Meny
Bli medlem

- Uverdig om PISA-resultatene

Sist endret: 27.09.2020 #Hedmark
? Det er noe uverdig over debatten mellom de ulike skolepolitiske talsmennene på riksplan om forholdene i norsk skole, skriver Aasa Gjestvang i dette innlegget.

Ved hver måling om kunnskapsnivået, får vi lansert nye løfter og gamle unnskyldninger.  PISA-resultatene, som i år viser at elevene er blitt bedre i lesing, men dårligere i matematikk og naturfag, brukes som kasteball mellom de ulike politiske partiene.

Hver og en skylder, enten på den nåværende, den tidligere, eller regjeringen før den tid igjen. Slik er det hvert tredje år. For meg er det imidlertid en gåte; hvordan tror politikerne at en debatt om skyld skal løfte norsk skole? Argumentene mellom partiene går som bordtennisballer frem og tilbake, uten at det bringer norsk skole noe framover.

Sannheten er at det kun er hardt arbeid over tid, nærmest uavhengig av hvilken regjering som sitter, som kan bedre de faglige resultatene i norsk skole. Dersom vi framover skal øke verdiskapingen i Hedmark og landet for øvrig, er det mange ulike tannhjul som må på plass.

Jeg kaller dette for det «kunnskapsøkonomiske kretsløpet». Dette kretsløpet starter allerede i barnehagen, der de aller fleste får en liten smakebit på kunnskap og læring. Vi er derfor avhengige av motiverte og dedikerte ansatte, enten det er førskolelærere, barne- og ungdomsarbeidere eller assistenter. Det er disse som legger de første byggeklossene.

Grunnskolen, årene i barne- og ungdomsskolen, er svært avgjørende for resten av utdanningsløpet. Det er her leselyst, regneforståelse og skriveferdighetene utvikles i fullt monn. Det er her lærerens pedagogiske evner, kunnskap og innsikt kommer til nytte. Fra årene i grunnskolen og over i videregående skole, utvikles elevene til å bli både tenkende, reflekterende og utforskende mennesker som skal settes i stand til å ta steget over i ulike utdanningsløp. Ved høgskoler og universitet får ungdom så utvikle sine ferdigheter og muligheter som skal resultere i en jobb.

Per i dag, gjøres det mye bra – men vi har en lang veg å gå før vi har maktet å lose alle gjennom utdanningsløpet. Det er her vi må sette inn trykket i årene som kommer. Når tre av ti ungdommer dropper ut av den videregående skolen, er det tre for mye. Norsk verdiskaping er i fremtiden avhengig av at vi fyller ledige stillinger med kompetent arbeidskraft, at vi tiltrekker oss nye arbeidsplasser og makter å lage nyskapende kompetansearbeidsplasser. Makter vi ikke det, vil vår nasjonale verdiskaping forringes. For det er først og fremst gjennom deltakelse i yrkeslivet, ved å ha en jobb en skjønner og skjøtter, at vi løfter Norge framover.

Jeg mener rikspolitiske skolepolitikere tillegger PISA-undersøkelsene for stor vekt. En totimers test med innslag fra alle fagområder hvert tredje år er ikke nok til å felle en dom over samtlige elever eller lærernes innsats. Med litt mer kunnskap hos våre skolepolitiske talsmenn, kunne vi kommet noen steg lengre, om vi hadde villet.

Aasa Gjestvang
fylkesråd for utdanning i Hedmark (Sp)