Meny

Politisk plattform for samarbeid i valgperioden  2023 – 2027 mellom H, Sp, Krf, V og Frp

Politisk plattform for samarbeid i valgperioden 2023 – 2027 mellom H, Sp, Krf, V og Frp

Overordnet

  • Samarbeidspartiene vil føre en politikk som bidrar til å holde innbyggernes kostnader for kommunale tjenester nede og øker kommunens økonomiske handlingsrom for viktige satsinger og framtidige investeringer. Vi vil derfor ha et tverrpolitisk samarbeid for å styrke kommunens økonomiske stilling gjennom fullføring av det påbegynte arbeidet Balanse 2025 og utarbeide en forpliktende handlingsplan for digitalisering, forenkling og effektivisering som fører frem til balanse i driftsbudsjettet. Gjennom de årlige budsjettene må målene tallfestes.
  • Gjennom partssamarbeidet vil samarbeidspartiene å ha en tettere dialog om hvilke prioriteringer av tjenester vi må legge opp til i årene som kommer, med basis i den påbegynte organisasjonsgjennomgangen.
  • Samarbeidspartiene er opptatt av at Gjøvik kommune skal ha en god ledelse som bidrar til gode resultater, godt arbeidsmiljø, gjennomføring av vedtak og en veldrevet organisasjon. I en tid der vi må forvente et redusert økonomisk handlingsrom, økte forventninger og endret demografi må god ledelse vektlegges i hele organisasjonen. God opplæring og tydelige forventningsavklaringer er viktige faktorer for å lykkes i dette arbeidet.
  • Samarbeidspartiene er opptatt av å gjøre Gjøvik til en attraktiv kommune å etablere bedrifter og bosette seg i. Samarbeidspartiene vil derfor styrke arbeidet med Gjøviks synlighet og nasjonale posisjon, og rolle som regionhovedstad i den viktigste kompetansregionen i Innlandet. Arbeidet med omdømme, attraktivitet og synlighet bør videreføres i samarbeid med bedrifter, akademia og nabokommuner.
  • Gjøvik skal være en fremoverlent og næringsvennlig kommune, som ser etter mulighetene for å si ja til henvendelser fra innbyggere, næringsliv og organisasjoner.
  • Samarbeidspartiene vil innarbeide økning av bunnfradrag på eiendomsskatten for boliger med mål om å nå 500 000kr i bunnfradrag i løpet av perioden.
  • Gjøvik kommune og Gjøvikregionen kjøper hvert år tjenester for over en milliard kroner. Samarbeidspartiene vil revidere den regionale anskaffelsesstrategien som utløper i 2024, og sikre innspill til hvordan næringslivet og brukere av disse tjenestene opplever praktisering av kommunale anskaffelser.
  • Samarbeidspartiene vil videreutvikle partssamarbeidet mellom tillitsvalgte, politikere og administrasjon i Gjøvik kommune, og sammen med partene i arbeidslivet finne frem til ulike turnusordninger på egnede områder som øker andelen heltidsstillinger og bedrer rekruttering og forutsigbarhet for brukere og ansatte.
  • Samarbeidspartiene mener ansatte er vår viktigste ressurs, og det krever at vi som kommune blir en bedre arbeidsgiver. Vi vil skape et arbeidsmiljø som medarbeiderne vil bli værende i for å utvikle våre tjenester. Behovet for innleid personell må bli mindre for å kunne satse mer på egne ansatte på heltid. Egen kompetanse i kommunen kartlegges opp mot bruk at konsulenttjenester.
  • Samarbeidspartiene er opptatt av at arbeidet med rekruttering av lærlinger må bedres. Lærlinger gir kommunen muligheten til å utvikle og forme fremtidige ansatte, og sikrer oss kompetent arbeidskraft på lang sikt. Målet er å øke antall lærlinger fra dagens nivå til 60 lærlinger i løpet av fireårs-perioden.
  • Samarbeidspartiene vil bedre den systematiske tilnærmingen til forebyggende arbeidsmiljøarbeid og ha et økt fokus på tett og tidlig oppfølging i forbindelse med sykefraværet i kommunen, som i dag er altfor høyt.
  • Samarbeidspartiene vil se på muligheten for at «Globus Kafe» er en mal som også kan brukes andre steder i kommunens tjenestetilbud. Å gi enda flere innvandrerkvinner et tilbud som gjør at de kommer raskere ut i jobb, er svært viktig. «Globus Kafe» skal bestå.
  • Samarbeidspartiene skal bidra til at Gjøvik kommune tar en aktiv rolle i utviklingen av det interkommunale samarbeidet med de andre kommune i regionen. Målet med arbeidet er å utvikle bedre tjenester, ta ut stordriftsfordeler og etablere attraktive kompetansemiljøer som sikrer arbeidskraft. Gjøvik kommune bør ta rollen som vertskommune der dette bidrar til å etablere nye samarbeid. Samtidig bør interkommunale samarbeid utvikles slik at de ivaretar en rimelig geografisk fordeling av arbeidsplasser.
  • Samarbeidspartiene vil ha en gjennomgang av kommunenes eiendomsmasse, med tanke på reduksjon av driftskostnader og vedlikehold. Eiendommer som ikke ansees som «helt nødvendig» selges.
Program Gjøvik Senterparti 2023–2027

Program Gjøvik Senterparti 2023–2027

Vår politikk

Senterpartiet legger til grunn for sin politikk forsvar av folkestyret, nasjonalstatens suverenitet, den private eiendomsretten, samt desentralisering av makt og ressurser, og vi bygger på kristne og humanistiske verdier.

Senterpartiets verdigrunnlag har fem hoveddeler:
Desentralisering av eiendomsrett, makt, bosetning og kapital.
Forsvar av folkestyre og lokaldemokrati, beslutningene skal tas nærmest mulig dem det angår.
Motstand mot økonomisk- og markedsliberalisering.
Likestilling mellom ulike grupper i samfunnet.
Fremme økonomisk måtehold og prioritering av ikke-materielle verdier der ivaretakelse av jordens bæreevne (tåleevne) må være helt overordnet.

Vi arbeider mot norsk EU-medlemskap og for å erstatte EØS-avtalen med handels- og samarbeidsavtaler med EU.
Vi vil ta Norge ut av Schengen-samarbeidet og gjeninnføre nasjonal grensekontroll.
Vi mener bevaring av all dyrkbar og dyrka mark må være det overordnede prinsippet i all samfunnsplanlegging.
Vi mener at klima- og miljøspørsmål er grenseoverskridende, og må finne sin løsning ved internasjonalt samarbeid i tillegg til nasjonale og lokale initiativ.
Vi mener at kulturelt og sosialt inkluderende lokalmiljøer skal være samfunnets grunnleggende enhet.
Vi mener at samfunnet bygges og velferd skapes i tillitsfullt samarbeid mellom det offentlige, det private markedet og organisasjonene, der det er liten avstand mellom de som blir styrt og de styrende.
Vi arbeider for et samfunn med små sosiale, geografiske og økonomiske forskjeller. Senterpartiet står for utjamning av ressurser og levekår mellom samfunnsgrupper, mellom landsdeler og mellom rike og fattige land.

Vi skal løfte og styrke Biri videre

Vi skal løfte og styrke Biri videre

Da Senterpartiet gikk til valg i 2019 gikk partiet til valg for å styrke og løfte Biris utvikling i kommunen vår. I dag kjenner vi fasiten for mange av prosjektene som er satt i gang. Blant annet har de sammen med sine samarbeidspartier gjort følgende:

• Satt spaden i jorda for en helt ny barneskole og en helt ny barnehage i Biri. Disse tas i bruk ved nyttår.

• Sikret tomter fra Opplysningsvesenets Fond i kommunalt eie for 9,4 millioner kroner til utvikling av kommunale tilbud.

• Startet planarbeidet for å klargjøre næringsarealene ved Vismunda for nye bedrifter og virksomheter. Investeringene i kommunal regi er på rundt 35 millioner kroner. Første tomt er solgt til Gaus Biri AS.

• Økt den kommunale andelen til orgel i Biri kirke til 1,5 millioner kroner.

• I 2023 bevilget 1,6 millioner kroner til planlegging og iverksetting av sentrumstiltak på Biri. Det er også bevilget flere midler til utvikling av Kremmerodden og andre tiltak i Biri-området.

• Jobbet overfor Nye Veier med krav om at de må i gang med planlegging av ny Riksveg 4 fra Mjøsbrua til Hunndalen. Nå er de i gang, og Norconsult skal gjennomføre arbeidet.

• Gjennom mekling sikret etablering av gang- og sykkelveg på Biristrand som skal stå ferdig innen et halvt år etter at E6-utbyggingen er ferdig. Planlegging og regulering skal nå i gang.

• Gitt større kommunale bevilgninger til kommunale veger, noe som har gitt bedre vedlikehold, mer grus og asfalt.

• Sikret finansiering av mobil- og fiberdekning i Klomsteinroa og Øverbygda. Dette sikrer bedre beredskap, likeverdige muligheter for innbyggerne og større trygghet.

• Stimuleringsstøtten til aktive jord- og skogbrukere øker matproduksjonen.

• Gjøvik Tomteselskap er etablert og skal nå blant annet se på utvikling av områdene ved Skrinnhagen og den gamle barnehagen.

• Sikret en bedre vannforsyning ved hjelp av sjøledning og ny trykk øker i Redalen, og igangsatt forprosjekt for nytt vannbehandlingsanlegg i Biri.

• Gått i dialog med grendelaget på Biristrand om utvikling av vann- og avløpsanlegg for flere husstander.

• Ferdigstilt Biri omsorgssenter og avsatt midler til gjenstående arbeider på Eden.

• Sørget for rammer til Gjøvik kirkelige fellesråd som har gitt et godt vedlikehold av kirkegården og kirken.

Men; vi er ikke ferdige! Vi satser nå på nye løft for utviklingen av Biri, og til dette arbeidet ber vi om din tillit og stemme ved årets valg 11. september.

Torvild Sveen, Camilla Aaseth, Kristina Hegge, Iver Melby, Sissel Morken Gullord, Nina Alseth Ringen, Per Albert Hvalbye, Stian Fremstad Lindokken, Roald Sveen, Dagfinn Taraldsrud og Reidar Aas – Gjøvik Senterparti

Stem på dine kandidater i Gjøvik!

Stem på dine kandidater i Gjøvik!

1. Torvild Sveen, 1975, Biri

2. Kjersti Bjørnstad, 1984, Nordbyen

3. Ole Wilhelm Skundberg, 1979, Snertingdal

4. Camilla Aaseth, 1984, Biri

5. Lise Hammerud, 1957, Sørbyen

6. Lars Kristian Ølstad, 1963, Nordbyen

7. Dorthe Bjørnstad Hoff, 1986, Snertingdal

8. Abdullahi Yusuf Nageye, 1965, Sentrum

9. Kristina Hegge, 1977, Biri

10. Harald Sveum, 1963, Snertingdal

11. Iver Melby, 1955, Biri

12. Lene Tomter, 1986, Snertingdal

13. Eivind Opsahl, 1971, Nordbyen

14. Ingvild Aalseth Evenstuen, 2005, Snertingdal

15. Sissel Morken Gullord, 1974, Biri

16. Dag Erland Fosnes, 1986, Vardal

17. Siv Kari Svendsen Nordseth, 1976, Snertingdal

18. Knut Jarle Lehre, 1966, Kopperud

19. Marius Bekkelund, 1985, Vardal

20. Kristin Walheim, 1970, Nordbyen

21. Øyvind Kleiven, 1966, Vardal

22. Hege Marie Moen Øversveen, 1981, Sørbyen

23. Karen Amalie Nordseth, 2000, Snertingdal

24. Nina Alseth Ringen, 1963, Biri

25. Torbjørn Haugen, 1959, Sentrum

26. Frode Ivar Ingvaldsen, 1956, Sentrum

27. Arne Olav Eide, 1988, Sentrum

28. Ola Waastad Gillerhaugen, 1958, Vardal

29. Hege Renathe Skundberg, 1983, Snertingdal

30. Per Albert Hvalbye, 1955, Biri

31. Anne Lise Furuseth, 1961, Sentrum

32. Stian Fremstad Lindokken, 1987, Biri

33. Inger Marit Bergengen, 1982, Snertingdal

34. Roald Sveen, 1953, Biri

35. Regine Andrea Johanna Myrland 1949 Sørbyen

36. Dagfinn Taraldsrud 1972 Biri

37. Undis Scheslien 1949 Nordbyen

38. Marit Lundgård Sveum 1959 Snertingdal

39. Hans Anton Aarnes 1979 Vardal

40. Reidar Aas 1952 Biri

41. Maiken Fossumstuen Grøterud 1993 Sentrum