Meny
Bli medlem

Varsku fra transportetatene

Sist endret: 27.09.2020
- Jeg håper at Ketil Solvik-Olsen hører bedre etter nå som hans egne transportetater så ettertrykkelig har påpekt de store behovene som knytter seg til fylkesveinettet, skriver Janne Sjelmo Nordås.

 

 

- av Janne Sjelmo Nordås, samferdselspolitisk talsperson Sp

På mandag la fagetatene i transportsektoren fram sitt grunnlagsdokument for behandlingen av Nasjonal transportplan 2018-2029). Jeg kunne raskt konstatere at Senterpartiet fikk atskillig drahjelp når det gjelder å påpeke at fylkesveiene i Norge forfaller. Dette er en del av samferdselspolitikken som den blåblå regjeringen har vanrøktet, noe som har gjort mange fylkespolitikere i dette landet fortvilet.

Vedlikeholdsetterslepet på fylkesvei er anslått til formidable 62 mrd. kr – vi snakker altså om en gigantisk samfunnsoppgave. Samferdselsdepartementet har tidligere presentert tall som viser at dekketilstanden er utilfredsstillende på halvparten av fylkesveiene i Norge (50,2 %).

I grunnlagsdokumentet for den nye NTP-en kunne vi også lese at sikkerhetsstandarden på fylkesvegnettet mange steder er lav, og den gjennomsnittlige risikoen for å bli drept eller hardt skadd per kjørte km er om lag 50 prosent høyere enn på riksvegnettet. Det er også store utfordringer knyttet til skred på fylkesvegnettet. I tillegg kommer klimautfordringene, som vi vet kommer til å kreve ytterligere innsats.

Trafikken på fylkesvegnettet er stor, noe under 40 prosent av tida til en gjennomsnittsbilist foregår på fylkesveier. Og de er viktige for næringslivet. Vi som er fra Nordland har flere ganger klødd oss i hodet over at viktige veier for næringslivet (f.eks. sjømateksporten) holder en standard som knapt egner seg for hest og kjerre.

Dette er ikke fylkeskommunenes skyld. De prioriterer så godt de kan innenfor rammer gitt av staten – rammer som er alt for knappe. Best kjenner man det i distriktsfylker i Nord-Norge og på Vestlandet, hvor geografien og topografien er langt mer krevende enn i det sentrale Østlandsområdet.

Kostnaden knyttet til utbedring av kritisk infrastruktur som tunneler, bruer og ferjekaier er så omfattende at transportetatene mener det bør vurderes et eget program for fornyelse av fylkesveger. Det støtter jeg og Senterpartiet helhjertet.

Og jeg vil minne om at Høyre- og Frp-regjeringen har mye å svare for på dette feltet. Så sent som i høst stemte det borgerlige stortingsflertallet ned forslag om en kraftig styrking av de statlige overføringene til fylkeskommunene, øremerket til vedlikehold av fylkesveger (300 mill. kr). De stemte også ned et forslag om å justere «fylkesnøklene» - noe som ville gitt store veifylker som Nordland, Troms, Finnmark og Sogn og Fjordane mer ressurser til å ivareta sitt transporttilbud. Jeg nevner også at vi foreslo 200 mill. kr til rassikring på fylkesveier (og like mye til rassikring på riksveier) – og en egen bevilgning på 390 mill. kr til å fjerne «flaskehalser» på både fylkes-, riks- og kommuneveier.

Alt dette var regjeringen mot – og jeg håper bare at Ketil Solvik-Olsen hører bedre etter nå som hans egne transportetater så ettertrykkelig har påpekt de store behovene som knytter seg til fylkesveinettet.