EØS-avtalen - en trussel for den norske modellen
EØS-avtalens bestemmelser om arbeidsinnvandring setter den norske modellen under press.
Den norske modellen har vært basert på forholdsvis lave lønninger til mennesker med akademisk kompetanse, og forholdsvis høye lønninger til mennesker med praktisk kompetanse. Dermed har vi investert for å begrense bruken av praktisk kompetanse, samtidig som relativt billig høykompetanse har sikret konkurransekraft. Resultatet er blitt et høyproduktivt samfunn med små forskjeller. Denne modellen er truet.
EØS-avtalen vil sørge for at akademiskkompetent arbeidskraft vil tjene enda mer, mens praktiskkompetent arbeidskraft vil tjene dårligere, forholdvis sett. Forskjellene vil øke.Den fallende produktiviteten innen byggenæringen er forvarselet om hva som vil skje med hele den norske modellen, og kan ødelegge norske håndverkstradisjoner.
Norske EØS-tilhengere forsøker å fremstille EØS-avtalen som skjebnebestemt. Uten den skal Norges økonomiske overlevelse være truet. Norge selger fisk, vannkraft og petroleum. Sveits selger elektronikk, finanstjenester og farmasi. Når Sveits klarer seg godt uten en EØS-avtale, vil Norge klare seg minst like godt.
EØS-avtalen er på mange vis blitt mer omfattende enn det EU-medlemskapet som nordmenn ble forsøkt overtalt til i 1994, men som de takket nei til. Allerede i 1997 beskrev professor Eivind Smith EØS-avtalen som en «konstitusjonell katastrofe». Siden den gang er det bare blitt verre. Derfor ønsker Senterpartiet å erstatte EØS- avtalen med handels- og samarbeidsavtaler med EU.
Forbrukeren må sikres korn til sitt daglige brød
Akershus Senterparti mener at matberedskap er en av de viktigste oppgavene staten har. Matsikkerheten må sikres gjennom et beredskapslager for korn. I en tid med stor usikkerhet må kornsiloene i Stavanger bestå, og en statlig finansiering av et beredskapslager av matkorn må sikres. I Norge går selvforsyningsgraden av mat ned og er nå på 43 % av vårt energiinntak. Resten er basert på internasjonal import. Importerte råvarene er i stor grad korn og soya som kjøpes fra land med lavere kostnadsnivå, og vi er helt avhengige av at de har et overskudd av vare for å være villige til å eksportere. Det er en beredskapsmessig utfordring som må tas på alvor, ikke minst av landbruks- og matministeren og Regjeringa.
Situasjonen i Ukraina viser hvor sårbar internasjonal handel er. Ukraina står for rundt 8 prosent av verdenshandelen med hvete. I tillegg argumenter FNs klimapanel for et fall i potensialet for verdens jordbruksproduksjon som følge av endra klima med mer tørke, og en årlig befolkningsvekst på størrelse med Tysklands innbyggertall vil gi økende etterspørsel etter mat. Et beredskapslager for matkorn vil sikre landet for svingninger i verdensmarkedet, og en tilrettelagt politikk for økt matproduksjon på norske ressurser må etableres for å gi høyere selvforsyningsgrad.
. Det kan åpnes for at private aktører skal drifte beredskapslagret, men en langsiktig finansiering må komme fra staten. En sikker matforsyning er den viktigste beredskapen et land kan ha!
Et godt, rimelig og rettferdig kollektivtilbud i HELE Akershus
Akershus Senterparti ønsker at veksten i persontransport skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Det er et viktig bidrag for å nå målet om å halvere klimagassutslippene innen 2020, og bedre framkommeligheten for alle trafikantgrupper. I dag står transportsektoren for om lag 60 % av utslippene i Akershus. For å fortsette veksten i bruk av miljøvennlig transport, må det tilbys et godt og rimelig kollektivtilbud i hele fylket. Samtidig må kollektivprisene oppleves rettferdige og også ivareta de med lang reiseavstand til og fra arbeid og skole. Jernbanen har en naturlig sterk rolle for de lange reisene. I enkelte tilfeller slår det imidlertid uheldig ut å kutte ut ekspressbusser til/fra spredtbygde strøk til Oslo hvis alternativet er overfylte tog med lengre reisetid. Togkapasiteten i Oslo-området er i rushtiden tilnærmet sprengt, og regjeringen må sette i verk snarlige tiltak for å bedre tilbudet.
Ruter AS er et stort selskap med oppgave å ivareta og oppfylle viktige samferdselspolitiske mål. Selskapets resultatmål om kostnader per personkilometer, mener Senterpartiet ikke kan aksepteres som grunn for nedlegging av mindre lønnsomme ruter/transporttilbud. Senterpartiet mener fylkestinget som deleier må være tydelige på at de offentlige tilskuddene i størst mulig grad går til et bedre kollektivtilbud i hele Akershus. Innretningen på Ruters siste prisøkning slo uheldig ut for de med lang reisevei. Senterpartiet mener fylkestinget må utøve et forsterket fokus på eierstyring og sette klarere politiske mål for hva slags kollektivtilbud man ønsker i Akershus.
Akershus Senterparti mener:
· Fylkestinget må fastsette tydelige samferdselspolitiske mål en som eier mener Ruter skal ivareta. Viktige tema kan være prinsipper for ekspressbusstilbud og minimumstilbud for kollektivtransport utenfor bynære områder.
· Fremtidige justeringer av Ruters billettpriser må utjevnes mellom sonene og ivareta de med lang reisevei. Soknestrukturen må ses på i forhold til uheldige utslag i ulik pris for samme avstand.
· Regjeringen må snarlig oppgradere Hovedbanen, Kongsvingerbanen og Gjøvikbanen. Det er behov for krysningsspor, vendespor, perrongforlengelser og parkeringsspor, i tillegg til et sterkt behov for utbygging av innfartsparkeringsplasser ved stasjonene.
· Det bør etableres et felles takst- og sonesystem for hele Østlandet. Alle tilbydere av kollektivreiser bør inngå i dette systemet.
· Regjeringen må sørge for at østre linje kobles til den nye follobanen sør for Ski stasjon, med dobbeltspor til en ny Kråkstad stasjon. Dette er nødvendig for å kunne utvide og styrke togtilbudet til østre Ski og indre Østfold, og på sikt en ringbane Rakkestad - Sarpsborg - Ski.