Meny
Bli medlem

Tilslørt matpolitikk

Sist endret: 27.09.2020 #Buskerud
Den inngåtte avtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre av 28. mai i år om jordbruket, er godt skrevet ut fra sin hensikt: å tilsløre. Alle gode formål er tatt med, men dette er ikke de reelle mål som det styres etter. Og som virkemidlene i jordbrukspolitikken tilrettelegger for. Med Fremskrittspartiet, Høyre og støtte fra Kristelig Folkeparti og Venstre forsterkes tempoet i dagens utvikling. Samfunnskonsekvensene av kursen er mindre jordbruksareal, mindre avlinger, mer import av korn og soya og lavere sjølforsyningsgrad.

Dessverre er ikke dette noe nytt. Realitetene i norsk jordbruk og sammenhengene i jordbrukspolitikken har igjennom årtier blitt tilslørt. Flere burde undre seg over at ord og virkelighet ikke stemmer. Flere burde gå til de faglige sammenhengene.

 
Jordbruk er næringsvirksomhet. Jordbrukspolitikk er samfunnssak, ikke bondesak. Samfunnssaken er matvaresikkerheten. Ethvert sjølstendig land arbeider for stor sjølforsyningsgrad. Den norske er sterkt fallende og er nå nede på 35 prosent. Det er størrelsen på norsk planteproduksjon som avgjør sjølforsyningsgraden. Med stadig mindre areal i drift og lavere avlinger blir det lavere planteproduksjon og lavere sjølforsyningsgrad – enkelt og logisk.

Skal jordbrukspolitikken sikre samfunnssaka, må lønnsomheten i å dyrke planter til husdyra økes. Verdien på norske jordbruksarealer avgjøres av verdien på kornet. For å få økt lønnsomhet i norsk planteproduksjon må korn- og kraftfôrprisen opp. Det vil øke verdien av gras. Men hva gjør så landbruksministeren i årets jordbruksforhandlinger? Jo, stiller ultimatum om ikke å øke kraftfôrprisen. Ja, statsråden bruker 49,8 millioner kroner i ekstrabevilgninger til økt subsidiering av kraftfôr. Dette er grunnleggende feil og sløsing med statsbevilgninger.

Jordbrukets inntekter er markedspris og bevilgninger. Det skal være en prinsipiell rolledeling mellom disse to inntektskildene. Markedsprisene skal sikre volum og kvalitet, og bevilgningene skal sikre politiske mål gjennom driftsmåter og likeverdige inntektsmuligheter under svært forskjellige naturgitte forhold. Det som skjer, burde være et tankekors for næringslivsfolk i Høyre. Allerede i dag er produksjonskostnadene høyere enn markedsinntektene. Markedsprisene skal under denne regjeringa heller svekkes enn økes. Bevilgningene skal samles hos de få. Store bruk skal gjøres lønnsomme med tilskudd og billig importert kraftfôr. Trygve Hegnar kan raljere over store beløp til enkeltpersoner, inkludert undertegnede.

Det er Stortinget som har ansvaret for jordbrukspolitikken. Jeg vil minne om at Grunnloven § 75 d lyder: «Det tilkommer Stortinget å bevilge de pengesummer som er nødvendige for å dekke statens utgifter.» Jordbruksavtalen inneholder bevilgninger over statsbudsjettet. Det at det er ulikt syn på bruken av penger, er mer vanlig enn uvanlig – det er helt naturlig i et demokrati. I NOU 1998:10, Hovedavtalen for jordbruket, heter det på side 20: «Grunnloven § 75 bokstav d legger bevilgningsmyndigheten i staten til Stortinget. Slik den i dag praktiseres, kan Hovedavtalen på viktige punkter sies å regulere hvordan Stortingets vedtak om bevilgninger på de områder som omfattes av det etablerte avtalesystem skal forberedes.»
 
Dette er meget presist når det gjelder forholdet mellom Hovedavtalen og Grunnloven. Det er lite kjent, men det er dette som er fakta. Stortinget har ansvaret. Det som er årsaken til at det ble brudd i år, var at partene – staten og jordbruket – så forskjellig på hva som var Stortingets vilje. Derfor må Stortingets vilje komme tydeligere fram, slik at en vet hvilket grunnlag en skal forhandle på. Det er noe av hele problemet vi står oppe i. Tilsløringene: Det sies en ting, men gjøres noe helt anna. Det er ikke noe rart at det blir konflikter.
 
Det er en feil kurs vi er inne på i jordbrukspolitikken. Totalt sett gir det en kraftig økning av sårbarheten. Det er det motsatte av robusthet. Det er sårbart økonomisk, økologisk og sosialt. Det trengs en ny kurs. Avgjørende for den nye kursen er at man legger vekk tilsløringene. La oss få en åpen debatt om hva vi vil med norsk jordbruk. Nå må næringa sjøl fortelle utilslørt hva de vil, hva de vil prioritere. Dermed kan vi få en kunnskapsbasert debatt i Stortinget.


Per Olaf Lundteigen (Sp), stortingsrepresentant for Buskerud