Meny
Bli medlem

Vesten har seg selv å takke for WTO-kollaps

Sist endret: 27.09.2020
Regjeringa kritiserer India for å sabotere Bali-avtalen i WTO. Indias «kardinalsynd» er at de subsidierer landets fattige for å bekjempe sult. Denne ordningen står WTO i veien for. Da er det WTO-avtalen, ikke India, det er noe feil med, skriver Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim.

Av Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim, 2. nestleder i Senterpartiet.

 

Regjeringa kritiserer India for å sabotere Bali-avtalen i WTO. Nationen skrev denne uken at Norge, sammen med EU, USA, Japan og Australia sågar diskuterer hvordan India kan ekskluderes fra forhandlingene. Indias «kardinalsynd» er at de subsidierer landets fattige for å bekjempe sult. Denne ordningen står WTO i veien for. Da er det WTO-avtalen, ikke India, det er noe feil med.

Striden rundt matsikkerhet ble tuen som veltet WTO-lasset. Toneangivende vestlige land har pushet liberaliseringsagendaen på tvers av den tredje verdens behov for skjerming av egen matproduksjon.

Den såkalte «utviklingsrunden», som WTO-forhandlingene kalles, har konsekvent ignorert matsikkerhet for verdens fattige. Da kan det ikke komme som et sjokk at India krever at vedtaket av Bali-avtalen utsettes inntil man har funnet en løsning på offentlig lagring av mat for beredskap.

Regjeringen fråder over utsettelsen, fordi dette stanser resultatene på de andre avtaleområdene, nemlig generell handelsliberalisering. Ifølge tidsplanen skulle avtalen vært vedtatt innen 31. juli.

Senterpartiet mener at kampen for å brødfø en sultende befolkning må gå foran liberaliseringsagendaen til sterke vestlige krefter.  800 millioner mennesker sulter, og tusenvis dør daglig av sult. Da er det uakseptabelt at WTO skal hindre land i å sikre mat og bekjempe sult. India ble stemplet som bremsekloss fordi de ville frede disse virkemidlene i WTO. FN har slått fast at et land har rett og plikt til å brødfø sin egen befolkning.

Bali-avtalen inneholdt svake formuleringer på de feltene som tjener u-landene, men veldig konkrete og bindende vedtak på handelsliberalisering som vestlige land var opptatt av. Den norske regjeringa må innta en solidarisk rolle i WTO og komme disse landene i møte om retten til offentlig lagring av mat og matsikkerhet for egen befolkning.