Nok en gang er spørsmålet om framtidige opplegg for videregående skole i norddalen på den politiske dagsorden. Til bekymring for de som vil ha ro rundt saken, til glede for de som ser på spørsmålet som en av de viktigste distriktspolitiske virkemidlene fylkespolitikerne rår over.
Mange vil huske at forrige runde endte med et vedtak der fylkestinget delte seg ganske på midten. Og etterdønningene har vært uvanlig kraftige. Ingen bør derfor bli forbauset av at det nå dukker opp nye initiativ og forslag der målet er det samme som sist: Et treårig opplegg innenfor allmennfag, eller studiespesialisering som fagfolkene kaller det, på Dombås. Senterpartiet støttet dette ønsket og gjør det fortsatt.
Senterpartiet er tilhenger av at flest mulige utdannelser skal være tilgjengelige for alle. Samtidig er partiet opptatt av å være løsningsorientert der naturgitte forhold setter grenser for generelle modeller og rammer. Det bør derfor ikke være overraskende at partiet lytter når lokalbefolkningen bruker sine kreative evner for å bidra til at dette kan la seg løse. Hovedmålet vårt er som kjent at samfunnet skal bygges nedenfra.
Ideen med å forsterke et opplegg på Dombås med ei spesiell "landslinje" for skiskyting må kunne klassifiseres som et forsøk på skape vekst i et område basert på naturgitte forutsetninger og spesiell kompetanse. Samt tidligere investeringer i anlegg og bomuligheter. At forslaget og søknaden kommer fra såkalte private interesser er naturlig. Nyskaping gjør som regel det.
Men vi tror at gjennomføringen av slike ideer i områder som sliter med befolkningsutviklingen, eller det markedsfolket ville kalle kundegrunnlaget, krever et godt samarbeid mellom private aktører og offentlige instanser. Når det nå legges fram statistikk som viser at elevgrunnlaget i Lesja og Dovre er synkende mot 2030 kan dette selvfølgelig brukes som argument for å like godt først som sist la alt renne den veien den økonomiske tyngdekrafta virker.
Men det er like stor grunn til å spørre seg om hva som blir elevgrunnlaget i framtida dersom det IKKE opprettholdes et tilstrekkelig skoletilbud i disse kommunene. Vi tror skoler og lærerkrefter har stor betydning for annen næringsvirksomhet. Ungdom som først har forlatt lokalmiljøet vil neppe ha samme motivasjon for å finne eller skape sin framtid i hjemkommunen. Lærere er resurspersoner på mange samfunnsområder. Senterpartiet ønsker ikke at en privat skole skal bli en konkurrent til det offentlige tilbudet i distriktene. Ganske enkelt fordi vi ikke tror det der er grunnlag for to eller flere aktører.
Men vi håper innspillet kan få i gang en prestisjeløs samtale om de ideer og muligheter som foreligger, samt en utforming av løsninger der fylkeskommunen er "grunnmur og 1. etasje", men der privat kompetanse og engasjement kan bidra til å gjøre byggverket stort nok og godt nok til å trekke til seg elever fra hele landet.
Og til samtidig å løse norddølenes ønsker og behov på denne sektoren.
Trygve Brandrud
Senterpartiets representant i
utdanningskomiteen i Oppland