Bærekraftig tenking, bærekraftig politikk

Når jeg går ut i hagen hjemme er jeg omringet av frukttrær. Plommer, epler, kirsebær og moreller, for å nevne noe. Oldefaren min har stelt i hagen på gården vår siden 50-tallet så hagen bugner av frukt og jeg kan høste der i dag.

Det samme, og enda viktigere, er det med jordene. Der har min bestefar og min oldefar, og de som har drevet gården her før dem igjen, rydda jorder og åkerlapper etter beste evne. Ikke bare så de selv kunne produsere mat der, men så også fremtidige generasjoner kan gjøre det.

Dem som kommer etter oss

Kanskje tenkte ikke oldefar på meg da han plantet epletrærne i hagen, men han tenkte nok på framtidige generasjoner da han rydda stein på jordene. Slik har landbruket blitt drevet i tusen år i Norge: ”Man skal levere jorda videre til neste generasjon i bedre stand.” Dette er bærekraftig tenking, en tenkemåte som har vart veldig mye lenger enn begrepet bærekraft har eksistert. En tenkemåte som Senterpartiet er tufta på. En tankemåte vi har mulighet til å velge inn kommunestyrer og fylkesting ved høstens valg.Ser jeg bort fra gården og jordene der og heller ser på Jorda i sin helhet virker det ikke som de forrige generasjoner gir fra seg Jorda til kommende generasjoner i bedre stand. Vi er på vei mot et bristepunkt hvor menneskenes rovdrift på ressursene er årsaken til vår egen selvødeleggelse. Vi er derfor nødt til å begynne, eller forsøke å igjen, sette klodens og kommende generasjoners interesser foran våre egne interesser og kortsiktig vinning. Samfunnsutviklingen må skje på en mer bærekraftig måte innenfor naturens bæreevne, med god forvaltning.

Denne høsten er det første valget til det nye fylkestinget for den nye fylkeskommunen Vestfold og Telemark. Dette gir oss ikke blanke ark, men nye muligheter til å ta hensyn til naturen når politiske beslutninger tas. Nye muligheter til å ikke la menneskelig aktivitet bli for dominerende og ødeleggende. Som kandidat for Senterpartiet vil dette bli prioritet og vårt mål er en klimanøytral fylkeskommune.  Miljø og klimaendringer må tas på største alvor. Fylkeskommunen har et stort ansvar for klima- og miljøarbeidet i fylket og må være en pådriver og tilrettelegger for at kommuner, næringsliv og innbyggere tar klima- og miljøvennlige valg. Senterpartiet vil at det skal utarbeides en felles plan for klima og energi.

Det er kanskje lett å tenke at det ikke er så mye fylkeskommunen kan gjøre. Men om fylkeskommunale bygg bygges i tre, vil det over hele fylket stå bygg som også er karbonlagre. Senterpartiet vil også at det ved fylkeskommunale bygg skal være tilstrekkelig med lademuligheter for el-bil, slik at enda fler kan kjøre utslippsfritt til skole, jobb og andre tjenester.

Kollektivtransport er en stor oppgave som ligger under fylkeskommunen med store muligheter for å kutte utslipp. Her vil Senterpartiet etablere trafikknutepunkter i samarbeid med kommunene slik at flere får mulighet til å la bilen stå ved busstopp og heller bruke buss større del av reiseveien. Og alle nye busser som settes inn i fylkeskommunal tjeneste skal bruke biogass eller annen klimanøytral energi.

Det er nettopp fra både bygg og transport fylkeskommunen har de største utslippene og det må her gjennomføres tiltak som reduserer disse utslippene.

Når jeg går inn i fylkespolitikken vil det være med vilje om å plante, slik at fremtidige generasjoner kan høste, og å rydde slik at man også i framtiden har muligheten til å leve.  Målet må være at våre oldebarn kan plukke fruktene av vårt arbeid og ikke måtte rydde opp etter oss. Tanken om å levere fylket, jordene og Jorda videre til neste generasjoner i bedre stand til de neste generasjonen må ikke glemmes når det skal tas politiske beslutninger.

 Innlegget har stått på trykk i Østlandsposten og Tønsbergs Blad