Innledning
1 Oppvekst og utdanning
2 Forskning og utvikling (FOU) og høyere utdanning
3 Transport og kommunikasjon
4 Næringsliv og regional utvikling
5 Landbruk
6 Rovdyr
7 Skog
8 Fiskeri- og kystnæringa
9 Frivillighet, idrett og kultur
10 Ungdom
11 Folkehelse
12 Miljø og energi
13 NTE
14 Vårt Nord-Trøndelag 2030

 

Innledning
Senterpartiets fylkesvalgprogram tar utgangspunkt i å utvikle Nord-Trøndelag videre ut fra det som er skapt og utviklet av tidligere generasjoner. Vi ønsker å fremme en politikk som gir framtidstro og utviklingskraft i alle deler av fylket. Vi har mange ildsjeler som på hver sin måte bidrar til optimisme og utvikling i mange lokalsamfunn. Disse personene har en svært viktig drivkraft, og et pågangsmot og engasjement for verdiskaping og utvikling av felleskapet.
Senterpartiet har tro på at vi kan understøtte denne optimismen med en målrettet politikk som utvikler hele Nord-Trøndelag og som gir vekstkraft i samfunnet fram mot 2030. 
Verdiskapingen må være fremtidsrettet og miljømessig tilpasset den tid vi lever i. Vi har stor tro på at det ligger muligheter for foredling av våre innbyggeres kompetanse og naturressurser som vil gi verdiskaping, vekst og grunnlag for å leve et godt liv i fylket vårt de kommende årene. 
Vårt felleskap og vår identitet som vi har opparbeidet oss gjennom å ha vært et selvstendig fylke i over 200 år er under press, samtidig som det ligger nye muligheter i å utvikle dagens fylkeskommune i forbindelse med kommunereformen. Det skal vi utnytte til vår fordel.
Noen av funksjonene som i dag ligger til staten kan med fordel løses i felleskap mellom kommunen og fylkeskommunen. Andre oppgaver som i dag løses av staten representert ved fylkesmannen kan med fordel overføres til fylkeskommunen. Andre statlige oppgaver som for eksempel rovdyrforvaltningen kan også med fordel legges til fylkeskommunen.
Senterpartiet tar derfor utgangspunkt i at fylkeskommunen videreføres som egen enhet og tilføres nye oppgaver fra staten. NTE skal fortsatt eies av fylkeskommunen samtidig som vi ønsker å gi kommunene i Nord-Trøndelag mulighet til eierskap av selskapet dersom det skjer endringer med dagens fylkeskommune. 
Våre nordtrønderske fortrinn har vært vår evne til å koble kompetanse og nedarvet kunnskap med unike naturresurser og evnen til å ville utvikle hele Nord-Trøndelag. Det mener vi er et godt grunnlag å bygge samfunnet videre på!

 

 

1. Oppvekst og utdanning
Skolen skal utdanne og motivere ungdommene for livet i dagens og framtidens samfunn. Senterpartiet ønsker å gjøre alle ungdommer i stand til å bidra på en positiv måte i fellesskapet. 
Altfor mange elever faller ut av skolesystemet i dag. Skal vi klare å snu dette, må det være et mål at alle elever skal mestre grunnleggende ferdigheter før de går over i videregående opplæring. Læreren er en av faktorene som utgjør en forskjell og har stor betydning for elevens læring. Faglig dyktighet, empati, fortellerevne og det å være en god pedagogisk leder er viktige egenskaper som er ønsket i klasserommet. Nord-Trøndelag fylkeskommune skal være et foregangsfylke når det gjelder lærernes kompetanse. Dette må skje gjennom målrettet rekruttering og tilrettelegging for etter – og videreutdanning i tillegg til spesialisering.
Senterpartiet vil legge til rette for livslang læring. Vi vil derfor arbeide for at de som ønsker det, må få mulighet til å velge et mer praktisk skoleløp, eller gis utfordringer i de mer teoretiske fagene. Det er derfor viktig å bedre samhandlingen mellom fylkeskommunen som skoleeier, eleven, heimen og samfunnet rundt. Det er spesielt viktig med samhandling mellom skole, opplæringskontorene og lærebedriftene slik at alle lærlingene får tilbud om en læreplass før de slutter vg2. Det er også viktig at de elevene som ikke når målene i studiespesialisering eller fagbrev, får et opplæringstilbud der de får utnyttet sitt potensiale på en meningsfull måte.
Senterpartiet i Nord-Trøndelag vil: 
•    Opprettholde dagens skolestruktur i den videregående skolen i Nord-Trøndelag.
•    At elevene skal oppleve det som viktig og meningsfylt å gjennomføre videregående skole. Det er et mål at alle skal få utnyttet sitt potensiale og ha bedret sine prestasjoner etter fullført skoleløp.
•    At vi engasjerer nordtrønderske ungdommer som aktive deltakere i samfunnsutviklingen.
•    At alle videregående skoler bør ha et «Hybelboerutvalg» bestående av elever, foreldre og representanter fra ledelsen på skolen. Målet er at hybeltilværelsen kan bidra til elevens personlige utvikling og gode skoleprestasjoner.
•    At det må settes i gang et arbeid for å kartlegge boligbehovet for elevene på Mære Landbruksskole i årene framover, herunder tilgjengeligheten av eventuelle elevboliger i skolens nærhet og muligheten for å etablere et hybelhus på eller ved skolen.
•    Styrke skolehelsetjenesten og bidra til flere miljøarbeidere ved alle videregående skoler. Arbeidet med forebygging og håndtering av psykiske problemer hos skoleelever skal vektlegges i større grad enn i dag.
•    At alle skoler har handlingsplaner og retningslinjer som viser nulltoleranse for mobbing og alle former for diskriminering.
•    Styrke den todelte rådgivingstjenesten i den videregående skolen med en sterk prioritering på det sosialpedagogiske området.
•    At arbeidet med nettbaserte undervisningsløsninger (e-læring) må videreføres og utvikles for å gi fleksible læringsformer og et bredt studietilbud til alle elever.
•    At de videregående skolene skal videreutvikles som regionale kompetanse - og utviklingsmiljøer, gjennom et tett samarbeid på de regionale, offentlige og private arenaene.
•    De private videregående skolene Aglo på Skatval og Val i Nærøy representerer et godt supplement til dagens offentlige skoletilbud i fylket. Senterpartiet vil ikke støtte en etablering av nye private videregående skoler i Nord-Trøndelag.  
•    At hver skole skal ha et kompetanseutviklingsprogram som er basert på de behov den enkelte skole har for å møte kravene til faglig utvikling, klasseromsledelse og bruk av digitale verktøy.
•    Styrke fagutdanningen og legge til rette for mer fleksible utdanningsløp i den videregående skolen slik at flere kan få tilbud om opplæring i bedrift allerede første året.
•    At fylkeskommunen tar en koordinerende rolle mellom eleven, opplæringskontor og lærebedriftene. Skolene må gis et utvidet ansvar for formidling av lærekontrakter, og lærlinger/lærekandidater bør følges opp fra skolen i hele læretiden. 
•    At vi i Nord-Trøndelag skal ha som mål at alle kvalifiserte lærlinger/lærekandidater får lærekontrakt i bedrifter eller offentlig virksomhet.
•    At fylkeskommunen hele tiden skal ha minst 40 lærlinger tilsatt. Hver kommune skal minst ha 2 lærlinger pr. 1.000 innbyggere.
•    At fylkeskommunen sørger for at flere bedrifter får muligheten til å ta imot lærlinger.
•    At entreprenørskap må videreutvikles i nært samarbeid med «Ungt entreprenørskap Trøndelag» og næringslivet.
•    Legge til rette for utvekslingsstudier og muligheter for læreplasser i andre land under den videregående opplæringen.
•    Sikre finansiering som gir forutsigbare rammer for fagskolene.
•    Etablere fagskoletilbudet skipsmaskinist ved Ytre Namdal Fagskole.

 

2.  Forskning og utvikling (FOU) og høyere utdanning
Forskning, utvikling (FoU) og høyere utdanning er viktig for framtidig verdiskaping, innovasjon, konkurransekraft og vekst i både privat og offentlig sektor. Senterpartiet støtter derfor strategiene som arbeider for å utvikle kunnskap og kompetanse til nytte for næringsliv, samfunnsliv og kunnskapsmiljø. Det må utvikles møteplasser der den vitenskapelig baserte kunnskapen møter den erfaringsbaserte kunnskapen og hvor det utvikles ny handlingskompetanse i både offentlig og privat sektor. (F.eks. samarbeidet mellom HiNT/NINA og forvaltningsknutepunktet ved nasjonalparksentret i Lierne, der fylkeskommunen er medeier.) De regionale forskingsfondene må benyttes aktivt i dette arbeidet.
Senterpartiet mener at HiNT kan fortsette som selvstendig institusjon, og vil arbeide for rammevilkår regionalt og nasjonalt for å gjøre dette mulig. Uavhengig av dette er det imidlertid avgjørende at HiNTs virksomhet i Nord-Trøndelag, med en desentralisert campusstruktur og praksisnær forsknings- og utdanningsvirksomhet kan beholdes og utvikles. HiNTs studietilbud må hele tiden være i utvikling for å sikre næringslivet og kommunene relevant kompetanse. 
Senterpartiet i Nord-Trøndelag vil:
•    At FoU-miljøene brukes aktivt i det regionale utviklingsarbeidet som fylkeskommunen har ansvar for.
•    At fylkeskommunen sammen med HiNT og Trøndelag Forskning og Utvikling (TFoU) bidrar til å skape møteplasser lokalt slik at FoU-miljøenes teoretiske kunnskap koblet med erfaringsbasert kunnskap kan løse utfordringer, heve konkurranseevnen og bidra til nyskaping i både privat næringsliv og offentlig sektor.
•    At fylkeskommunen bidrar til å videreutvikle bestiller-kompetansen i privat næringsliv og offentlig sektor.
•    Være en støttespiller for HiNTs videre utvikling, og jobbe for en opprettholdelse av HiNTs desentraliserte struktur, for å sikre videre utvikling av relevant kompetanse i Nord-Trøndelag.
•    Beholde sykepleierutdanningen både på Namsos og Levanger, slik at man opprettholder en god rekruttering av arbeidskraft til sykehusene på begge steder.
•    Utrede mulighetene for å styrke lærerutdanningen ved HiNT Levanger. Høgskolen skal øke antall studenter på lærerutdanningen og kunne tilby masterutdanning i flere fag, slik at høgskolen kan utdanne flere lektorer enn i dag.
•    At HiNT aktivt skal utvikle samarbeidet med alle aktuelle forsknings – og utviklingsmiljøer i regionen. 
•    At HiNT skal være kompetansekobler mellom nordtrøndersk næringsliv og kompetansemiljøer utenfor fylket, der HiNT ikke selv innehar etterspurt kompetanse. 
•    Arbeide for å videreutvikle dialogen mellom HiNT og vertskommunene for å utvikle gode studentkommuner blant annet ved utbygging og renovering av studentboliger, helsetjenester for studenter og fritidsaktiviteter.

 

3.    Transport og kommunikasjon
Senterpartiet vil utvikle hele Nord-Trøndelag ved å ha en aktiv transport - og kommunikasjonspolitikk. Fremkommelige og trafikksikre veger, gode ferjetilbud og båtruter, et moderne togtilbud, utvikling av flytrafikken, god mobildekning og tilgang på tilstrekkelig bredbånd, er avgjørende for at lokalsamfunnene i Nord-Trøndelag får utvikle seg videre. Senterpartiet vil samarbeide med lokalsamfunn og næringsliv for å løse utfordringer innen transport og kommunikasjon, og øke mulighetene for verdiskaping i hele Nord-Trøndelag.
Senterpartiet i Nord-Trøndelag vil:
•    At investeringene i den nye fylkesvegplanen for 2018-21 må dreies mer mot utbygging av gang - og sykkelveger.
•    At det bevilges mer midler til belysning langs fylkesvegene for å øke trafikksikkerheten. 
•    At det må stilles krav om universell utforming ved innkjøp av transportmidler på buss/båtruter o.l. der fylkeskommunen er eier eller kjøper av tjenester.
•    At bestillingstransporttilbudet opprettholdes på et nivå som gjør at alle i hele fylket har et reelt kollektivtilbud. Bestillingsløsningene må moderniseres og forenkles.
•    Ha en videre utbygging av bredbånd slik at alle nordtrøndere kan få tilgang til fiber. Arbeide for at nasjonale myndigheter følger opp med bevilgninger minst på nivå med 2014, da det ble bevilget 160 mill. kroner til bredbåndsprosjekter i Norge.
•    Bidra til gjennomføring av bompengeprosjektet Fv 17/Fv 720 Steinkjer - Malm – Namsos, fortrinnsvis gjennom en helhetlig utbygging. 
•    Bidra til at den såkalte «laksevegen» fra Vikna via Foldereid og Høylandet til Gartland, og med forgrening fra Foldereid til Holm og fra Kjelleidet til Skei i Leka, blir prioritert i den nye fylkesvegplanen for 2018-21. Det må gjennomføres en strekningsvis opprusting i tråd med prioriteringene gjort av de involverte kommunene. 
•    Støtte arbeidet med å finne gode løsninger for realisering av kyststamveg på Fosen, først og fremst strekningene Sitter - Lauvsnes i Flatanger og Osen - Jøssund (i Flatanger). Muligheten for å oppnå ekstern delfinansiering i prosjektet som følge av næringslivets interesser i området må følges opp. 
•    Støtte opp under den store betydningen hurtigbåtforbindelsen Namsos- Rørvik-Leka har for kommunikasjonen i denne kystregionen, og tilbudet må minst være på dagens nivå. Det må utredes en mulig forlengelse av båtruten til Vennesund i nord, samt på lengre sikt til Utvorda i sør.
•    At arbeidet med tekniske og økonomiske løsninger for bru til Jøa fortsetter. Det er nødvendig med statlig delfinansiering for å realisere prosjektet. 
•    At kollektivtilbudet i Ytre Namdal utvikles videre gjennom oppgradering av ferjekaier i kombinasjon med bestillingstransport og det eksisterende hurtigbåttilbudet.
•    Forenkle og forbedre opplysninger om kollektive rutetilbud ved bruk av dagens informasjons- og kommunikasjonsløsninger.
•    Arbeide for å øke antall daglige togavganger mellom Steinkjer og Grong for å bedre reisemuligheten for elev-/studenter og arbeidspendlere. 
•    Arbeide for å etablere bybusstilbud fra Skage i Overhalla til Namsos.
•    I samsvar med forutsetningene og føringene i Nasjonal Transportplan (NTP) for perioden 2014-2019 arbeide for:
o    At prosjektet med en kombinert utbygging og utbedring av veg og bane mellom Steinkjer og Trondheim følges opp og finansieres.
o    At elektrifiseringen av Trønderbanen og Meråkerbanen realiseres. Alle nye togsett må ha universell utforming.
•    I arbeidet med ny Nasjonal Transportplan (NTP) for perioden 2018-2023 gjøre følgende prioriteringer:
o    E6-parsellen Kvithamar – Åsen og opprustingen av parsellen Stjørdal-Trondheim inkludert tunnelløpene må igangsettes. Samtidig må planleggingen for E6-parsellen Åsen – Mære gjennomføres.
o    E6-parsellen Selli – Asp og de rasforebyggende tiltakene på E6 ved Langnesberga må fullføres. 
o    Det må lages en samlet plan tilsvarende f.eks. den såkalte «Helgelandspakken» for hele E6-strekningen Grong – Nordlands grense. I første omgang prioriteres strekningen Fjerdingen - Grøndalselv. 
o    En samlet opprusting av E14 Stjørdal – Storlien inkludert ny Forra bru, skredsikring og trafikksikkerhetstiltak.
•    Utvikle Trondheim Lufthavn Værnes som en attraktiv flyplass på nasjonalt og internasjonalt nivå. Flyplassene i Namsos og Rørvik må opprettholdes med god regularitet som er godt tilpasset både næringslivets behov og rutetilbudet på Helgeland.

 


4.    Næringsliv og regional utvikling
Verdiskaping og vekst er viktig for hele Nord-Trøndelag. Målet for de neste fire årene må være å øke verdiskapingen i hele fylket.  
Mange nordtrønderske bedrifter - og klynger er konkurransedyktige både nasjonalt og internasjonalt. Det må legges til rette for at disse bedriftene kan videreutvikle seg. Knoppskyting er viktig for å skape ny aktivitet i fylket. Samtidig er det også viktig å stimulere til nyskaping og støtte opp om entreprenører og næringsutviklere som etablerer seg, spesielt i den vanskelige startfasen. Mange av framtidas jobber er enda ikke skapt! 
Attraktive arbeidsplasser med interessante arbeidsoppgaver og karrieremuligheter er viktig for å stimulere til bosetting i hele fylket. Et lokalt tiltaksapparat som er tett på næringslivet, har god kjennskap til næringslivets muligheter og utfordringer, og har god bestiller-kompetanse vil være viktig for å støtte opp om de gode ideene i hele fylket, og forbedre de flaskehalsene bedriftene ser for videre utvikling.  
Frivillige lag og organisasjoners betydning for næringslivet i regionen har sannsynligvis vært undervurdert. I tillegg til attraktive arbeidsplasser skal det også være gode lokalsamfunn med gode muligheter for ei meningsfylt fritid. Her spiller disse frivillige organisasjonene en stor og viktig rolle. 
Nord-Trøndelag fylkeskommune innehar verdifull kompetanse og forvalter regionale utviklingsmidler som kan bistå det lokale tiltaksapparatet med støtte til næringslivet. Senterpartiet mener det er viktig at Nord-Trøndelag fylkeskommune i samarbeid med tiltaksapparatet i kommunene aktivt bistår og stimulerer til videreutvikling av bedrifter over hele fylket. Fylkeskommunen har også en viktig rolle som nordtrøndersk talerør inn til Storting og regjering.   
Senterpartiet i Nord-Trøndelag vil:
•    At fylkeskommunen prioriterer infrastruktur gjennom å bidra til bygging av fiberbredbånd i hele fylket, satse på en bedring av vegstandarden og forbedre kollektivtilbudet i hele fylket. 
•    Ha lik nettleie og ett prisområde for strøm i Norge, slik at nordtrøndersk næringsliv kan konkurrere på mer like vilkår med næringslivet i andre deler av landet. 
•    Styrke det lokale tiltaksområdet, ved at kommunenes kapasitet og kompetanse til å være førstelinje for nærings- og samfunnsutvikling samt forvaltning av kommunale næringsfond forbedres. Samhandlingen mellom kommune, fylke og næringsliv må styrkes.
•    Bidra til å styrke eksisterende næringsklynger, og bidra til å utvikle nye kompetansemiljø som er attraktive for personer med relevant fagkompetanse og høyere utdanning. De store og tunge næringsaktørene i fylket må fungere som lokomotiv og «nav» i utvikling av slike miljø.
•    Øke kjennskapen til hva forsknings- og utviklingsmiljøene kan bidra med til næringslivet, og bidra til å koble forsknings – og utviklingsmiljø på utviklingsprosesser der dette er formålstjenlig.
•    At virkemidler som Regionale forskningsfond og VRI (virkemidler for regional innovasjon) bidrar til å løfte de mindre bedriftene og FoU-miljøene enda mer, sammen med Innovasjon Norges og SIVAs virkemidler.
•    Bidra til aksept for at personer med «gründerpotensiale» kan få utfolde seg i stimulerende utviklingsmiljøer. 
•    Ha særlig oppmerksomhet rettet mot ideer og nytenkning som kan bidra til å løse velferdsutfordringer i samfunnet.
•    Arbeide for videre vekst i reiselivsnæringa. Det er viktig å opprettholde et tilstrekkelig antall destinasjonsselskap slik at lokalkunnskap i alle ledd kommer næringa til gode.
•    Som følge av statens manglende satsing på regional utvikling må fylkeskommunen kompensere dette ved å øke bevilgningene til Innovasjon Norge. 
•    At fylkeskommunen tar en aktiv pådriverrolle for at mineralforekomstene i Indre Namdal og Snåsa blir utnyttet til industriell virksomhet og lokal verdiskaping.
•    Arbeide for å realisere utbyggingen av nye Saemien Sijte på Snåsa. Det vil bli en viktig attraksjon for reiselivsnæringa i fylket og et nødvendig tiltak for å styrke sørsamisk kultur.

 

5.    Landbruk
Landbruket er en viktig del av vår natur- og kulturarv, skapt gjennom generasjoners arbeid og utnyttelse av naturressursene. Senterpartiet vil utvikle landbruket videre på en slik måte at dette arbeidet videreføres og slik at det legges et godt grunnlag for økt matproduksjon, sysselsetting og verdiskaping i Nord Trøndelag. Konsesjonslovgivningen har i over 100 år sikret et nasjonalt og lokalt eierskap til jord– og naturressursene og den selveiende bonden. Dette må fortsatt være bærebjelken for et familiedrevet norsk landbruk.
Senterpartiet har som mål at matproduksjonen i Nord Trøndelag skal øke med 1,5 % hvert år. For å nå dette målet må de økonomiske virkemidlene i landbruket styrkes. 
Senterpartiet i Nord Trøndelag vil:
•    Bidra til en virkemiddelbruk som ivaretar store og små bruk og som gjør det attraktivt å drive landbruk i hele Nord Trøndelag.
•    At landbruket skal ha en kronemessig inntektsutvikling og velferdsvilkår som andre grupper.
•    Styrke investeringsvirkemidlene og prioritere regionale utviklingsmidler til landbruket for å sikre nyinvesteringer. 
•    At utdanningstilbudet i naturbruk må utvides, og det må legges til rette for muligheten til å oppnå både studiekompetanse og agronomutdanning. De betydelige investeringene som nylig er utført på Val videregående skole og investeringene som er vedtatt for Mære Landbruksskole gir muligheten til å befeste disse institusjonenes viktige rolle for rekruttering til landbruket også i framtida.
•    Dyrkbar jord er en begrenset ressurs og en forutsetning for økt matproduksjon. Vern av dyrka jord må derfor prioriteres høyt.
•    At personlig og lokalt forankret eierskap til jord og utmark sikres slik at ressursene skaper inntekter lokalt.
•    Gi tydelige og ambisiøse innspill til de årlige jordbruksforhandlingene med særlig vekt på inntektsutvikling og styrking av investeringsvirkemidlene.
•    Satse på foredlingsindustri og småskala foredling i fylket for å videreutvikle landbruket og skape flere arbeidsplassene knyttet til hele produksjonskjeden/verdikjeden.
•    Stimulere til nyskaping og utvikling i landbruket ved at alle gårdens ressurser tas i bruk til vare - og tjenesteproduksjon.
•    Innføre nydyrkingstilskudd i Nord-Trøndelag finansiert av regionale utviklingsmidler for å stimulere til økt matproduksjon i fylket.

 


6.    Rovdyr
Bedre utnyttelse av utmarksressursene er en forutsetning for økt matproduksjon. Det må derfor føres en rovdyrforvaltning som gjør at beitenæringene og reindriften kan videreføres og styrkes. Det høge konfliktnivået som landbruks- og reindriftsnæringa har i forhold til rovdyr, må reduseres gjennom mer effektivt uttak av skadegjørere og reduksjon av rovdyrbestandene. Det skal ikke forekomme rovvilt med skadepotensiale i prioriterte beiteområder for husdyr og i kalvingsområder for rein.
Senterpartiet i Nord Trøndelag vil:
•    At dagens bestandsmål av gaupe, jerv og bjørn i Nord-Trøndelag skal reduseres.
•    At det skal føres en rovdyrpolitikk som gjør at matproduksjonen på grunnlag av utmarksressursen kan økes.
•    Arbeide for en bedre og mer effektiv lisensjakt. Tillate bruk av lys og elektronisk overvåking ved åtejakt, bruk av snøscooter til uttransport av åte, og bruk av hund («løs på drevet halsende hund») ved lisensjakt og skadefellingsjakt. 
•    Arbeide for at det i forkant av beitesesongen skjer uttak av jerv og hannbjørn som utgjør et skadepotensiale. 
•    Ha et effektivt uttak av alle skadedyr selv om ikke bestandsmålene er nådd.
•    Sikre rettferdige erstatningsordninger ved tap til rovvilt, og arbeide for å gi grunneiere full erstatning ved beitenekt og tap av næringsgrunnlag dersom husdyrholdet må oppgis. 
•    Ha en rovdyrforvaltning som sikrer den sørsamiske tamreindrifta.
•    At i de områdene der ørn fører til tap og skader på bufe og rein må skadeforebyggende felling foretas. 

 

7.    Skog
Skognæringa står for en bærekraftig og langsiktig verdiskaping over hele Nord Trøndelag, og er fylkets største eksportnæring. Avvirkningen hos den enkelte skogeier er grunnlaget for en lang verdikjede med stor sysselsettingseffekt. Økt verdiskaping i primærskogbruket er viktig for å sikre råstofftilgangen til foredlingsindustrien, CO2-nøytral energi og bygningsmaterialer.
Senterpartiet i Nord Trøndelag vil:
•    Styrke skogsvirkemidlene for å øke aktiviteten i skogen generelt og avvirkingen spesielt. Det må sikres en stabil leveranse av virke til skogsindustrien.
•    Prioritere virkemidler til tiltak som bidrar til økt uttak av virke, herunder bygging av skogsbilveger. Utvikling av transportkorridorene i det regionale vegnettet har også betydning for effektiv uttransport av virke.
•    At virkemidlene også kan stimulere til planting og skogskjøtsel som vil bidra til CO2-binding og verdiskaping i skognæringa i fylket på lang sikt.
•    Styrke samhandlingen mellom alle aktørene i skogbruket lokalt og regionalt gjennom å videreføre arbeidet i skognettverkene som er etablert. 
•    Stimulere til samarbeids – og samdriftsløsninger, spesielt i gårdsskogbruket.

 

8.    Fiskeri- og kystnæringa
Fiskeri- og kystnæringa står for en stor andel av eksporten fra Nord-Trøndelag. Veksten i disse næringene har vært formidabel, og potensialet for vekst i næringa er fortsatt tilstede. 
Infrastruktur er en utfordring for disse næringene.  Transport av produktene går langs de nordtrønderske veiene, og behovet for utbedringer av veinettet øker i takt med større produksjon. 
Næringa har også behov for kompetent arbeidskraft, enten gjennom å tiltrekke seg arbeidskraft med rett kompetanse til regionen, eller å etter- og videreutdanne ansatte. For å få til en ønsket utvikling, er samspillet med offentlig sektor (kommune, fylkeskommune) viktig både for å tilrettelegge infrastruktur, men også for å skape bolyst slik at det blir attraktivt å leve og bo nært arbeidsplassen. 
Senterpartiet vil støtte fiskeri- og kystnæringa som en livskraftig næring i Nord-Trøndelag, og bidra til at verdiskapinga økes. Senterpartiet vil styrke infrastrukturen for å bedre rammebetingelsene for næringa, og arbeide for at en større del av verdiskapinga i næringa blir igjen i fylket.
Senterpartiet i Nord-Trøndelag vil:
•    Bidra til å videreutvikle oppdrettsnæringa, der også hensynet til miljøet og andre sjøbaserte næringer blir ivaretatt på en balansert måte.
•    At det må stilles krav til en bærekraftig oppdrettsvirksomhet og høsting av villaks.
•    Arbeide sterkt for å opprettholde og videreføre føringstilskuddsordningen for fisk.
•    Støtte kommunene i kravet om arealavgift fra oppdrettsvirksomhet.
•    At det må stimuleres til god dialog og tillit mellom forvaltning, oppdrettere, sjølaksfiskere og elvegrunneiere.
•    At det må forskes på og stimuleres til ny teknologi innenfor oppdrettsnæringa, med særlig vekt på lusebekjempelse, lukkede anlegg og rømmingssikring.
•    Bidra til økt rekruttering innenfor hele verdikjeden for fiskeri- og kystnæringa.
•    Øke mangfoldet og omfanget av produkter og produksjonsmåter innenfor havbruk og fiskeri. 
•    Etablere fagskoletilbudet skipsmaskinist ved Ytre Namdal Fagskole.
•    Bygge opp under Val videregående skole sin betydelige posisjon for fiskeri – og kystnæringa, spesielt på akvakultur.

 

9.    Frivillighet, idrett og kultur
Med kultur skal vi bygge Nord-Trøndelag! Et rikt kulturliv skaper bolyst og kreative arbeidsplasser. Kultur fremmer inkludering og menneskelig utvikling. 
God kunnskap om kulturarven gir dessuten en stolthet for og tilhørighet til hjemstedet vårt. For å opprettholde og videreutvikle våre kulturtilbud, vil vi stimulere til at ildsjeler, frivillige, amatører og profesjonelle kunstnere bidrar. Hvert enkelt menneske og hvert lokalsamfunn må få mulighet til å utvikle sitt kulturelle talent. 
Idrettens fysiske og sosiale aktivitet er en viktig bærebjelke i folkehelsearbeidet, som bidrar til å forebygge offentlige kostnader i helse – og omsorgssektoren. Den frivillige dugnadsinnsatsen og den lokale organiseringen av idrettsbevegelsen er i tråd med Senterpartiets målsetting om å bygge samfunnet nedenfra. Gjennom idrettsbevegelsen lærer ungdommen å skape verdier sammen med andre, samtidig som de får opplæring i demokratiske prinsipper knyttet til sine egne aktiviteter og interesser. 
Senterpartiet i Nord-Trøndelag vil:
•    Bidra til å videreutvikle våre kulturelle fyrtårn, slik at de kan gi formidling og oppleving av profesjonell kunst og kultur i hele fylket. Fylkeskommunen må være en tydelig eier for sine egne institusjoner, og ha en avklart rolle til de øvrige institusjonene som støttes økonomisk uten eierskap. 
•    At fylkeskommunen skal være en sentral aktør i å forberede, legge premissene for, og gjennomføre 1000-årsjubileet på Stiklestad i 2030.
•    Bygge opp under Nord-Trøndelag sin sterke tilknytning til og satsing på kultur, ved at fylkeskommunen skal ha en egen fylkeskultursjef.
•    At fylkeskommunen må medvirke aktivt til at prosjekter i Nord-Trøndelag kan bli kvalifiserte til å motta midler fra Norsk Kulturråd
•    Satse på «den kulturelle skolesekken» slik at alle elever i skolen får oppleve og utvikle sin forståelse for profesjonell kunst og kulturuttrykk. Vrimmelfestivalen som er fylkeskommunens «skolesekk» har vært en suksess, og må videreføres og videreutvikles.
•    At det legges større vekt på universell utforming, slik at alle kan delta i kulturlivet, på like vilkår.
•    Ta vare på kulturminnene våre og arbeide aktivt for å få en større andel av de statlige kulturvernmidlene, og i større grad utnytte kulturminnene til næringsformål. 
•    At fylkeskommunen i samarbeid med Steinkjer kommune og Egge museum må ta initiativ til å bringe «Dalemspenna» heim til Steinkjer/Nord-Trøndelag, under forutsetning av at gjenstanden får en faglig, kompetent og forsvarlig oppbevaring, samtidig som den kan være tilgjengelig for publikum. 
•    At fylkeskommunen gjennom de konsoliderte enhetene sørger for at de små ubemannede museene også sikres drifts - og investeringsmidler.
•    At frivilligheten og dugnadsinnsatsen skal styrkes ved at partnerskapsavtalene skal ha organisasjonenes grunnfinansiering i fokus, og bidra til at energibruken dreies fra pengeinnsamling til aktivitet. 
•    At fylkeskommunen skal etterleve den nylig inngåtte partnerskapsavtalen med idrettskretsen. Avtalen følger opp fylkeskommunens og idrettskretsens egne visjoner, planer og målsettinger for en helhetlig politikk for idrett, friluftsliv og folkehelse. 
•    At de videregående skolene i større grad skal legge til rette for fysisk aktivitet i tillegg til satsingen på egne idrettslinjer. 
•    At idrettens organisasjoner gis større medvirkning i prioriteringen av regionale anlegg og tildelingen av spillemidlene. 
•    At det både for eksisterende og nye idrettsanlegg må etterstrebes å ha et leieprisnivå som bidrar til mest mulig bruk av anleggene. Infrastrukturen i og rundt idrettsanleggene må sees mest mulig i sammenheng for å lette tilgangen til og bruken av anleggene.  

 

10.     Ungdom
Nord-Trøndelag skal være et fylke fullt av muligheter til å leve et godt og spennende liv. Senterpartiet vil arbeide for at ungdomstida til de som vokser opp her skal være så bra som mulig, noe som danner grunnlaget for at man som voksen kan ha et meningsfullt og givende liv. Vi ser alle livets faser i sammenheng, og når det gjelder ungdom legger vi stor vekt på utdanningstilbud, arbeidsmuligheter, et variert kulturtilbud og deltagelse i lokalsamfunnet. 
Til tross for at mulighetene er mange og varierte, makter ikke alle ungdommer å fullføre skoleløpet, noe som kan føre til en krevende inngang i arbeidslivet. Grunnene til dette er flere og sammensatte, og det er nødvendig å legge til rette for alternative løp mellom skole og arbeidsliv slik at alle kan få utløst sitt potensiale og brukt sine evner og talent.     
Senterpartiet i Nord-Trøndelag vil:
•    Opprettholde dagens skolestruktur, slik at skoleungdommen er sikret videregående utdanning i nærheten av sitt hjemsted.
•    Styrke rådgivningstjenesten i skolen.
•    Innføre kjøre- og trafikkopplæring i skolen, med et helhetlig nasjonalt program som varer helt fra barneskolen og ut videregående skole.
•    Ha som mål at alle elever i Nord-Trøndelag skal få erfaring fra elevbedrift eller ungdomsbedrift innen endt skolegang. 
•    Arbeide for å få en ny fraværsordning i skolen, slik at fravær som følge av organisasjonsarbeid, politikk, idrett og kultur skal regnes som gyldig såfremt det kan dokumenteres og godkjennes av skoleledelsen på forhånd. 
•    At Nord-Trøndelag skal være et bra fylke å studere i. Et variert studietilbud tuftet på kvalitet, desentralisert struktur og god dekning på studentboliger ser vi på som nødvendig for å lykkes med dette.
•    Arbeide for å øke antall daglige togavganger mellom Steinkjer og Grong for å bedre reisemuligheten for elev-/studenter og arbeidspendlere. 
•    Innføre 50 % rabatt på alle kollektivreiser i fylket for skoleungdom, lærlinger og studenter, slik at kollektivtransport blir et enda bedre alternativ.
•    Bidra til at fylkestinget satser enda mer på kollektivtransport, gjennom en utbygging av rutenettet som vil knytte fylket enda tettere sammen og gjøre ungdommenes reisemuligheter bedre. Dette gjelder både buss, tog og hurtigbåt. 
•    Forenkle og forbedre opplysninger om kollektive rutetilbud ved bruk av dagens informasjons- og kommunikasjonsløsninger.
•    Forebygge psykiske helseproblemer blant ungdom. Det er viktig at rådgivere og ansatte i skolehelsetjenesten har bred og relevant kompetanse, og det må arbeides for økt samarbeid mellom kommunene for å minske køene hos psykologene.
•    Videreføre og styrke det holdningsskapende arbeidet i skolen, slik at færre ungdommer får problemer med narkotika, alkohol og doping.
•    Arbeide for at alle lærlinger skal få læreplass, herunder bidra til distribusjon av informasjon om regionale og/eller nasjonale lærlingetilbud.
•    Arbeide for å få på plass et prosjekt for ungdom som ikke får læreplass eller havner utenfor utdanningsløp, slik at de får gjennomført et år på folkehøgskole.
•    Sikre at apparatet som står til rådighet for ungdommer som er eller skal bli selvstendig næringsdrivende fungerer, slik at man har muligheten til å skape sin egen arbeidsplass.
•    At «Ungdomskonferansen» og arbeidet til NTBUR må organiseres på en slik måte at ungdommen opplever at de blir tatt på alvor og at deres innspill får konkrete konsekvenser. «Ung tiltakslyst» må gjennomføre prosesser på skolene. MOT-tankegangen har fungert bra, og bør videreføres uavhengig av om kommunene deltar i MOT-prosjekter eller ikke.

 

11.     Folkehelse
Forskning viser klare sammenhenger mellom utdanning og helse, mellom utdanning og fysisk aktivitet og mellom utdanning og kosthold. En styrking av folkehelsearbeidet vil være vesentlig for livskvaliteten til den enkelte nordtrønderske innbygger, men også for Nord-Trøndelag som samfunn. Det er mye positivt på gang i fylket og kommunene, og Senterpartiet vil ruste fylkeskommunen enda bedre i stand til å bistå kommunene og innbyggerne i deres folkehelsearbeid.
Senterpartiet vil styrke folkehelsearbeidet ved å påvirke eller utjevne faktorer som direkte eller indirekte fremmer helse og trivsel, forebygger sykdom, skade og lidelse, og som beskytter mot helsetrusler. Vi vil at folkehelseaspektet skal være gjennomgående i alle fylkeskommunens ansvarsområder, og understøtte de strategier kommunene legger for å nå sine mål for folkehelsearbeidet i sterkere grad. Senterpartiet vil legge til rette for kulturdeltakelse for alle som et forebyggende og helsefremmende tiltak. 
Senterpartiet i Nord-Trøndelag vil: 
•    Sikre at HUNT 4 gjennomføres og bidra til mer bevissthet og oppslutning om undersøkelsen. 
•    Legge til rette for at kommunene skal få tilgang til den informasjonen som finnes gjennom Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT). Målet med dette er at den enkelte kommune skal kunne drive et mest mulig effektivt, forebyggende og målrettet folkehelsearbeid, også med tanke på sosial utjevning mellom grupper.
•    Styrke satsingen på gang- og sykkelveger i hele fylket, særlig ved skoler, barnehager, eldresentre og kommunikasjonsknutepunkt. 
•    Bidra til mer utvikling og formidling av kunnskap om folkehelse, spesielt ernæring, fysisk og psykisk helse og rusforebygging.
•    Utvikle helsestasjonstilbudet for elevene i videregående skole og styrke samarbeidet mellom kommunene og fylkeskommunen på dette området.
•    Sikre at den eldste generasjonen også nyter godt av innsatsen på folkehelsearbeid. 
•    Utvikle satsingen om 60 minutter daglig fysisk aktivitet som er påbegynt som pilotprosjekt i utvalgte skoler, og bidra til at elever ved alle skoler i Nord-Trøndelag kan delta i ordningen. 
•    Gi lokale lag og foreninger gode betingelser for å drive folkehelsefremmende aktivitet gjennom hensiktsmessige tilskuddsordninger.
•    At all planlegging og utforming i fylkeskommunens regi skal skje gjennom universell utforming. 

 

12.     Miljø og energi
Også i Nord-Trøndelag har vi fått erfare at klimaet er i endring. FNs klimapanel er tydelig på at vi må kutte drastisk i klimagassutslippene for å hindre at temperaturen stiger mer enn to grader. Selv om det er rike land som har sluppet ut mest klimagass er det de fattigste som blir hardest rammet av klimaendringene. For å bidra til å bedre situasjonen på verdensbasis må hver og en av oss gjøre det vi kan! 
Senterpartiet vil i kommende periode ha fokus på utvikling og utbygging av nye energikilder for å sikre tilgangen på energi. NTE har ansvaret for forsyningssikkerheten til alle strømkunder i Nord-Trøndelag, og er fylkets store fortrinn og et verktøy vi aktivt skal bruke for å oppnå mål om reduksjon av utslipp. Senterpartiet mener at verdiene, kompetansen og utviklingskraften som er opparbeidet gjennom årtier fortsatt skal komme nordtrønderne til gode, og understøtte vårt bidrag til et bedre klima.  
Senterpartiet i Nord-Trøndelag vil:
•    Bidra til å styrke Arena-prosjektene som er i gang i Leksvik, Verdal og Steinkjer.
•    Arbeide for å etablere bybusstilbud fra Skage i Overhalla til Namsos.
•    Arbeide for at midler over statsbudsjett til nettleieutjevningen heves betraktelig.
•    At fylkeskommunen i sin helhet skal miljøsertifiseres.
•    At bio- og jordenergi skal bli den viktigste bæreren for oppvarming i offentlig og privat virksomhet i Nord-Trøndelag – og arbeide politisk for å få gjeninnført tilskuddsordningen.
•    Være positiv til en eventuell etablering av et bioenergiverk på Skogn.
•    At fylkeskommunen skal arbeide med energiøkonomisering (ENØK-tiltak) gjennom å stille krav om energieffektive nybygg og få på plass virkemidler som sikrer energieffektivitet i eksisterende bygninger. Alle fylkeskommunale bygg skal ta i bruk den teknologien som til enhver tid gir den beste styringen av energiforbruket.
•    På generelt grunnlag stille seg positiv til nettutbyggings- og nettforsterkningsprosjekter for å realisere økt fornybar energiproduksjon.
•    At Mære landbruksskole skal være et kompetansesenter for demonstrasjon og bruk av bioenergi i Midt-Norge, og at fylkeskommunen støtter lokale initiativ til etablering av bioenergianlegg. Gjennom slike løsninger kan landbruket inspireres til å være en del av løsningen og ikke en del av problemet for å løse energibehovet og miljøutfordringene.
•    Bygge opp under skogbrukets rolle som positiv bidragsyter i klimaregnskapet, gjennom binding av CO2 i plantemassen. 
•    Støtte de vindkraftkonsesjonene som er gitt av NVE på Fosen og i Ytre Namdal. Før ytterligere utbygging av vindkraft i fylket kan skje, må erfaringer og konsekvenser for reindrift og miljøinteresser klarlegges for de vindkraftanlegg som er konsesjonsgitte og anbefalte.

 

13.     NTE
Senterpartiet mener at NTE skal eies av Nord-Trøndelag fylkeskommune. Senterpartiet mener at de kommunene som geografisk i dag utgjør Nord -Trøndelag fylke skal eie NTE dersom Nord-Trøndelag fylkeskommune som eget forvaltningsnivå legges ned eller Nord-Trøndelag slås sammen med andre fylker. Hvis dette skjer skal fordelingsmodellen mellom kommunene avklares av fylkestinget i Nord-Trøndelag.
For å posisjonere kommunene til en mulig overtakelse av dagens NTE mener Senterpartiet at det så raskt som mulig må bli utskrevet B-aksjer til de nordtrønderske kommunene som dermed kan ta over eierskapet fra dag 1 hvis Nord -Trøndelag fylkeskommune som eget forvaltningsnivå legges ned eller Nord-Trøndelag slås sammen med andre fylker.

 

14.     Vårt Nord-Trøndelag 2030
Samfunnet bygges nedenfra og Senterpartiets politikk er å styrke de folkevalgtes roller både på lokalt, regionalt og statlig nivå på bekostning av byråkrati og embetsverk. 
Desentralisering av makt er et nøkkelord i Senterpartiets tankegang.  Folk som tar ansvar for sin egen og samfunnets utvikling, støtter vi best gjennom å vise tillit til det lokale folkestyret. Vi ønsker derfor at fylkeskommunen får tilført nye oppgaver.
Senterpartiet i Nord-Trøndelag mener:
•    Regionaliserte statlige etater må ha en organisering som samsvarer med fylkesgrensene.
•    For å sikre beredskap og nødvendig lokalkunnskap vil Senterpartiet opprettholde en desentralisert politi - og lensmannsstruktur. 
•    Nord-Trøndelag politidistrikt må tilføres ressurser og kompetanse slik at de kan møte utfordringene som påpekes i politistudien.
•    Forvaltningsoppgaver som er lagt til fylkesmannens miljøavdeling og landbruksavdeling, overføres til fylkeskommunene.  Fylkesmannen rendyrkes som kontroll- og tilsynsorgan.
•    Kulturminnevernet rendyrkes som en fylkeskommunal oppgave.  Regelen om at politisk overprøving av fylkeskonservators innstilling, skal oversendes Klima og miljødepartementet for endelig behandling, fjernes.  Det etableres ordninger med innsigelsesmyndighet for statlig myndighet i kulturminnevernsaker som tilsvarer statens myndighet i andre plansaker.
•    Fylkesmannens myndighet til å overprøve lokale folkevalgte organ begrenses til riktig prosessuell prosedyre og riktig lovanvendelse.
•    Direktoratenes og fylkesmannens adgang til å treffe skjønnsmessige vedtak avgrenses.  Dette gjelder både i utøvelse av statlig forvaltning og inngripen i lokal folkevalgt forvaltning.
•    Saker etter lov om helligdager, som godkjenning av søndagsåpne butikker («Brustadbuer»), eller forretninger på typiske turiststeder – overføres fra fylkesmannen til kommunene.
•    For å sikre regional samordning skal fylkeskommunen ivareta regionale hensyn, og må gis en tydeligere rolle i å samordne lokal planlegging og arealbruk.
•    Sykehusene i Levanger og Namsos skal utvikles som to fullverdige sykehus med føde -og akuttfunksjoner.
•    Distrikts-psykiatrisk senter (DPS) Kolvereid er viktig for å oppfylle et best mulig helsetilbud innen hele fylket, og må utvikles i takt med de behovene som er for innbyggerne i Ytre Namdal.
•    Statskog SF sitt hovedkontor skal ligge i Namsos, og Statskogs eiendommer i fylket skal forvaltes i samsvar med nordtrønderske interesser.
•    Viktige samfunnsspørsmål må legges ut til direkte innbyggeravgjørelse gjennom folkeavstemninger.