Meny
Bli medlem

Tilsynet for offentlig moral

Sist endret: 27.09.2020
Privat sektor er underrepresentert i folkevalgte forsamlinger i Norge, skriver Ola Borten Moe i et innlegg i Klassekampen i dag og mener dette er noe alle parter taper på.

Olav Elgvin jobber som samfunnsforsker på Fafo, og er fast spaltist i Klassekampen. Han forsker på temaer knyttet til innvandring, islam og integrering, leser jeg på nettet. Ett Elgvin-notat handler om "Kunnskapsoversikt om lesbiske, homofile, bifile og transpersoner". Et annet er en studie av møtet mellom somaliske innvandrere og NAV. Dessuten har han meninger om transformasjon av politisk til økonomisk kapital. Dét er den røde tråden i et relativt ampert personangrep på meg den 23. juni: "Hva kan man kalle det når en tidligere oljeminister starter oljeselskap?" spør Elgvin. Og følger opp med svaret: "demokratisk tyveri". Poenget er det påstått problematiske ved at politisk kapital blir omgjort til økonomisk kapital; at politikere skor seg økonomisk på erfaring, kunnskap og nettverk man tilegner seg i kraft av folkevalgte verv (og/eller utnevnelser i Kongen i statsråd). Det motsatte er også interessant å tenke over, mener jeg: Kunne velhavende skipsredere, og nasjonale strateger, som Michelsen og Knutsen blitt statsministre i dag?

Selve ideen ved et representativt demokrati er at folk fra alle samfunnslag velges. Det er også typisk lurt at en politiker skal kunne slutte med politikk og begynne med noe annet, og så kanskje komme tilbake til politikken igjen senere. I Norge er privat sektor underrepresentert i folkevalgte forsamlinger (kanskje et relevant tema Elgvin kunne skrevet et notat om?). Det er videre min påstand at det er for lite utveksling mellom politikk og akademia, politikk og næringsliv. Det tror jeg alle parter taper på fordi man går glipp av viktig erfaring og meningsfulle perspektiv. Mens vårt system i for stor grad er preget av at politikere er politikere, er andre lands system preget av at det verdsettes at folk har hatt og har andre jern i ilden. President Obama underviste som kjent i juss før han startet sin politiske karriere.

Det norske politiske systemet er åpent og etterprøvbart. Og samfunnet vårt er er grunnleggende egalitært. Alle som innehar folkevalgte verv må derfor akseptere at deres økonomiske interesser blir gjenstand for offentlig interesse, og eventuelt andre interesser kontinuerlig stilt i et kritisk søkelys. Om det forekommer forskjellsbehandling, er det i motsatt retning av det Elgvin insinuerer: Ting blir vanskeligere fordi det blir sett på med ekstra kritiske øyne. Tirsdagens Elgvin-oppgulp er vel et godt eksempel på det. Dessuten er den økonomiske kapitalen i etterkant av politiske karrierer på høyt nivå – i det store og hele – neglisjerbar. Meg bekjent blir få tidligere statsråder, stortingsrepresentanter og statssekretærer rike i Krøsus-forstand som direkte følge av politisk kunnskap og politiske kontakter. For min egen del begynte jeg å jobbe i offentlig sektor, i SIVA, etter regjeringsskiftet. Nå ønsker jeg å leve som jeg lærer: medvirke til næringsutvikling, arbeidsplasser og skatteinntekter. Ved siden av har jeg fortsatt politiske verv, jeg stiller til valg til kommunestyret, jeg har mine plikter i det sivile samfunn.

Av og til tenker jeg at den moralske standarden i norsk politikk er undervurdert. Normaliteten er hvit som snø: Valgte og utnevnte norske politikere er ikke korrupte, snyter ikke på skatten, er åpne om sine økonomiske interesser. De må også leve med offentlig søkelys på sine videre veivalg – som i gjennomsnitt neppe gir saklig grunnlag for korsfestelse. Man går videre, kommer seg i jobb og betaler sin skatt – betaler tilbake – som gagns mennesker. Dette fortjener kunnskapsoversikt, for å vise til Elgvins notater om blant annet transpersoner. Mer kunnskap kan også bringes til torgs om transformasjonen av politikere til vanlige borgere. Kanskje noe for Klassekampen å se nærmere på?

Ola Borten Moe