Meny

Loven er lik for alle, - unntatt nordlendinger?

Loven er lik for alle. Men en lov gjelder ikke for nordlendinger

Bill. mrk: ikke nordlendinger, er en setning som vi smiler litt med rynket nese over i dag. Men på 60-tallet var setningen å se når hybler var til leie i Oslo. Nå er denne diskrimineringen mellom nord og sør borte når det gjelder hybler. Men den gjelder enda når statsgrunn skal forvaltes. Fjelloven er ikke for nordlendinger. Den loven stopper ved grensen mellom Trøndelag og Nordland. I Finnmark gjelder Finnmarksloven fra 17. juni 2005.

Tiden er nå overmoden for lokal forvaltning også av allmenningen i Nordland og Troms. Noen mener at vi ikke har statsallmenninger i Nordland. De tar feil. Fylkesmann Amundsen i Nordland oppfordret kommunene allerede på 30-tallet til å velge fjellstyrer. Landbruksdepartementet hevdet den gang, på sviktende grunnlag, at det ikke finnes statsallmenninger i Nordland og Troms.

Statens opprinnelige grunn i Nordland og Troms er statsallmenning. Det er klart ved Utmarkskommisjonens dom for Skjerstad/Beiarn i 1990 som prinsippsak. Dermed kommer fjelloven til anvendelse. Nå må loven innføres i praksis. Det er etablert et Statsallmenningsutvalg for å foreslå endringer i fjelloven med virkning for Sør- og Midt-Norge. Mandat er å «se nærmere på de lovendringsforslagene fra Samerettsutvalget som gjelder fjelloven og vurdere å innpasse disse forslagene i det nye lovverket for statsallmenningene».

Statsallmenningsutvalget kan å foreslå tilpasning i lovverket med staten som grunneier, som et alternativ til Hålogalandsallmenningen som grunneierorgan. Også i Nordland og Troms, om mandatet utvides. I dette utvalget er de samiske interessene også representert. De samiske interesser i nord er viktig, og konsultasjonen kan skje i dette lovutvalget.

Denne løsningen vil gi en rask oppfølging av det vedtaket Stortinget har truffet om å utrede fjelloven i Nordland og Troms. Løsningen vil også følge opp vedtakene som Saltenkommunene Beiarn, Fauske, Gildeskål, Meløy, Saltdal og Sørfold har gjort om å iverksette fjelloven. 

Hålogalandsallmenningen er en foreslått ordning for forvaltningen av statsgrunn i Nordland og Troms som henter elementer fra både fjelloven og Finnmarksloven.  Et statlig nedsatt utvalg , kalt SRU2, konkluderte i 2007 med at dette var den beste lokale forvaltning i Nordland og Troms. Det viktigste elementet er lokal forvaltning av ressursene og at inntektene av festeavgifter, fallrettigheter, grus, malm, jakt og fiske og hytteutleie tilbakeføres på lokalt nivå. Det er ti år siden konklusjonen. Men inntekter fra Statsskog i Nordland og Troms fordeler seg fortsatt annerledes enn inntektene både sør for oss og nord for oss, hvor det lokale nivået får sitt.

I Hålogalandsallmenningen er det foreslått sterkere begrensninger til å selge grunn enn det som gjelder for Statsskog SF i dag. Det vil si at både fjelloven og Hålogalandsallmenningen vil hindre den type salg som noen kan tenke seg å gjennomføre. Vi har en regjering som kan tenke seg å avvikle konsesjonsloven og dermed selge allmenningsgrunn til hvem som helst, også til utenlandsk storkapital. Slikt salg kan stenge store områder for jakt og fiske som i dag er for allmennheten. Det er med rette det ropes - Nei til salg av Statsskog.  Statsskog SF skal drives etter bedriftsøkonomiske interesser, og det har vært foreslått å selge flere perler. Blant annet er det foreslått å selge Storvatn i Saltdal, hvor Saltdal JFF har hytte. På sikt er beste garanti for salg allmenningsgrunn å innføre fjelloven eller Hålogalandsallmenningen.

Jakt og fiske er både kultur og lidenskap. Det er lett å forstå at noen er redde for at deres tilgang til jakt og fiske kan svekkes. Men jeger- og fiskeinteressene er sikret plass, og dermed også makt, i begge alternativene til dagens Statsskog SF. Alle jegere og fiskere som bor i Norge og vil utnytte ressursene på allmenningsgrunn har sine interesser sikret gjennom Forskrift om jakt, felling, fangst og fiske i statsallmenning. Der er det slått fast at all jakt, felling, fangst og fiske skal bys ut på en måte som er akseptabel for allmennheten, og i Salten har vi gode tradisjoner på samarbeid.

Fjelloven skal fungere også for nordlendingene. Det er et legitimt og prinsipielt krav om likhet for loven og lokal forvaltning. Kravet er ikke mot de som jobber i Statsskog SF.

Siv Mossleth

Stortingskandidat, Nordland Senterparti