Disse ordene kom fra en tidligere olje- og energiminister noen år tilbake. Uttalelsen kom av den viktige betydning det høyteknologiske industrimiljøet som Kongsberg har for landet og norsk verdiskaping.
Vel 5 500 har sin arbeidsplass innen teknologiklyngen på Kongsberg. Vi regner at 1 industriarbeidsplass her generer 2 arbeidsplasser ellers i landet knyttet til leverandørindustri. Nær samtlige kommuner i Norge har virksomheter som er knyttet til Kongsbergindustrien. Etter Kongsberggruppens oppkjøp av den maritime delen av Rolls Royce har dette økt. Dette betyr at regjeringen i langt større grad enn fram til nå må sørge for å gjøre sitt for at både Kongsbergindustrien og andre industrivirksomheter og næringsliv får best mulig forutsetninger.
Mange av Kongsbergbedriftene er eksportbedrifter og konjunkturbasert. Handlingsrommet som EØS avtalen innebærer bør derfor utnyttes i langt større grad. Her har sittende regjering i for stor grad vært passive og lite opptatt av å se på hvilke muligheter som ligger, muligheter som andre land har benyttet i langt større grad blant annet for å ivareta sin industri innen innovasjon og utvikling. Dette for å styrke konkurransekraften framover. Et annet eksempel er ordningen med statsstøtte til omstillingsarbeid (IPCEI). Her har blant annet tyske myndigheter utnyttet handlingsrommet som EU har (og som Norge som EØS medlem også har) til å sørge for at tysk industri har fått vesentlig statsstøtte til omstillingsarbeid, blant annet på grunn av konsekvensene av Covid-19 pandemien.
Et annet området hvor regjeringen har vært for passiv er i forbindelse med gjenkjøpsavtaler. Basert på tilbakemeldinger fra bedriftsledere i teknologiklyngen, oppleves det nok at her kunne den norske stat stilt langt større krav til gjenkjøpsavtaler ved store kontraktsinngåelser.
Så er det fristende å spørre hva som gikk galt i regjeringen da kontrakten på det nye havforskningskipet ble gitt til Nederland i vår. Det som kunne gitt sårt tiltrengte norske arbeidsplasser i verftsindustrien i en corona tid.
Det er også fristende å spørre hvorfor regjeringen har vært så passive med å bruke statlige eierskap bevisst. Hva med å kjøpe seg opp for å få innflytelse og ikke bare selge seg ned? På den måten kan norsk industri styrkes og utvikles slik en ønsker.
Mitt siste spørsmål er hvorfor regjeringspartiene med støttepartier sa nei til en etablering av en industripilot for kompetanseheving og midler til industri 4.0. Innovasjon og utviklingsarbeid er nøkkelen til den suksessen som industrien på Kongsberg har hatt siden 1624. Skal norsk industri være i forkant, må regjeringen være langt mer framoverlent enn hva den har vært fram til nå. Kongsbergindustrien kan selvfølgelig levere morgendagens løsninger innen luftfart, romfart, autonomi, forsvar og energiløsninger eller hva det måtte være. Imidlertid krever dette at regjeringen sørger for best mulig rammebetingelser og et bedre virkemiddelapparat.
Derfor er jeg glad for at Sp partileder Trygve Slagsvold Vedum ønsker at Næringsdepartementet bør endres til et Industri- og næringsdepartement og ha en mye mer aktiv industripolitikk. En Sp basert regjering vil også øke industriinvesteringene med 40–50 prosent i neste stortingsperiode, noe som vil gi mer penger til norske bedrifter, blant annet til innovasjon og kompetansebygging.