Meny
Bli medlem

Vil ha styrket beredskap i fjellbygdene

Sist endret: 16.03.2017 #Oppland
Vi kjemper for å styrke beredskapen vår med å øke tilgang til ambulanser i de områdene som er lengst unna sykehus, uavhengig av grenser for helseforetak og fylker, skriver ordfører i Dovre og regionrådsleder, Bengt Fasteraune, og gruppeleder i Lesja Sp, Einar Utgaard.

Senterpartiet er opptatt av at mennesket står i sentrum. Senterpartiet står for rettferdig utjevning mellom sosiale grupper, mellom regioner og mellom fattige og rike land i verden. Vi vil ha et levende folkestyre med nærhet, likeverdighet og korte avstander mellom de som fatter beslutninger og de som berøres av dem. Vi er opptatt av at alle skal ha like gode beredskapstjenester uansett hvor man bor i landet. Vi må fortsatt ta de vanskelige debattene, våge å tenke nytt og være villige til å endre. Organiseringen skal være et resultat av responstid og kvalitativt gode redningstjenester. Vi ønsker at folket skal ta hele Norge i bruk.

I disse dager pågår det en debatt om hvor et nytt storsykehus i Oppland og Hedmark skal ligge. Befolkningen i Oppland og Hedmark skal betjenes av et storsykehus og tre mindre. Dette berører i stor grad den generelle akuttberedskapen i Oppland. Befolkningen i Lesja og Dovre har tilhørighet til Sykehus Innlandet, Lillehammer, som nærmeste akuttmottak. Fra lengst nordvest i fylket vårt er avstanden på 220 km. Hvis man ser på tvers av fylkesgrenser er nærmeste akuttmottak fra samme sted, Molde Sykehus. Her er avstanden bare 110 km, altså det halve. Da sykehusstrukturen er inndelt i helseforetak der Lillehammer tilhører Helse- Midt og Molde Helse- Vest er hovedregelen at alle i Oppland skal transporteres til Lillehammer. Dersom det skulle vise seg at vi får et nytt storsykehus på Biri snakker vi om enda lengre avstand. I Regionrådet for Fjellregionen, som består av 6 Østerdalskommuner og 2 Sør-Trøndelagskommuner samt, Hedmark og Sør-Trøndelag fylkeskommuner, har det nylig blitt gjort et vedtak om at Tynset skal bevare sin akuttfunksjon. Tynset vil ha et nært samarbeid opp mot St. Olavs Hospital i Trondheim, en avstand på 170 km. Vi i Nord-Gudbrandsdalen har nærmeste akuttsykehus på Lillehammer. Det er i dette perspektivet vi må se og gripe tak i denne debatten. Fjellregionen er i høyeste grad sammenlignbar med oss. De kjemper for tilgang til et akuttsykehus. Vi kjemper for å styrke beredskapen vår med å øke tilgang til ambulanser i de områdene som er lengst unna sykehus, uavhengig av grenser for helseforetak og fylker. Hvis man ser på kartet over Oppland og Hedmark, er dette da for mye forlangt?

 

 Vi er glade for å ha fått et tilbud på Otta i form av lokalmedisinsk senter som kan gi pasienter et godt desentralisert medisinsk tilbud. Likevel, lokalmedisinske sentre har ikke noen akutt funksjon og kan ikke på noen måte sammenlignes med sykehus. Det er her kjernen i vårt krav ligger; avstander, trygghet og gode tjenester til befolkningen vår. Dagens dyktige og godt skolerte ambulansearbeidere inngår i denne akuttfunksjonen. De er sykehusets forlengende arm med sin kompetanse og topp høyteknologisk utstyr plassert i ambulansene.  Personellet er opplært til å ta seg av en akutt situasjon. Lesja og Dovre SP mener at denne funksjonen må forsterkes. Det er 120 km mellom Dombås og Isfjorden ambulansestasjoner, en avstand som er for lang når noe akutt oppstår. Vi vil at denne strekningen skal styrkes med en ambulanse  til som også kan kjøre på tvers av fylkesgrensene, uavhengig av helseforetakene sine grenser.  Det er mennesket som skal stå i sentrum og tryggheten for å få den nødvendige hjelpen som også trengs ute i distriktene.

Stortingsmelding nr. 29 (2011 – 2012) fremhever kommunene som en viktig bærebjelke innenfor samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid. Enhver uønsket hendelse stiller berørte lokalsamfunn overfor utfordringer og en rekke oppgaver er lagt til kommunene for å sikre god oversikt over risiko og sårbarhet, godt forebyggende arbeid og nødvendig beredskap og håndteringsevne. God kommunal beredskap er en grunnleggende forutsetning for en god nasjonal beredskap. 

Hendelser de siste årene understreker nødvendigheten av økt fokus på samvirke og samhandling med andre beredskapsaktører. Det ligger et betydelig beredskapsmessig potensiale lokalt i å tilrettelegge for økt samvirke, spesielt mellom hjulambulansen og brannvesenet. Dette er viktig i en region som har knapt med ressurser og innsatstiden er lang. Ambulansen vil også være en viktig del FOR sikkerheten til brannvesenet. Ved at man legger til rette for gode rutiner for samtrening, kursing og kompetanseheving på tvers av beredskapsetater, vil man også oppnå en styrking av deltidsmannskapenes operative evne.

Dovre og Lesja har allerede godt etablerte forutsetninger for samvirke med andre aktører som kan utvikles videre og sette regionen på kartet som et beredskapsmessig knutepunkt i en samfunnsmessig større sammenheng.

Lesja og Dovre SP mener det er formålstjenlig at ambulansetjenesten styrkes i våre kommuner, og at det samarbeides på tvers av fylkesgrenser for å ivareta akuttberedskapen. I Senterpartiets stortingsprogram for 2013-2017 har vi vedtatt å styrke den lokale akutt- og fødeberedskapen gjennom ambulansetjenester og lokalmedisinsk sykehus, samt å ha en geografisk definert responstid for ambulansetjenesten. Vi vil ha gode og trygge tjenester til befolkningen vår.

Av Bengt Fasteraune (ordfører i Dovre, regionrådsleder og sentralstyremedlem i Sp) og Einar Utgaard (gruppeleder i Lesja Sp). 

Dette innlegget sto på trykk i Gudbrandsdølen Dagningen 31. juli, i en noe forkortet versjon.