Saken handler om knefall for kapitalsterke redere på bekostning av fiskeindustriarbeidsplaser langs kysten vår. I Nordland handler det om Melbu og Stamsund. For oss i Nord-Norge dreier saken seg om to viktige forhold som innebærer en stor kursendring i fiskeripolitikken.
1. Det ene er å oppheve pliktsystemet som pålegger om lag halvparten av trålerflåten å oppfylle visse plikter for å kunne drive fiske.
2. Det andre handler om å tilby lokalsamfunn det som oppfattes som «fjottpenger» som kompensasjon for helårlige arbeidsplasser.
Industrieide trålere får i motsetning til fiskereide tildelt kvoter basert på dispensasjon fra deltakerloven. Det er deltakerloven som fastslår at det kun er fiskere som kan eie fiskefartøyer. Industrien fikk dispensasjonen fra deltakerloven og kvoter fra allmenningen i sin tid mot at den til gjengjeld påtok seg forpliktelser om å levere og bearbeide fangstene lokalt. Det var, og er fortsatt, fiskeriavhengige lokalsamfunn på kysten av Nord-Norge vi snakker om. Dette er lokalsamfunn som gjennom flere år og årtier har gjennomgått fraflytting av industri, omstillinger og sentralisering.
Staten sentraliserer og arbeidsplassene flyttes til storbyene, eller direkte til hovedstaden. Det er i mange tilfeller først og fremst kystflåten, sammen med fornuftig høstingsstrategi i fiskeriene som har bidratt til at samfunnene Melbu og Stamsund fortsatt eksisterer. Godt fiske og økte kvoter har de senere år bidratt til god lønnsomhet i fisket. Økt verdi av produksjon og eksport har gitt muligheter for vekst og utvikling langs hele kysten. Lønnsomheten i fiskeindustrien er imidlertid lav, industrien er sårbar og er avhengig av tilstrekkelig tilførsel av råstoff gjennom hele året for å kunne utvikle seg. Det er nettopp det de industrieide trålerne skulle sørge for gjennom å få gratiskvoter av samfunnet.
Det har vært, og er lønnsomt å drifte trålere, spesielt når fangstene kan omsettes fritt. De industrieide trålerne som tidligere leverte sine fangster til bearbeiding hos sine eierbedrifter i fiskevær langs kysten er gjennom skiftende eierskap omgjort til børsregistrerte aktiva og eierne ønsker å øke lønnsomheten ytterligere ved å bli kvitt forpliktelsene som de i sin tid påtok seg. Men de ønsker å beholde kvotene. Lokalsamfunnene på kysten får seile sin egen sjø, eller avspises med smuler, mens trålerne skal gjennom lønnsom og pliktfri drift skal skape avkastning og utbytte til sine eiere. Senterpartiet stiller et stort spørsmålstegn ved hvordan omleggingen av et frislipp av forpliktelsene plutselig skal gjøre at eierne skal overoppfylle disse. Hvordan skal det å unnslippe levering føre til mer levering? Dette er svært vanskelig å forstå, på godt norsk «henger det ikke på greip». Når så fiskeriminister Per Sandberg reduserer verdien fra rundt regnet 100 millioner pr konsesjon til 10 millioner pr konsesjon i hans innkorting av kvotene, ja - hvordan skal vi kunne si at dette er noe annet enn fjottpenger?
Når så fiskeriministeren foreslår å trekke inn 20 % av kvoten og gi dette til kystflåten under 11 meters lengde, ja da tenker vi på hvordan samfunnsforståelsen har endret seg fra den tid fremsynte politikere innførte «plikt-trålerne» nettopp pga at disse båtene ikke klarte å levere fisk eksempelvis på høsten.
Regjeringen ønsker å kompensere lokalsamfunnene og kystfiskerne gjennom å pålegge de om lag 50 trålerne vi her snakker om, en avlatsbetaling på 2 mill kr hver i gjennomsnitt. Når en tråler kan levere fangster til en verdi av 10-12 mill kr i måneden, så snakker vi om verdien av noen få dagers fangst. I lys av at fiskeressursene i prinsippet er evigvarende er denne kompensasjonen for bagateller å regne.
Samlet sett har rederiene og landanleggene vi her snakket om gått med overskudd etter at splittelsen sjø/land ble innført, og dette under den største trålerfornyelsen vi har sett i moderne tid.
Vårt utgangspunkt er at fisken i nord må landes i nord for å kunne gi ringvirkninger i nord. Vi ber om at intensjonen i havressursloven ligger til grunn i behandlingen av pliktordningen, der fisken skal komme den kystnære befolkningen og de tilgodesette kystsamfunn til gode.
Flertallet i Nordland fylkesting har tidligere kommet med høringsuttalelse om leveringsplikten. Senterpartiet har nå varslet uttalelse i fylkestinget om trålernes leveringsplikt, for ytterligere å forsterke budskapet.