Forordningen (EF) 713/2009 om ACER som skal behandles i Stortinget, pålegger også medlemsstatene å delta i utviklingen av et felles energimarked og følge opp investeringsplaner som landene vedtar. Fra 2021 skal EU kommisjonen godkjenne eller kunne kreve endringer i disse investeringsplanene. Mens dagens samarbeid er rådgivende, skal ACER fatte bindende flertallsvedtak. Dermed vil tilslutning til energiunionen flytte makt og beslutningsmyndighet over norsk kraft ut av landet. ACER vil også bestemme hvem som skal betale ved uenighet, og det er uklart om Norge kan stanse utbygging av eksportkabler ut fra nasjonale hensyn.

Norge vil ikke få stemmerett i ACER selv om medlemsstatene i energiunionen er definert til å være både EU og EFTA landene. Norge må ihht EU sin tredje energipakke opprette en statlig reguleringsmyndighet for energi, RME, som skal være uavhengig av norsk myndigheter og andre involverte parter. RME har blant annet som oppgave å følge opp at alle vedtak i tilknytning til energiunionen som fattes i ACER blir gjennomført i Norge. Dette gjøres ved at vedtak i ACER kopieres likelydende eller tilnærmet likelydende i ESA som så pålegger RME å effektuere. Norske myndigheter har ikke mulighet til å påvirke effektueringen av disse vedtakene, og en bryter dermed med EØS avtalens logikk om at EU vedtak ikke blir norsk lov og rett uten at det norske Storting også fatter vedtak.

Forordningen (EF) 714/2009 regulerer grensekryssende handel med elektrisk kraft. Denne setter blant annet føringer for hvordan inntekter fra tildeling av overføringskapasitet (såkalte flaskehalsinntekter) skal benyttes. Disse skal primært benyttes til å sikre at overføringskapasitet opprettholdes eller økes gjennom investeringer i nettet. Norge benytter nå disse inntektene til å redusere nettleien til forbrukerne. EUs målsetning er at prisforskjellene innen en region ikke skal overstige 2 øre/kWh. Konsekvensen kan da bli at Norge pålegges å bruke flaskehalsinntektene til å bygge ytterligere overføringskapasitet til utlandet og dermed fratas muligheten til å utøve nasjonal energipolitikk på området.

Buskerud Senterparti mener regjeringens foreslåtte endringer i lov av 29.06.1990 nr 50 (Endringslov til energiloven) medfører at Norge gir fra seg suverenitet på energiområdet og krever derfor at saken behandles ihht Grunnlovens §115 med krav om ¾ flertall. Suverenitetsavståelse på et sentralt område som energi, faller ikke under betegnelsen «ikke inngripende». Videre bør norsk kraft i hovedsak brukes til å utvikle landet, og Buskerud Senterparti mener derfor at Stortinget må benytte seg av reservasjonsretten innenfor EØS avtalen slik at energi ikke omfattes av denne for Norges del.