Flere lokalsamfunn har i det siste mistet ambulansetilbudet, og halvparten av kommunene i Norge opplever brudd på responstider for ambulanse. Det er paradoksalt at helseforetakene i en slik situasjon ønsker å sentralisere mer av ambulansetilbudet for å spare penger. Samtidig skjer det omstillinger og kutt i sykehussektoren som innebærer en svekkelse av akuttberedskap og lokalsykehusfunksjoner. Lang reisevei til sentraliserte legevakter er ytterligere med på å gjøre helseberedskapen i lokalsamfunnene mer sårbar.

Som følge av politireformen er 122 lensmannskontor lagt ned. Hele 8 av 10 ansatte i politiet mener beredskapen er blitt dårligere eller uendret og over 95 prosent av de ansatte mener at tilgjengeligheten til politiet er dårligere eller uendret sammenlignet med før reformen. Som en konsekvens av sentraliseringen av politiet må nå brann- og redningstjenesten stadig oftere utføre politi- og ambulanseoppgaver. Denne utviklingen er belastende for personellet i brann- og redningstjenesten, men også økonomisk krevende for kommunene. Mannskapet i brann- og redningstjenesten er ofte deltidsansatte som utfører oppgavene i tillegg til annen jobb. At disse også blir kalt inn for å gjøre politi- eller ambulanseoppgaver bryter med forutsetningene for tjenesten og kan føre til slitasje på mannskapet og svekke rekrutteringen til tjenesten.

Også den militære beredskapen er dramatisk svekket og sentralisert de siste årene. Regjeringen har redusert Heimevernet med 5000 soldater og Sjøheimevernet er lagt ned. Senterpartiet mener at Riksrevisjonens svært alvorlige kritikk til regjeringen viser at Heimevernet må styrkes for å sikre troverdig og robust territorial kontroll i Norge. Senterpartiet ønsker 50 000 HV soldater og gjenoppretting av Sjøheimevernet.

Beredskapen i Nord-Norge er betydelig svekket etter at regjeringen har besluttet å flytte 6 Bell-helikopter fra Bardufoss til Rygge. Det er ingen tvil om at dette lager et stort beredskapshull i Nord-Norge, i tillegg til å svekke den militære kapasiteten i nord. Bell-helikoptrene har i lang tid hatt en stor betydning når det gjelder beredskap i landsdelen.

 

I tillegg vil det som i realiteten er en nedleggelsen av Hærens 2. bataljon føre til at Forsvaret reduseres med et betydelig soldater. Konsekvensen av dette er at sivilsamfunnet, enten det er fred, krise eller krig, i langt mindre grad vil kunne støtte seg på Forsvaret.

Senterpartiet mener det er behov for å øke antallet soldater i Forsvaret. Et stort flertall av dagens ungdom gjennomfører ikke førstegangstjeneste selv om de selv har et ønske om det. Det er derfor nødvendig å øke det årlige inntaket av vernepliktige til Forsvaret. Inntaket skal fortsatt reguleres av Forsvarets behov. For å styrke totalberedskapen i Norge mener Senterpartiet at en større andel av hvert årskull skal innkalles til alternativ førstegangstjeneste som innebærer ikke-militær beredskapsopplæring, hvoretter en del av kullet går inn i Sivilforsvaret eller andre beredskapsorganisasjoner.

Norge har en forpliktelse til å innfri NATOS styrkekrav. For å imøtekomme dette og styrke landmakten er det behov for å oppgradere med nye stridsvognene innen 2025, bevare 2. bataljon, opprette en mobiliserbar brigade og opprettholde dedikert helikopterstøtte til hæren.

Overvåkning og kontroll i nordområdene må være en prioritert oppgave. Det er særdeles viktig at vi sikrer kontinuerlig drift innen MPA-operasjoner. Det er behov for fortgang i prosessen med å sikre Kystvakten helikopter til søk og redning, og for å sikre kontroll på norske verdier. Det bør også vurderes å øke antall ubåter.

Matproduksjon basert på norske ressurser over hele landet er avgjørende for å sikre en nasjonal matforsyning i et beredskapsperspektiv. Det handler om å opprettholde arealene, driftsapparatet og kunnskapen om å produsere mat fra jord og fjord under våre forhold.


Smeltende havis og varmere hav har ført til at både turister og fiskere trekker stadig lengre nordover. Men lange avstander, ustabilt samband, kulde og mørke vanskeliggjør redningsaksjoner langt nord. Risikoen for store ulykker til sjøs bekymrer Senterpartiet. Vi ser en stadig økende aktivitet i og på havet. Dette medfører stadig flere aksjoner som håndteres av de to hovedredningssentralene. Norge har store økonomiske interesser til havs. Senterpartiet mener søk og redningskapasiteten til havs må styrkes og tilpasses et økt aktivitetsnivå framover.

Det er uholdbart at folk som ferdes alene på vidda, i skogen eller på sjøen opplever utrygghet på grunn av dårlig dekning og manglende mulighet for kommunikasjon. Som eksempel er det flere situasjonen etter at kystradioen i Vardø ble stengt der båter i nød ikke fått tilkalt hjelp på flere timer på grunn av manglende radiokontakt.

I tillegg til økt lokal beredskap gjennom menneskelige ressurser er det behov for en styrking av beredskapen og sikkerheten gjennom den digitale infrastrukturen. Norge er allerede et av verdens mest digitaliserte land. I de kommende årene vil det bygges ut 5G-nett over store deler av landet. 5G-nettet vil kunne revolusjonere flere samfunnsområder som trafikkavvikling, helsetjenester og nødkommunikasjon. Beredskapen avhenger av at vi i enhver situasjon kan ha tillitt til de som bygger og drifter kritisk infrastruktur i Norge. PST advarer nå mot at enkelte selskaper som i dag drifter slik infrastruktur i Norge kan bli brukt til etterretningsformål. For å styrke tilliten til forvaltningen, og for å sikre sensitiv informasjon om norsk sikkerhet og beredskap, må karanteneregelverket strammes inn.

IKT- outsourcing skandalen i Helse Sør Øst og hackerangrepet i 2018 utgjorde en trussel for at sensitive pasientdata til 2,8 millioner nordmenn kunne komme på avveie , men også at uvedkommende kunne kartlegge infrastruktur som kunne brukes til sabotasje som kunne lamme Norge. Det viser viktigheten av nasjonal kontroll og sikker IKT- infrastruktur i helsesektoren.


Omfanget av dataangrep mot bedrifter og offentlige virksomheter er et økende problem. Hacking av datasystemer og jamming av GPS-signaler er en trussel mot samfunnssikkerheten. Det er derfor behov for økt innsats for styrket cybersikkerhet og Norges evne til å møte nye trusler i cyberrommet gjennom samarbeid mellom Cyberforsvaret og andre statlige beredskapsetater.

Legemiddelberedskap er en viktig del av nasjonal beredskap. En massiv økning i mangelsituasjoner viser samfunnets sårbarhet. Mangel på kritisk viktige legemiddel, som virksomme antibiotika og vaksiner, vil fort få store konsekvenser. I vår del av verden blir pandemier regnet som en av de mest sannsynlige årsakene til akutte krisetilstander.


Mange lokalsamfunn og industribedrifter er svært sårbare pga manglende back up løsninger for kraftforsyning. I det grønne skiftet blir El-nettet stadig mer belastet og sårbart. Det må i tillegg til forsterking også etableres alternativ forsyning når El-nett faller ut.


Senterpartiet vil:

• Lovfeste responstiden for ambulanser i hele Norge og maksimal reisetid til legevakt.
• Styrke lokalsykehusene og sikre økt samspill med kommunehelsetjenesten for en bedre lokal beredskap.
• Sørge for at målet om at det skal være to politifolk per 1 000 innbyggere skal komme hele landet til gode.
• Politiets responstid skal reduseres i hele landet. Store areal må derfor hensyntas når politistillinger skal fordeles.
• Sette ned en totalberedskapskommisjon som skal gjennomgå Norges nasjonale og lokale beredskap og være tydelig framtidsrettet i sin form.
• Endre lovgivningen slik at myndighetene også i fredstid kan pålegge private virksomheter som eier og drifter el-forsyning å iverksette beredskapstiltak som er nødvendige i krisesituasjoner.
• Sikre rask opptrapping i bevilgningene til Forsvaret opp til 2 % BNP innen 2024.
• Innfri NATOs styrkekrav for forsvaret av Norge og våre forpliktelser til NATO.
• Sikre dedikert helikopterstøtte til Hæren tilsvarende dagens nivå, med 9 militære helikopter på Bardufoss.
• Utrede oppretting av ytterligere en brigade for å styrke robustheten til landmakten.
• Etablere permanent redningshelikopterberedskap i Troms, med base på Bardufoss.
• Øke Heimevernet til 50 000 soldater og gjenopprette Sjøheimevernet.
• Styrke verneplikten i Norge gjennom å øke det årlige inntaket og utrede en nasjonal beredskapsordning for deler av de vernepliktige.
• Bevare kystkorvettene og sikre helikopterstøtte til Hæren, Kystvakten og Marinen.
• Styrke Cyberforsvarets kapasitet, samt forsterke samhandlingen mellom Cyberforsvaret og andre statlige beredskapsaktører.
• Sikre at sårbar og kritisk viktig infrastruktur driftes i Norge, og utelukke selskaper og personell fra land som Norge ikke har sikkerhetssamarbeid fra å utføre disse oppgavene.
• Innføre en karanteneperiode på fem år ved overgang til stillinger i, eller oppdrag for, selskaper som Norge ikke har sikkerhetssamarbeid med for personer som innehar ledende stilling i departement eller annet forvaltningsorgan, herunder politisk ledelse. Karanteneperioden skal i særskilte tilfeller også gjelde andre embeter og stillinger i statsforvaltningen der man har håndtert gradert informasjon.
• Sikre og videreutvikle de regionale avdelingene i Veterinærinstituttet som har en nøkkelrolle i beredskap for dyrehelse og mattrygghet.
• Sette i gang en evaluering av integrert strategisk ledelse for forsvarssektoren.
• Utrede muligheten for å tilby studieplasser på cyberingeniørskolen til andre statlige beredskapsetater.
• Styrke sivilforsvaret som en organisasjon med lokalt nærvær. Dette for å sikre den innretning, kompetanse, volum og organisering som kreves for å møte behov og utfordringer for framtida.
• Løfte nasjonal legemiddelberedskap høyt på den politiske dagsorden med tiltak både nasjonalt og internasjonalt.
• At grunnleggende IKT – infrastruktur i store sektorer som eksempelvis helse, NAV, politi, kraftforsyning og ekom defineres som kritisk viktig infrastruktur som kommer inn under krav i Sikkerhetsloven, og der outsourcing av utvikling og drift ikke aksepteres.
• Styrke landsrådet for Heimevernet.
• I større grad legge totalforsvar til grunn ved vurdering av beredskap.
• Etablere et nasjonalt såkorn- og såfrølager tilsvarende 75% av årlig behov.
• Styrke DSB sitt arbeid med å sikre dekning og å øke reservestrømkapasitetet for flere av basestasjonene til nødnett. Senterpartiet vil derfor foreslå økte midler for å sikre dette.

Last ned resolusjonen her