Langøya – Takk til Brevik

Diskusjonen om Langøya har gått høyt. Kunnskap har ikke preget diskusjonen hele tida. Nå ser det ut til at Holmestrand (foreløpig Re) blir tilgodesett med en varig, stor og avansert kjemisk bedrift med et stort antall arbeidsplasser fortsatt blir værende på Langøya.

Det er mange forhold som spiller inn i denne diskusjonen:

1.       Farlig avfall.

Det er farlig avfall som kommer til Langøya, men det så avgjort mulig å ha full kontroll over avfallet. Det meste kommer med båt. Fortsatt vil en god del komme med bil. Skal en sammenligne farene, så vil en anta at det er farligere når det kommer et vogntog med bensin eller gass på de samme veiene.

Det farlige avfallet blir ufarliggjort ved nøytralisering og behandling ved anlegget til Noah og sluttproduktet er forurensa masser.

Nå blir Langøya fylt helt opp, og en må finne egnet plass for hele bedriften, eller sted for deponi for de forurensa massene som bedriften produserer. Brevik vil verken ha bedriften eller sluttproduktet i sine enorme underjordiske tuneller der kalkstein har vært tatt ut for sementproduksjon – som på Langøya.

Faren for ulykker er nok størst ved at det skjer trafikkulykker ved transporten fra kai til deponi, selve avfallet er som kjent nøytralisert og ufarliggjort. Den store fordelen ved lagring i gruvegangene i Brevik – som på Langøya – er at stoffet blir lagret et sted med minimal gjennomstrømming av grunnvann.

2.       Transport

Holmestrand har alltid vært preget av transport, både gjennomgangstrafikk og trafikk til industri og havn. Hydro og NAP er internasjonale selskaper som er avhengig av transport av store mengder gods inn og ut. Trafikkhavna ble etablert med et ønske om enda mer transport enn i dag. Weidemannsgate er og blir en hovedtransportåre i byen. Det klages over trange forhold ved nybygg i byen, for eksempel Vinmonopolets rampe. Her kan det være noen som har sovet i timen. Hvordan går det når neste transformator skal fraktes til Tveiten – der transportutstyret ser ut som en tusenbein, med en trekkvogn i hver ende -. Nå er det viktig at en ikke maler seg inn i et hjørne når nye veier gjennom byen skal etableres.

3.       Friluftsliv og natur

Langøya er en perle i fjorden, og den vil bli stadig bedre etter hvert som stadig større deler av øya frigjøres til natur og friluftsliv. Det er særlig nordenden og sørenden som framstår som helt spesielle i dag. Ved Noahs avvikling av virksomheten på Langøya var det planlagt at dagens trafikkhavn sentralt på øya skulle utvikles til ei større småbåthavn.

Nå, når det ser ut som drifta på øya vil fortsette, er det naturlig at det etableres nye eller større småbåthavner både på nordenden og sørenden av øya. Dermed vil øya kunne utnyttes til alles beste. Midler avsatt til formålet – og midler som stadig avsettes – kan brukes til dette.

4.       Samfunnsoppgaven

I et moderne samfunn oppstår det avfall. Noe av dette er farlig. Dette må bearbeides til stoff som er så lite farlig som mulig. Her spiller Noah på Langøya en vesentlig rolle. Denne rollen må fortsatt fylles, og der er dette selskapet viktig. Langøya er fortsatt en velegnet plass for virksomheten som behandler avfallet. Deponiet på Langøya fylles raskt opp, så nytt deponi må skaffes.

Vi i Holmestrand kan ønske Noah lykke til med videre drift på Langøya.

Undertegnede har engasjert seg i forholdene på Langøya i lang tid. Fra ansvarlige posisjoner har en fulgt utviklingen og kommet med innspill, både fra Naturvernforbundet, Holmestrand seilforening, Oslofjordens friluftsråd og Senterpartiet. På Langøya kan alle samfunnsinteressene bli imøtekommet.

Håkon Fæste

Medlem i Holmestrand Senterparti