Meny
52289739872_2df915fb63_o_pe

Ingen kraftkrise i landet, men vi har en strømpriskrise

Sist endret: 03 11 2022

Hvorfor skal Norge øke sin kraftproduksjon når landet har og vil ha kraftoverskudd de neste 40 år? Strømkablene er altså blitt rene eksportkabler og vil bli forbundet til EU’s strømmarked som gjør at prisene vil stige dramatisk fordi de vil bli satt i Brussel.  

Av Trygve Nilsen, pensjonist

 

Det er ingen kraftkrise i landet.  

Lederen i Stortingets Energi- og miljøkomite, Terje Lien Aasland (AP) påpekte i Nordnorsk debatt 18.02.2022 at skal vi få kontroll med strømprisene, må vi produsere mer strøm. På en annen side viser NVEs langsiktige markedsanalyser, sist oppdatert oktober 2021 at vi vil ha overskudd av strøm i hvert fall frem til 2040. Da har NVE også lagt inn store mengder strøm til både videre elektrifisering og til ny industri. Også Statnetts analyser sier at vi i 2050 vil ha overskudd av kraft. Det er altså ingen kraftkrise i Norge. Derimot har vi er en strømpriskrise, og den kommer ikke av at vi produserer for lite strøm! 

 

På valgdagen sist høst hadde vi allerede nettoeksportert av strøm på 11,5 TWh. Og vi fortsatte å eksportere strøm i store mengder året ut, mens prisene fortsatte å stige. I 2021 hadde vi en samlet netto eksport på 17,4 TWh - noe som er omtrent det doble av forbruket i Oslo et helt år. Så mangel på strøm kan umulig være årsaken til priseksplosjonen. 

 

Norge er samtidig store produsenter av fornybar kraft med at tilnærmet 100 prosent miljøvennlig kraftproduksjon, fra vannkraft, noe fra solkraft, vindkraft og varmekraft. Vi trenger ikke å bruke kull, gass eller atomkraft for å produsere nok strøm til landets innbyggere slik andre land må gjøre. Vi produserer altså nok fornybar kraft til å være selvforsynt, samtidig som vi også eksporterer noe strøm til våre naboland Sverige og Danmark, og Nederland. Med andre ord - vi produserer mer kraft enn vi bruker, og det finnes mer enn nok av den billige krafta til alle husstander og næringsliv i Norge. 

 

Vi har en strømpriskrise.  

Hogne Hongset påpekte allerede i 2016 at strømprisene ville bli mer enn doblet om noen år. Han mente også at velgerne var i ferd med å bli lurt. Flere strømkabler til utlandet ville føre til at det Norske folk vil få svi fordi kablene fører til at Norge også importerer høye europeiske strømpriser. 

Da Hognset kom med sitt utspill i 2016 i boka «Mafiela», kostet en kwh 27 øre. På den tiden var ikke kablene som i dag sender strøm fra Sør-Norge til England og Tyskland bygget. 11. januar 2022 var spotprisen 189 øre for en kwh – altså syv ganger høyere. Også Senterpartiet (SP) har de siste årene vært bekymret for at flere strømkabler til utlandet ville gi prishopp på strøm her i landet. Nå ser vi voldsomme utslag for norske strømkunder. I 2014 ga daværende olje- og energiminister Tord Lien konsesjon til bygging av utenlandskabler til Tyskland og Storbritannia. Lien og Frp hadde som mål å få økt strømpris, og det er jo nettopp det som har skjedd. 

Så kan man jo spørre seg hva som er årsaken til strømpriskrisen? Mitt utgangspunkt er at vi må ta nasjonal kontroll over bruken av utenlandskablene. Vi må starte arbeidet med å reforhandle vårt energisamarbeid med EU. Noe bør dessuten gjøres med ACER som har som oppgave å sikre fri flyt av strøm i hele EUs energimarked. ACER skal dessuten sørge for like priser i hele markedet – noe som betyr at Norge må tilpasse seg langt høyere strømpriser enn det vi har vært vant med. Dersom dette skjer, vil den konkurransefordelen Norge har hatt være borte. Med andre ord – Acer/EØS-avtalen står i veien for at Norge skal kunne styre strømprisene politisk slik de selv vil. 

 

Andre endringer som må til:  

At strømprisene i Europas mest ugjestmilde område nærmest har løpt løpsk må forstås som en strukturell krise, og den må løses med strukturelle, politiske tiltak. For dette var ikke hensikten med energiloven av 1991 som i hovedsak skulle stimulere til konkurranse mellom regionene i Norge og ikke bruke hele Europa som virkefelt. Følgende endringer må til: 

  • Kontroll over NordPool og la Statnett og norske kraft- og nettselskap stå for omsetningen av strøm. Utenlandske børsselskap skal ikke tjene milliarder, og skal heller ikke ha mulighet til å ta enorme utbytter ut av Norge. 

  • Brukerne skal kunne kjøpe strøm fra den nye enheten. Produsentene og netteierne skal få tilbake en rimelig fortjeneste som brukes for oppgraderinger av kraftverk og nett. 

  • Dessuten bør man sørge for at kraftverk og nett blir på norske hender. Mer konkret dreier det seg om at dagens strømselskaper forsvinner fra markedet. 

  • Det må settes et krav om minimum magasinfylling hele året – og samtidig sørg for at dette etterleves. Vår magasinkapasitet utgjør 70 prosent av vår årlige produksjon av vannkraft og er bygget opp nettopp for å lagre energi.