Meny
Bli medlem
Jordbruk, matproduksjon og beredskap

Jordbruk, matproduksjon og beredskap

Publisert: 07.04.2021

Senterpartiet ønsker å ivareta og utvikle jordbruket, øke sjølforsyningsgraden og beredskapen, opprettholde kulturlandskapet og naturmangfoldet, samtidig som vi sikrer bonden og hele verdikjeden lønnsomhet. Vi vil ha trygg mat av høy kvalitet, og matvaresikkerhet og -beredskap må stå sentralt.

Økt sjølforsyning må prioriteres, særlig sett i lys av Norges lave sjølforsyningsgrad som nå er under 40%. Den må opp på 50%. Det krever en bevisst og restriktiv holdning til jordvern og bortfall av jordbruksarealer. En nasjonal jordvernplan bør utarbeides. Det må settes i verk en offensiv for å dyrke alt eksiterende norsk jordbruksareal i et beredskaps- og sjølforsyningsperspektiv. Et bærekraftig norsk jordbruk og økt sjølforsyningsgrad er også avhengig av et sterkt tollvern. På kort sikt må nåværende handlingsrom i tollvernet utnyttes, og på lengre sikt må det arbeides for et enda sterkere tollvern. For å lykkes med Innlandets bioøkonomistrategi, må dette prioriteres.

Eksistensgrunnlaget for små og mellomstore bruk må styrkes. Små og mellomstore bruk må ses i sammenheng med hvor det ligger i Oppland. Dagens kvotesystem med kjøp, salg og leie må reguleres på en slik måte at en unngår at garder sluker hverandre. Gjeninnføring av trapping av for eksempel arealtilskudd vil være et godt virkemiddel for en bærekraftig bruksstruktur for små og mellomstore bruk, og for å sikre landbruk og bosetting i hele landet. Det må budsjetteres med tilstrekkelige tilskudd til prioriterte utviklingsområder gjennom Innovasjon Norge, nå er behovet dobbelt så stor som budsjettet til fordeling.

Det skal være lønnsomt å produsere mat basert på ressursgrunnlaget hver enkelt gard har til rådighet. I tillegg må det på plass målretta tilskuddsordninger for å gjøre setring mer økonomisk attraktivt. Dette vil være viktige tiltak for å sikre norsk seterbruk og kulturlandskapet.

De neste 10 årene skal matprodusentene levere på Klimaavtalen med Staten og nasjonale forpliktelser, som alle er berørt av. Det krever også at andre sektorer bidrar. I tillegg har Norge forplikta seg til FN sine bærekraftmål. Dette betyr at virkemidler må måles opp mot bærekraftmål, herunder også klimamål.

Dagligvarehandelen i Norge er i ubalanse. Senterpartiet vil ha på plass en lovhjemmel for å få splitta opp maktkonsentrasjonen. Dagligvarehandelen sikrer i dag sin egen inntjening i produksjon- og foredlingsledd ved bl.a. å ha for sterk kontroll i distribusjonsleddet. Senterpartiet vil ha en lov som gir bedre rammevilkår for landbruk, produsenter, foredlingsbedrifter og økt selvforsyning og matsikkerhet over hele landet, og mindre maktkonsentrasjon over verdikjeda.

 

Senterpartiet vil:

  • Øke norsk kornproduksjon og bedre kornøkonomien med økt pris etter kvalitet.

Sørge for økt lønnsomhet også i randsonene for korn der avlingene er lavere og skiftene mindre.

  • Prioritere inntektsøkning for små og mellomstore bruk for å sikre bosetting i hele landet.
  • Innføre lavere tak på melkeproduksjon. Det er her viktig med gode overgangsordninger.
  • Øke Investering og bedriftsutviklingspotten. Det trengs både mer penger og gode føringer.
  • Stimulere til økt beite i utmark, gjennom økt tilskudd til beitelag og til beitedyr.
  • Innføre trapping og tak av tilskuddsordninger for å sikre at det blir produsert mest mulig mat på gårdenes egne ressurser på en mest mulig bærekraftig måte.
  • Sørge for at bonden har så god lønnsevne at samfunnets lønnsnivå kan gjenspeiles hos innleid arbeidskraft med gode lønns- og arbeidsvilkår.
  • Gjennomføre en strukturendring i dagligvare- og distribusjonsleddet for å sikre balanse og reell konkurranse i matvarekjeden.
  • I den grad det er mulig forby eller regulere dagligvarekjedenes egne merkevarer.

 

 

Fylkesstyret i Oppland Senterparti

Kjersti Bjørnstad, fylkesleder