Norge har svært lite dyrka mark på grunn av topografi og klima. Kun 3 % av Norges areal er dyrka jord.  Vi har nesten ikke reserver med sikte på nydyrking i de beste klimasonene. At den beste jorda ligger der utbyggingspresset er størst, skaper ekstra store utfordringer i forhold til forvaltning av arealene. Dyrka jord er en begrenset ressurs og ikke fornybar. Blir den varig omdisponert, er den tapt for alltid. 

Det er kommunene som har hovedansvaret for å ta vare på jordressursene ved sin forvaltning etter plan- og bygningsloven og jordloven. Planlegging etter plan- og bygningsloven er det viktigste virkemiddelet for forvaltning av arealer. Dette innebærer at kommunene må sørge for at nasjonale jordvernmål nås gjennom planlegging og forvaltning lokalt. Oppstår det arealbrukskonflikter mellom jordvern og utbygging, må jordvernet prioriteres. Utbyggingsinteresser har fleksible arealbehov, og må i størst mulig utstrekning kanaliseres over på uproduktiv grunn, som vi nærmest har ubegrenset tilgang på i Norge.

For å få et effektivt jordvern vil Buskerud Senterparti:

-       innføre en egen, overordnet jordvernlov med like stor sektorovergripende effekt som det naturmangfoldloven har når det gjelder å verne utmarksområder.

-       Arbeide for at jordvern og nasjonal matforsyning blir nedfelt i FNs menneskerettighetserklæring.

-       At hvert land skal ha rett til egen matproduksjon.