I 2005 gikk de rød-grønne til valg på å reversere den svært så liberale privatskoleloven som daværende kunnskapsminister Kristin Clemet (H) hadde innført. Utdanningsdirektoratet fikk søknader om etablering av 22 000 skoleplasser, stort sett fra store selskap som John Bauer og Sonans. De søkte om å få etablere allmennfaglige studietilbud på videregående nivå, altså de billigste skoleplassene å drive. Den rød-grønne regjeringa stoppet dette da den tok over.
Torsdag kunne GD melde at Norsk Toppidrettsgymnas står klare til å etablere et fullverdig ungdomsskoletilbud i Lillehammer. Det er i følge ledelsen ved NTG behov for et tilbud for 12-åringer som ønsker å satse på idrett.
I 2007 ble Sv, Ap, Sp og Krf enige om ny privatskolelov. Denne lovendringen strammet inn på loven. Den slo fast at det ikke skulle være en rett til godkjenning, men at lokale forhold som skolestruktur, behov og seriøsitet skulle vektlegges. Også religiøs bakgrunn eller alternativ pedagogikk skulle være en forutsetning. Endelig var det nogenlunde ro rundt privatskolene.
Høyre og Frp har gått til valg på å endre privatskoleloven og slippe til flere alternative skoler. Skepsisen til privatskoler ser ut til å ha vokst noe også innad i de privatskolevennlige partiene slik at profitt nå ikke skal være tillatt. Vi har likevel eksempler på at dette kan omgås. Sverige, med 15% andel private skoler (Norge 5%), gjør det dårligere og dårligere i internasjonale tester som Pisa og Timms. Svenske elever leser dårligere og regner dårligere enn tidligere. Det store innslaget av private skoler har også ført til større forskjeller. Det er særlig foreldre med høg utdanning som velger privatskole for sine barn.
Jeg er tilhenger av mer fysisk aktivitet i skolen. Vi blir både latere, fetere og tregere. Det er for mange unger som sitter for mye stille foran en skjerm, og for få som benytter seg av gangveiene til og fra skolene. Varierte idrettstilbud uten for tidlig spesialisering er bra. Norsk Toppidrettsgymnas har vært et flott supplement til de andre videregående skolene i byen og i fylket. En ungdomsskole er litt annerledes. Det blir et tilbud for enkelte elever i Lillehammer. I GD kunne vi lese at det tidligere var prøvd med et «forsterket» idrettsfokus ved Åretta skole, men at de andre skolene følte at de ble tappet for en viss type elver. Forsøket ble derfor avsluttet. Det kan jeg for så vidt forstå.
I 2013 sendte den rød-grønne regjeringen på høring et forslag om å redusere antall sentralt bestemt timetall i ungdomsskolen. I dag er norsk skole av de mest sentraltdirigerte i OECD. Det betyr at det er Stortinget som bestemmer hvor mange timer norsk, matte og engelsk elevene skal ha. Timetallet styrer skoledagen og fleksibiliteten er svært liten. Enkelte vil vel si lik null selv om en står fritt til å organisere. Jeg har vært opptatt av at det ikke kan være antall timer i matematikk som bidrar til god læring, men innholdet i timene. Jeg registrerer at Finland, som vi gjerne vil sammenligne oss med, ser ut til å legge vekt på det samme.
For å utnytte ressursene bedre i den enkelte skole mener jeg det ville være klokt at skolene i større grad fikk ansvar for å bestemme dimensjonere antall timer i de ulike fagene. Stortinget bør angi en maksramme for antall timer og et minstetall i de ulike fagene. Det ville gitt ungdomsskolene bedre mulighet til å fordype seg mer i realfag, estetiske fag, praktiske fag eller idrettsfag hvis de (og f.eks kommunestyret) mener det er bra for elevene. Hadde vi tilrettelagt for mer fleksibilitet med tanke på innhold, ville vi kanskje ikke å få særlig mange søknader om etablering av private skoler? Det er kanskje kontroversielle tanker der spørsmålet om enhetsskolen blir utfordret. Likevel må jeg peke på at Kunnskapsløftet er en reform der det er kompetansemålene som teller, ikke hva du har gjort for å oppnå dem. Jeg vet også hvor vanskelig det var for å få på plass to skarve timer til valgfag. Det ble kuttet noen få prosent i andre fag og lagt til en halv time. Ingen ville at det skulle kuttes fra «deres» fag, og utvidelsen ble utfordrende ift skoleskyss.
Vel, resultatet og oppfølgingen av denne høringen får vi sikkert til behandling i Stortinget i løpet av perioden. Privatskoleloven fra 2007 står også fremdeles ved lag. Jeg er opptatt av at vi skal ha en sterk offentlig skole med kvalitet og variasjoner. Har vi det, trenger vi kanskje ikke flere privatskoler?
Anne Tingelstad Wøien
Denne kommentaren sto på trykk i GD 4. november,