I et leserinnlegg i Hallingdølen 20. juli kommer med Finn Halling med en hyllest av regjeringens jernbanereform og EUs jernbanepakke 4. Dessverre bommer han noe med historieframstillingen. Riktignok bruker regjeringen mye penger, men disse midlene fører dessverre ikke til bedre jernbane. Regjeringens såkalte satsing på jernbane går til å betale ned på gammel gjeld for prosjekter med kostnadssprekker som følge av manglende kostnadskontroll. Bane Nor, som har ansvaret for utbyggingen av jernbane, sier at med regjeringens jernbanebudsjett «vil det store etterslepet øke også neste år (2021), og ende på rundt 23 milliarder kroner ved utgangen av 2021. Konsekvensen av for lav satsning på fornyelse er dessverre at togfremføringen fortsatt vil være krevende og medføre ytterligere problemer for de reisende.» I tillegg til dette har vi sett hva regjeringens konkurranseutsetting av togtilbudet har ført til: Flere selskaper har ikke gitt et bedre tilbud, men mer kaos og mindre oversikt. Senest nå i sommer har flere oppdaget at det på enkelte strekninger i praksis ikke lenger er mulig å kjøpe lavprisbillett, ettersom du må kjøpe billetter fra ulike togselskaper.
Riksrevisjonen har undersøkt om styringen av jernbanen i Norge er god nok, og om den fungerer så bra som regjeringen liker å framstille det. Bane NOR er et av selskapene som ble opprettet som følge av jernbanereformen og har bl.a som ansvar å planlegge, utbygge, forvalte, drifte og vedlikeholde det nasjonale jernbanenettet. I vår fikk Stortinget en rapport som forteller at selv om de økonomiske bevilgningene har økt, så har ikke opprettelsen av Bane NOR ført med seg mer driftsstabilitet og vedlikehold av jernbanen. Bane NOR sitt vedtektsfestede formål om å «sørge for tilgjengelig jernbaneinfrastruktur og effektive og brukervennlige jernbaneinfrastrukturtjenester» er ikke oppnådd så godt som det blir fremstilt.
Dessverre kan det se ut som at jernbanereformen har blitt et viktig mål for regjeringen, selv om den ikke virker. Mange enheter og underselskap gjør det vanskelig for departementet å se helheten i jernbanedriften, og ikke minst utfordrende for ansvarlige politikere å ha oversikt over.
EUs 4.jernbanepakke er en samling med lovgivning fra 2016 utformet for å fullføre det indre markedet for jernbanetjenester og -produkter i Europa. Pakken fokuserer på innenlands persontransport. Senterpartiet er mot jernbanepakke 4 fordi vi mener det innebærer en helt unødvendig myndighetsoverføring til EU. Vi vil ha flere dag- og nattog fra Norge til utlandet, og mener selvfølgelig Norge skal følge internasjonale standarder, men dette er mulig uten tiltredelse av jernbanepakke 4! Antall togavganger til utlandet har sunket i takt med at vi har innført jernbanepakker fra EU.
Senterpartiet vil ha en integrert, offentlig jernbanesektor i Norge, slik at staten får gode muligheter til å videreutvikle både tilbud og infrastruktur, og politikerne har oversikt og kontroll. Da vil det være klart hvor ansvaret ligger.