden vet foreløpig ingen. Samtidig er endringer på regionalt nivå satt på vent, og det er kommet få signaler om hvilke oppgaver fylkeskommunen er tiltenkt. Jeg mener at endringer på kommunenivå må sees i sammenheng med tjenester og oppgaver på fylkesnivå, skriver fylkesordfører Terje Riis-Johansen

Kommunesektorens leveranse til innbyggerne favner bredt: for kommunene er helse og skole de to største og viktigeste oppgavene. For oss i fylkeskommunen er det skole og samferdsel. Det er der innbyggerne opplever Drangedal og Siljan kommuner. Det er der de opplever Telemark fylkeskommune.

Eventuelle endringer må handle om reell forbedring av dette tjenestetilbudet. Det må gjøre hverdagen enklere og bedre for landets – og for vår del – Telemarks innbyggere. Jeg er ingen strukturfantast. Alt var ikke nødvendigvis bedre før. Ofte kan endringer være av det gode. Men da må det være en grunn til endringen. Vi må ha et mål med det vi gjør.

Jeg ønsker konkrete endringer i Telemark. Jeg ønsker konkret mindre statlig styring og mer lokalt og regionalt selvstyre. Mer makt til kommunene, mer makt til fylket.

Så er det sånn at en del tjenester og oppgaver, selv etter reformen, er for omfattende til at veldig mange kommuner vil være i stand til å håndtere de på en god nok måte. Oppgaver som samtidig krever kunnskap om lokale forhold – en kunnskap staten aldri vil kunne fange opp effektivt. Kort sagt: Enkelte oppgaver krever et regionalt blikk.

Jeg ønsker et sterkt regionalt folkevalgt nivå. Jeg ønsker derfor mer makt til fylkeskommunen, og det folkevalgte fylkestinget.

Mer makt over:

  • Veiene i Telemark

  • Konsesjonsbehandlingen i forbindelse med små vannkraftutbygginger

  • Den regionale delen av barne-, ungdoms-, og familieetaten

  • Tildelinger til regionale kulturformål

  • < >< >

 

Får vi det, ja, så skal kommunalministeren få en fylkesordfører i Telemark som skryter av jobben som gjøres av han og hans departement.

Hvis ikke, mener jeg det skapes mye styr, mye usikkerhet og lite gevinst av å sette i gang dette reformarbeidet.

De samme prinsippene for endring må gjelde også for primærkommunene. Se på innhold. Se på nye tjenester. Se på nye oppgaver.

Ikke bruk tiden på intern rokering av oppgaver som i dag løses godt gjennom lokal- og regionalpolitisk styring.

Og ikke bruk en oppbrekking av for eksempel den videregående skolen eller i forvaltningen av kollektivtrafikken som svar. For det er rett og slett et dårlig svar.

Jeg har troen på at flest mulig oppgaver og tjenester bør løses nærmest mulig innbyggeren. Lokalt selvstyre er viktig fordi det blir mulig for flere, og lettere for alle, å engasjere seg og delta i politiske prosesser. Og når flere involveres før beslutninger fattes, blir beslutningene rett og slett bedre. Beslutningene får en bredere forankring, og innbyggernes opplevelse av tilhørighet og av å bli hørt styrkes. I neste omgang styrker det tilliten til demokratiet.

I Danmark har de gjennomført en omfattende kommunereform. Erfaringene derfra er langt fra å være entydig positive – for å si det veldig forsiktig - for kommunene som lokaldemokratisk arena. Det ble færre folkevalgte, og vanskelig å opprettholde den samme nærheten mellom innbygger og folkevalgt.

Dette er store og viktige spørsmål. Jeg ønsker derfor at forvaltningsreformen først og fremst handler om hvordan vi kan sikre mindre stat og mer lokalt selvstyre, og om hva som faktisk gir de gode tjenestene til innbyggerne i landets fylker og kommuner. Hvis vi kun diskuterer grenser og strukturer blir beslutningsgrunnlaget tynt!