Meny
Bli medlem
2021 Stortingsrepresentant Ole André Myhrvold (Østfold) portrett

«Bindingen av karbon i skogen vil ha en sterk positiv effekt på CO₂-mengden i atmosfæren i et lengre perspektiv.»

Klima og natur er satt på dagsorden i valgkampen. Senterpartiet legger nøysom forvaltning gjennom bærekraftig bruk av naturressursene våre til grunn for politikken.

-av Ole André Myhrvold

Publisert: 06.09.2021

Vi mener at menneskets fremtid er avhengig av at naturens mangfold, funksjoner og produksjonsevne opprettholdes. Skal vi få til det må vi ha flest mulig med oss, ikke mot oss. Derfor går Senterpartiet inn for en politikk som tar de store løftene, og som ikke straffer de som fortsatt trenger å kjøre en bensin- eller dieselbil. Eller de som bruker en gravemaskin, sjark eller traktor for å drive næringsvirksomhet. Symbolpolitikk kan gi oss folkelig motstand, slik vi har sett gjennom aksjonene til de gule vestene i Frankrike.

Løsningen for å sikre det biologiske mangfoldet kan ikke bare være å vektlegge vern og høy verneprosent, uten politiske eller praktiske mekanismer som tar inn over seg at målene for biologisk mangfold kan nås gjennom bærekraftig bruk. Vi kan for eksempel se på skogen sitt klimabidrag. I dag tar skogen i Norge netto opp CO₂ tilsvarende halvparten av de norske klimautslippene. Dersom vi ikke driver et aktivt skogbruk, vil CO₂-bindingen i den norske skogen gå sterkt ned de neste tiårene.

Bindingen av karbon i skogen vil ha en sterk positiv effekt på CO₂-mengden i atmosfæren i et lengre perspektiv. For å oppnå denne langsiktige effekten, må tiltak for å øke karbonbindingen i skogen gjennomføres raskt. Dersom vi forvalter skogen godt vil vi kunne få et samlet meropptak i skogen på omtrent 75 mill. tonn CO₂ ved utgangen av dette århundret – det er halvannen gang så mye som vi samlet slapp ut i Norge i 2020.

Dersom treverket som lagrer dette karbonet videre kan brukes som for eksempel bygningsmateriale, har vi et fantastisk karbonlager som holder CO₂-en ute av atmosfæren så lenge bygget står. Alle FNs scenarioer for å nå de internasjonale klimamålene forutsetter økt bruk av biomasse, noe som i seg selv tilsier at vi må fortsette tradisjonen med bærekraftig bruk av naturressurser, ikke utelukkende vern.

Det er også viktig å huske at store deler av naturen er helt avhengig av samspillet med oss mennesker. I kulturlandskap og andre åpne områder i lavlandet er 552 arter kritisk eller sterkt truet, og 1073 er sårbare eller nær truet. 24 prosent av de truede artene finnes i kulturlandskapet. Det sier seg selv at situasjonen for disse artene ikke kommer til å forbedre seg om vi som mennesker skal isolere oss fra naturen.

Naturen er forutsetningen for verdiskapningen i Norge. Alle diskusjoner om velferd, arbeidsplasser, skatt og rettighetsspørsmål er ubetydelige hvis vi ikke har en natur å leve i og av. I dette ligger det at vi ikke har arvet jorda av våre forfedre – vi låner den av våre etterkommere. Løsningen for å sikre en velfungerende natur i fremtiden er verken vern eller rovdrift, men en fornuftig bruk.