Meny
Bli medlem

SENTERPARTIETS ALTERNATIVE STATSBUDSJETT 2019: HELE NORGE

Sist endret: 27.09.2020

Hardt arbeid, klokskap og den tilliten vi har til hverandre har brakt Norge dit vi er i dag. Fra det lille fiskebruket i Lofoten, sykehuset i Odda, smelteverket i Mo i Rana og til gårdsbruket i Ås gjøres det hver dag arbeid som holder AS Norge i gang. Alle de små tannhjulene fra nord til sør, fra vest til øst, utgjør en del av den helheten som gjør Norge til Norge, og som hver i seg er nødvendig for at samfunnsmaskineriet skal fungere.

Last ned heile heftet med Sps forslag til statsbudsjett her (7 MB PDF):

Norge er et langstrakt land. Som nasjon har vi håndtert både opp- og nedturer og har sammen skapt det Norge vi har i dag. Norges styrke er at vi har stått samlet – bygd og by, lek og lærd, rik og fattig. Under krigen ble det raskt organisert motstand fra alle deler av Norge til tross for et vanskelig utgangspunkt.

Motstanden skjedde fordi vi hadde noe å forsvare. Og vi forsvarte det sammen. Etter krigen sa vi «aldri mer» og var enig om at landet skulle bygges, styrkes, og være beredt ved neste krise. By og bygd ble gjenoppbygd, og områder med særlige utfordringer, som Finnmark, ble også gjenstand for en særlig innsats. Vi stod sammen, og vi stod dermed sterkere.

Norge ble bygget stein for stein i hele landet. Da olje ble funnet i Nordsjøen på slutten av 1960-tallet var det riktignok noen på høyresiden i det politiske landskapet som ville selge verdiene ut av landet. Men kloke hoder forstod at dette var verdier vi måtte forvalte sammen – til nytte for hele Norge. Få år etter oljefunnet på Ekofisk bygget norske verft over hele Norge noen av verdens største plattformer basert på norskutviklet teknologi. At oljen i Nordsjøen skulle bli starten på et oljeeventyr var ingen selvfølge, men resultatet av kloke beslutninger, dyktige ingeniører, fremsynte enkeltpersoner og et sterkt nasjonalt fellesskap.

På 1970- og 1990-tallet var det likevel sterke krefter som ville underlegge Norge EU. Men motkreftene ble mobilisert, og i dag står Norges «ja» til sjølstyre og «nei» til kontorstyre fra Brussel sterkere enn noen gang. Vi skal være stolte av at Norge er ett av få europeiske land som ikke inngår i unionen. Vi skal være annerledeslandet som ikke er oss sjøl nok og som tør å ta vare på våre særtrekk.

Kreftene som ville ha Norge inn i EU finnes fortsatt. Både i regjeringen og sentralt i landets største partier står viljen til å oppgi norsk sjølstyre sterkt. I stadig større grad aksepterer disse partiene at norsk suverenitet må vike for EU - nå sist på energiområdet gjennom Acer-avtalen og på finansområdet gjennom at Finanstilsynet er blitt underordnet EUs tilsyn.

Senterpartiet er imot denne utviklingen. På samme måte som vi motsetter oss at norske verdier selges ut av landet til høystbydende, at distriktene nedprioriteres, at Forsvaret og nasjonal beredskap underfinansieresog at fellesskap og strukturer, som Finnmark, forsøkes oppløst.

Vi er bekymret for at dagens regjering har glemt erfaringene fra krigen og at regjeringen ikke ruster Forsvaret slik at «aldri mer» skal kunne fortsette å være en realitet.

Vi er bekymret for at dagens regjering har glemt at det var viljen til å hevde norske nasjonale interesser som gav oss oljeeventyret, og at regjeringen er mer opptatt av å tekkes EU og utenlandske kapitalinteresser enn av å forsvare interessene til vanlige nordmenn.

Vi er bekymret for at regjeringen bygger ned tilliten og felleskapet mellom folk ved å legge til rette for større forskjeller og sosial dumping gjennom blant annet stor EØS-innvandring.

Og vi er bekymret for at solidariteten mellom folk i Norge bygges ned når regjeringen overkjører folkeviljen i blant annet Finnmark for å tvinge gjennom skrivebordsvedtak fra Oslo.


Senterpartiet tilhører hverken høyre- eller venstresiden i norsk politikk, men representerer et alternativ som legger vekt på fellesskap på tvers av geografi og sosiale klasser. Senterpartiet ønsker et samfunn med små forskjeller, tjenester nær folk og verdiskaping i hele landet. Vi ønsker levende lokalsamfunn og trygge arbeidsplasser i hele Norge. Vårt alternative statsbudsjett for 2019 inneholder viktige tiltak for å sikre et samfunn i tråd med norske verdier.

Ta hele Norge i bruk
Gjennom fem år har regjeringen sentralisert arbeidsplasser, tjenestetilbud, økonomiske ressurser, makt og innflytelse til en liten del av Norge. Innen offentlig sektor har regjeringen foreslått, og til dels fått gjennomslag for, sentraliserende reformer i kommunesektoren,
sykehussektoren, brannvesenet, høyskole- og universitetssektoren, politiet, Skatteetaten og fengselsvesenet.

Regjeringen har gjort lov- og skattemessige endringer som har åpnet opp for mer privatisering og stordrift. 52 prosent av lettelsene som er gjort ved satsreduksjon i formueskatten, har tilfalt innbyggere i Oslo/Asker/ Bærum, Bergen, Stavanger og Trondheim.

Senterpartiet er motstander av denne utviklingen som over tid vil skape store sosiale forskjeller. De sosiale forskjellene vil få et klart geografisk preg, der ressurser flyttes til de beste strøkene i de store byområdene, mens distriktene blir tappet for arbeidsplasser, velferdstjenester og innbyggere. Dette er en politikk som skaper problemer i både by og bygd; i byene fordi sentraliseringen fører til høye boligpriser og trengselsproblematikk, i bygdene fordi redusert tjenestetilbud og fraflytting truer samfunnet og reduserer livskvaliteten.

Også innad i lokalsamfunn øker de sosiale forskjellene. Et samfunn med små forskjeller er bedre å leve i for alle - også for de rike. Forskning viser at inntektslikhet korrelerer med lavere kriminalitet, høyere tillit, høyere tilfredshet, høyere produktivitet og mer innovasjon på arbeidsplassen.

Regjeringen har foretatt en omlegging av skattepolitikken siden den tiltrådte. Ved å kombinere massive skattekutt til de rikeste med nye avgifter som rammer vanlige folk, har den bidratt til at vi nå opplever en økning i forskjeller i Norge og sentralisering av velstand og formue.

Mens samfunnets velbeslåtte har fått stadige kutt i skatten på sin finansformue, opplever folk flest en stadig tyngre avgiftsbyrde, blant annet i form av mer bompenger og økning i diesel- og bensinavgiftene. Ginitallet sier noe om de økonomiske forskjellene i et land.

Fra 2006 til 2015 gikk Norges gini-tall fra 0,216 til 0,247, en økning på i overkant av 14 prosent. Under den blåblå regjeringen har utviklingen skutt i været. Bare fra 2013 til 2015 økte ulikhetene med 9,7 prosent. Når KRF nå har valgt å gå inn i regjeringen, er det grunn til å frykte at utviklingen i Norge vil fortsette i feil retning.

Vårt alternativ

Senterpartiets alternative budsjettforslag peker ut en annen retning for landet. Blant de viktigste satsingene i dette budsjettet er prioritering av (1) beredskap gjennom økt satsing på bl.a. forsvar, politi og flom- og skredsikring, (2) tjenester nær folk gjennom blant annet bedre økonomi i kommunene og fylkeskommunene, og (3) sikring av norske interesser og arbeidsplasser gjennom blant annet målrettet næringspolitikk for å skape arbeidsplasser i hele landet, styrket grensekontroll og en pakke mot arbeidslivskriminalitet.