Meny
Bli medlem

Tull om landbrukstoll

Sist endret: 27.09.2020 #Akershus
- EU-minister Vidar Helgesen har nylig vært i Brüssel og fortalt at regjeringen angrer på endringene i tollregelverket vi nylig har innført for hard ost, lam og biff. Regjeringen angrer, men det gjør ikke Stortinget som tross alt er ansvarlig for vedtakene som er gjort, skriver Dagfinn Sundsbø i et innlegg i Romerikes Blad.

EU-minister Vidar Helgesen har nylig vært i Brüssel og fortalt at regjeringen angrer på endringene i tollregelverket vi nylig har innført for hard ost, lam og biff. Regjeringen angrer, men det gjør ikke Stortinget som tross alt er ansvarlig for vedtakene som er gjort. Helgesen glemte å skaffe seg ryggdekning i det politiske flertallet. Han glemte også at tollendringene ikke er et spørsmål vi avklarer med EU, men i WTO – Verdens handelsorganisasjon. Derfor kom WTO-ansvarlig i regjeringen, utenriksminister Brende, i klemma da han på Stortingets talestol måtte fortelle at han kjente lite til regjeringens nye politikk i toll-saken.

Saken gjelder WTO-avtalen som ble inngått tidlig på 1990-tallet. Da ble det avtalt nye retningslinjer for tollfastsettelse av industri- og landbruksprodukter. Tollsatsene blir fastsatt i kroner eller prosent.  Norge fastsatte kronetoll på en rekke landbruksprodukt, men Stortinget slo fast at vi skulle gå over til prosenttoll dersom det ga bedre tollbeskyttelse.  Komiteinnstillingen om dette fra den daværende finanskomiteen er skrevet under av bl.a. Erna Solberg. En tikrone eller hundrekrone i 1994, har som kjent langt mindre verdi nå 20 år etter. Derfor vedtok Norge i fjor å gå over til prosenttoll for en del produkt hvor vi var i ferd med å fjerne hele tollbeskyttelsen. Ostetollsaken handler om at Norge har gjort endringer i tollregelverket slik WTO-regelverket gir oss anledning til og fullt ut i samsvar med de forutsetninger Stortinget ga da de vedtok WTO-avtalen.

RB har kommentert tollsatsene på landbruksprodukter i sin lederkommentar 23. november. «Vi bør generelt være varsomme med å øke tollmurene rundt landet vårt. Vi må fortsatt subsidiere og beskytte norsk matproduksjon, men provoserende proteksjonisme er et dårlig svar i en tid med økt frihandel», sier avisen. Enig eller uenig, det er uansett viktig å være klar over at få land har en større matimport enn Norge. Mens EU har et tollregime som knapt åpner for import av ost og kjøtt fra andre land, har Norge stor import, ikke minst av ost.  Vi har store frikvoter til import fra EU og endringene av tollsatser gjelder bare for harde oster (gulost), men også for disse typene er det frikvoter som importører kan benytte seg av. Ostemangefoldet i butikkhyllene har derfor ikke endret seg det siste året.

RB er enig i at vi fortsatt må beskytte norsk matproduksjon. Det som utløste overgangen fra kronetoll til prosenttoll i fjor var at vi hadde bygd ned beskyttelsen av norskprodusert melk og kjøtt så mye at det ikke lenger var rom for prisøkninger til produsentene. Produksjonen av melk og lammekjøtt var i ferd med å koste mer enn bonden fikk betalt for produktene. Det var i denne situasjonen landet brukte tollregelverket i WTO slik det er vedtatt og tenkt brukt. Jeg tror Stortinget vil være enig i dette når de til slutt for saken til behandling. 

Dagfinn Sundsbø