Meny
Eidsfossen-Sandane-Gloppen-foss-kraft-kraftverk-natur-IMG_7044 kopi

Arbeiderpartiet (AP) - i ferd med å abdisere som folkeparti!

Sist endret: 03 11 2022

I denne kronikken setter jeg fokus på «strømpriskrisen» som langt på vei dokumenterer Ap,s politiske hamskifte. En politisk abdisering av AP som folkeparti er i ferd med å skje.  

Av Trygve Nilsen, pensjonist 

 

Arbeiderpartiet abdiserer! 

Arbeiderpartiet har i løpet av de siste 20 årene beveget seg fra å være et vanlig sosialdemokratisk parti, til et parti som i dag ligger et godt stykke på høyre siden. Vi er nå vitne til en politisk abdisering av AP som folkeparti. I praksis betyr det at markedskreftene har overtatt styringa av landet. Med AP-høvding og tidlige høyremann Jonas Gahr Støres inntreden i Norsk politikk er Norge ikke lenger et sosialdemokratisk land, men et markedsliberalistisk land der kapitalkreftene har tilnærmet frie tøyler. Når Støre får spørsmål om børshandel er sosial demokratisk politikk, så unnlater han å svare, eller kommer med uforforståelig tåkeprat. Alt tyder også på at Støre og Solberg allerede i forkant har avklart at medlemsskap i EU egentlig er deres hovedmål. I Norsk politisk historie har Norge aldri vært lenger unna et folkestyre enn nå. At partileder Støre fortsatt velger å omtale AP som et sosialdemokratisk parti, kan forstås som en panikkartet handling i den hensikt å tiltrekke seg tidligere partimedlemmer som har forlatt partiet. 

 

Det som likevel er spesielt, er NHOs årskonferanse i januar 2013 der debatten om strømpriser og utenlandskabler gikk for fullt. NHO presenterte sine signaler til daværende Statsminister Jens Stoltenberg om at Norge bør bli Europas grønne batteri. I tillegg ønsket NHO flere strømkabler til utlandet. Statsminister Stoltenberg derimot, talte næringslivsorganisasjonen midt imot, og advarte mot frislipp av krafteksport. Det kan svekke norsk kraftbalanse og føre til høyere priser, både for forbrukerne og den kraftintensive industrien, påpekte Stoltenberg. 

 

Stoltenberg-regjeringa hadde likevel året før (i 2012) inngått avtaler om to nye kabler – en til Tyskland og én til Storbritannia. Vi bør ha utveksling av kraft med Europa, og det bygges nye kabler for å få til det, men jeg vil advare sterkt mot et frislipp av krafteksport. Det vil bidra til økte priser og gjøre vår forsyningssikkerhet mer sårbar, var hans klare budskap. 

 

Støre åpner for eksport av Norsk kraft. 

Mens Stoltenberg advarte sterkt imot frislipp av krafteksport, er Støre åpen for det meste som kan involvere Norge i EU. Og Støres kjerneargumenter for det er tørrår, lite nedbør, uro i Europa og krigen i Ukraina. Når Støre i tillegg mener at tørrår er en av årsakene til de høye strømprisene er dette bare bløff. Ifølge NVE er hverken 2021 eller 2022 kvalifisert som tørrår. At lille Norge, med sine 5,5 millioner innbyggere skal bidra til det grønne skiftet ved å sende vannkrafta til Europa, er en bløff fra kraftprodusentene, og det er denne bløffen Støre velger å forholde seg til. Støre nekter også å innse at det er avtalene med eksport av norsk kraft som er kjernen i problemet! 
 

I 2021 hadde Norge en nettoeksport av kraft til Europa på 17 Twh, mens årsforbruket i EU var på om lag 3.300 Twh, og det før det grønne skiftet i det hele tatt har starta. Kraftimporten fra Norge var altså bare 0,51 % av dagens kraftbehov i EU. Norsk vannkraft kan derfor ikke på noen måte erstatte det enorme behov for ren energi i Europa. Det denne krafteksporten derimot fører til, er skyhøye kraft priser for det norske folk og for norsk industri, slik vi har sett det på Østlandet og på Sørvestlandet. Dersom overføringskapasiteten mellom nord og sør blir tilstrekkelig utbygd, kommer hele landet til å få europeiske priser stort sett hele året, vel og merke dersom krafteksporten ikke reguleres. Det er denne realiteten Støre ikke er villig til å ta innover seg. Støre vet dessuten veldig godt at sjefene i kraftselskapene er ansatt for å maksimere selskapets inntekter. De er ikke ansatt for å tenke på Norges ve og vel. Så vil det også være spørsmål om strømavtalene kan endres, eller om EU betyr mer enn det Norge betyr? Dette er temaer som det vanligvis ikke snakkes mye om, og en viktig årsak til det kan være at politikerne ikke har «ryggrad» til å sette saken på den politiske dagsorden. 

 

Regjeringspartner, Senterpartiet (SP) ser ut til å ha forstått hvor håpløs krafteksporten er. Da er det bare å håpe at de stiller makt bak sine krav overfor Ap om å legge strenge føringer for minstevannstand ved norske vannmagasin og strenge restriksjoner for eksport av norsk kraft. Billig og ikke minst miljøvennlig strøm til norske forbrukere og norsk industri bør være målet for energipolitikken. Vannkraften bør dessuten være underlagt offentlig kontroll og eierskap. Prosessene med konsesjonsbehandling av nye kraftlinjer bør effektiviseres, og Statnett må underlegges politisk styring. Ansvaret for fyllingsgrad og sikkerhet for å ha nok energi bør flyttes fra kraftselskapene til staten. 

 

Avsluttende kommentarer. 

Utveksling av kraft og ikke ensidig eksport av kraft vil være helt avgjørende for strømsituasjonen. Av den grunn bør strømavtalene med andre land reforhandles, og det bør heller ikke bygges nye utenlandskabler. Det bør også stilles strenge krav til forbrukerinformasjon ved salg av strøm. Målet må være å unngå kreative markedsføringsmetoder og samtidig redusere tallet på rene strømsalgselskaper. Dessuten bør man forby oppsøkende markedsføring av strømavtaler. Alle norske husholdninger som ønsker det, skal tilbys smartstrømkontroll for å kunne redusere eget strømforbruk. Et sentralt krav vil dessuten være å innføre makspris på strøm, kombinert med streng regulering i perioden det er lov til å selge strøm ut av landet. Strømeksport skal bare kunne skje når fyllingsgraden i vannmagasinene sikrer norsk forbruk over en lengre periode. På denne måten får man politisk kontrollen på eksporten.