Meny
Bli medlem
Sps statsbudsjett 2021 - ET SKATTESYSTEM FOR FOLK FLEST

Sps statsbudsjett 2021 - ET SKATTESYSTEM FOR FOLK FLEST

Sist endret: 26.11.2020

Senterpartiet ønsker et skattesystem som belønner arbeid, innsats, initiativ og der skattebyrden fordeles etter evne. Vi er uenig i regjeringens politikk med bruk av usosiale avgifter som rammer folk flest for å finansiere store skattelettelser til de som har aller mest. Senterpartiet mener det er helt feil å gi store avgiftsøkninger til næringer som står i en økonomisk krisesituasjon som følge av koronapandemien, og foreslår derfor å videreføre flere ekstraordinære avgiftslettelser ut 2021. 

Formålet med skatter og avgifter er å finansiere velferdsstaten og videreutvikle sterke samfunnsinstitusjoner som gir enkeltmennesket trygghet, muligheter til selvutfoldelse og til å skape gode liv. Et for stort skattetrykk vil derimot hemme nyskaping, verdiskaping og det frie initiativ. Senterpartiets skatte- og avgiftspolitikk tar sikte på å finne riktig balanse mellom behovet for å finansiere fellesskapsløsninger, hensynet til å unngå unødvendig byråkrati, og skattebyrder for enkeltmennesker og bedrifter. Senterpartiet er skeptisk til dem som hevder at svaret på alle samfunnets utfordringer alltid er enten høyere skatt eller lavere skatt. I stedet er vi opptatt av å finne en innretning på skattesystemet som belønner ar
beid, innsats, initiativ og som sikrer en god sosial og geografisk fordeling mellom folk i hele landet. 


ØKONOMISK KRISE KREVER KRAFTFULLE TILTAK

Mange næringer står på kanten av stupet på grunn av koronapandemien og de strenge smitteverntiltakene som er innført både i Norge og andre land. Senterpartiet mener regjeringens forslag til statsbudsjett for 2021 ikke tar inn over seg den krisesituasjonen mange bedrifter befinner seg i. Det finnes knapt nok ett eneste forslag om avgiftslettelser i 2021 for å hjelpe næringer som sliter. Tvert imot legger regjeringen sten til byrden ved å foreslå kraftige avgiftsøkninger for blant annet luftfarten og reiselivet. Vi mener det er avgjørende å gi hardt rammede næringer forutsigbarhet gjennom avgiftslettelser slik at de kan få opp aktiviteten når smitteverntiltakene letter. 


Senterpartiet legger vekt på gode og trygge rammebetingelser for næringsliv og privatpersoner i skattepolitikken. Vi ønsker å bruke finanspolitikken for å sikre stabil økonomisk utvikling, høy sysselsetting, bærekraftig ressursutnyttelse og gode og stabile vilkår for næringslivet på tvers av konjunkturene. Senterpartiet mener at man skal bruke ekstra statlige midler i nedgangskonjunkturer og holde igjen i oppgangskonjunkturer. I en økonomisk krise som den vi nå er midt inne i mener vi det er nødvendig å øke den offentlige pengebruken for å motvirke at nedturen blir unødvendig kraftig og langvarig. Vår politikk vil sikre høy sysselsetting over tid og redusere sjansen for langvarig ledighet for den enkelte, samtidig som den minsker risikoen for næringslivet. 


I løpet av første halvår i 2020 ble det oljekorrigerte budsjettunderskuddet økt fra 241 mrd. kroner i det vedtatte statsbudsjettet til nærmere 490 mrd. kroner ved behandlingen av revidert nasjonalbudsjett. Selv om flere av krisetiltakene har vist seg å koste mindre enn først anslått, ble de økonomiske krisetiltakene for 2020 i Nasjonalbudsjettet for 2021 beregnet av regjeringen til å utgjøre 126 mrd. kroner.

Senterpartiet foreslår en omfattende krisepakke i vårt alternative budsjett for 2021 fordelt på tiltak for aktivitet og omstilling, kompensasjonsordninger til folk, bedrifter og kommuner, og avgiftslettelser. Totalt beløper denne krisepakken seg til om lag 32,4 mrd. kroner utover regjeringens forslag. På øvrige budsjettområder legger vi opp til netto ca. 3,4 mrd. kroner lavere utgifter enn regjeringen, noe som i sum innebærer en økt oljepengebruk på ca. 29 mrd. kroner sammenlignet med regjeringens budsjettforslag inklusiv regjeringens forslag til krisepakke. 


Senterpartiet mener det trengs langt mer kraftfulle tiltak enn det regjeringen legger opp til. Senterpartiet ser dette som nødvendig motkonjunkturpolitikk for å unngå at ledigheten biter seg fast på et høyt nivå, at fellesskapet må stille opp mer for de som opplever å miste jobben og for at ordinært sunne og levedyktige bedrifter som holder på å gå over ende, blant annet som følge av statlige smitteverntiltak, skal komme seg igjennom pandemien.


FOLK FLEST SKAL IKKE TYNGES AV AVGIFTER

Den sittende regjeringen har økt avgiftene med 6,7 mrd. kroner siden den tiltrådte i 2013. Konsekvensen er at mange vanlige nordmenn er blitt påført flere tusen kroner i ekstrakostnader hvert år, samtidig som de rikeste har fått betydelige skattelettelser. Senterpartiet mener dette er feil vei å gå. Vi prioriterer derfor i vårt alternative budsjettforslag å fjerne og redusere mange avgifter som rammer vanlige folk og bedrifter. 


Blant annet foreslår vi å redusere elavgiften med en halv mrd. kroner i året, redusere momsen på transport, kultur og overnatting, redusere avgiften på biodrivstoff, fjerne flypassasjeravgiften, samt å fjerne saftavgiften. Vi mener det er feil at regjeringen bruker skatte- og avgiftssystemet til å straffe folk fordi de har lang vei til jobben, eller har barn som skal leveres i barnehage. Senterpartiet mener regjeringens oppgave er å gjøre hverdagen enklere for folk – ikke å gjøre den dyrere. I sum foreslår vi netto avgiftslettelser på ca. 9,1 mrd. kroner bokført og ca. 10,7 mrd. kroner påløpt.


REDUSERT MATMOMS

Grensehandelen har økt kraftig de siste årene. Situasjonen med økt handel i Norge, som følge av stengt grense til Sverige, har allerede medført tusenvis av nye arbeidsplasser og økt verdiskaping. Vi mener det nå må tas grep som gjør at denne verdiskapingen forblir i Norge også etter at grensene igjen kan åpnes.


Etter gjentatte forslag fra Senterpartiet har de sjokkartede avgiftsøkningene på ikke-alkoholholdige drikkevarer og sukker og sjokoladevarer som Høyre, Frp, Venstre og KrF gjennomførte høsten 2017, nå omsider blitt reversert. Senterpartiet mener at det neste store grepet som nå må tas for å styrke grunnlaget for arbeidsplasser og verdiskaping i næringsmiddelindustrien og handelsnæringa i Norge er å redusere matmomsen. Gjennom dette grepet reduseres avgiften på alle matvarer like mye, noe som blant annet gjør at frukt, grønnsaker, melk, brød og kjøtt får like stor avgiftslettelse som brus og godteri. Samtidig så blir ikke-alkoholholdige drikkevarer billigere sammenlignet med alkohol – uten at avgiftene på alkohol økes ytterligere. 


Senterpartiet foreslår å redusere matmomsen til svensk nivå (fra 15 til 12 prosent). Dette er en avgiftslettelse på 2,8 mrd. kroner i 2021 og som i 2022 vil utgjøre 4,8 mrd. kroner. Dette vil gi nye arbeidsplasser innen dagligvarehandelen og næringsmiddelindustrien i Norge, og lavere priser på matvarer til alle som handler. For en barnefamilie vil denne avgiftslettelsen alene kunne utgjøre ca. 3000 kroner i reduserte kostnader til mat og drikke i året. Det vil utgjøre en betydelig forskjell i et stramt familiebudsjett. Spesielt er denne lettelsen viktig i dagens situasjon der mange har gått kraftig ned i inntekt, f.eks. på grunn av permittering eller ledighet. 


VERDIER MÅ SKAPES

Navet i den norske økonomien er de tusener av små og mellomstore bedrifter (SMB) som finnes over hele landet. 90 prosent av norske virksomheter har færre enn ti ansatte. De utgjør grunnfjellet i næringslivet og sørger for arbeidsplasser til tusenvis av nordmenn over hele landet. Store ideer begynner gjerne i det små, og det er også i de små bedriftene potensialet for innovasjon og nyskaping er størst. 


Senterpartiet ønsker å tilrettelegge for en rik, mangfoldig og vekstkraftig SMB-sektor i fremtiden. Dette er ikke bare mulig, men helt nødvendig, for at Norge skal klare å gjennomføre den omstillingen som må komme når olje- og gassproduksjonen reduseres i tiårene som kommer. 


Senterpartiet vil tilrettelegge for fremtidens næringsliv ved å gjøre det enklere å starte og drive sin egen bedrift. Dessverre vegrer mange seg for å starte for seg selv, blant annet fordi man opplever det som komplisert og risikabelt å etablere en bedrift. I vårt alternative statsbudsjett for 2021 reduserer vi trygdeavgiften for selvstendig næringsdrivende med 0,4 prosentpoeng, viderefører fritak for CO2-avgift for naturgass og LPG til industrielle prosesser, fjerner CO2-avgiften på LNG til innenriks sjøfart, går mot innføring av kildeskatt for fysiske eiendeler nå og innfører redusert elavgift for landbruket. 


Vi foreslår også å droppe den ekstra arbeidsgiveravgiften for finansnæringen som regjeringen har innført. Dette grepet vil sikre tusener av SMB-bedrifter bedre tilgang til finansiering og rådgivning fra sin lokalbank. Forskning viser at tilgangen på lån og rådgivning fra lokale banker er avgjørende for fremveksten av oppstartsbedrifter og de arbeidsplassene disse skaper.


Senterpartiet prioriterer også å videreføre de viktige startavskrivningene for maskiner mv. Disse ble gjeninnført i forbindelse med koronakrisen i vår, men er nok en gang foreslått fjernet av regjeringen. Vi forbedrer også andre avskrivningsordninger. Dette er viktige grep for å sikre høyere investeringsnivå i norsk næringsliv og for å øke produktiviteten, særlig i mindre bedrifter. Det investeres fortsatt for lite i arbeidsplasser i Norge, og dette kan bidra til økte investeringer, omstilling og produktivitet som vi trenger for å komme ut av den økonomiske krisen. Vi foreslår også å øke avskrivingssatsen på skip mv. for å stimulere til investeringer som kan gi arbeidsplasser i verftsnæringen og leverandørindustrien.


Drosjenæringen har blitt særlig hardt rammet gjennom økte avgifter og dårligere konkurransevilkår under denne regjeringen, ikke minst med liberaliseringen av drosjemarkedet. Senterpartiet mener at drosjene er en viktig del av kollektivtilbudet. De som kjører drosje skal ha en arbeidshverdag som er til å leve med og en lønn til å leve av. Vi setter av 40 mill. kroner i vårt alternative budsjett for 2021 til å gjeninnføre fradrag for drosjer i engangsavgiften. Drosjenæringen vil også nyte godt av forslaget om reduksjon av lav sats i merverdiavgiften fra 12 til 6 prosent. 
Vi foreslår også å øke fisker-, sjømanns- og jordbruksfradragene, samt redusere verdsettingen av driftsmidler til 40 prosent i formueskatten. 


Fiskerinæringen har de siste årene blitt påført et avgiftssjokk av regjeringen. I tillegg varsles det at det skal innføres en ny fiskal avgift til våren. Senterpartiet går mot alle disse avgiftsøkningene for fiskerinæringen. Vi foreslår å reversere økningen av CO2-avgiften for fiske i nære farvann fra 2020. I vårt alternative budsjett går vi også mot innføringen av en ny kontrollavgift for fiskeriene.


SKATTELETTELSER TIL FOLK FLEST

Senterpartiet ønsker at folk flest skal få ta del i gevinstene av den effektiviseringen som digitalisering og ny teknologi innebærer for offentlig sektor og samfunnet generelt. Vi vet at forskjellene mellom fattig og rik øker. Dette gjelder også i Norge, blant annet som følge av økt automatisering og høy innvandring. Senterpartiet ønsker å løse dette primært gjennom en aktiv og fremtidsrettet arbeidslivs- og næringspolitikk og en kontrollert arbeidsinnvandring. Men vi mener at også skattesystemet skal ha en omfordelende effekt. 


I vårt alternative statsbudsjett foreslår vi å redusere skatten for gjennomsnittsarbeideren med ca. 2400 kroner. Med vårt opplegg vil alle som tjener mindre enn rundt 750 000 kroner, få skattelette. Eneste unntaket for dette er personer med null eller svært lav skattbar inntekt som har stor formue. De som har høy formue og svært god inntekt, må derimot bidra noe mer. Det mener vi er rimelig og nødvendig for at fellesskapet og velferdsstaten skal være i stand til å løse viktige fellesoppgaver også i fremtiden. 


Samtidig vil våre store avgiftslettelser, blant annet 2,8 mrd. kroner i redusert matmoms, redusert avgift på strøm, drivstoff etc., i kombinasjon med forbedrede pendlerfradrag mm, bidra til gjøre hverdagen litt bedre for mange arbeidsfolk og familier som sliter med å få endene til å møtes. Med vårt budsjettforslag vil eksempelvis en småbarnsfamilie med to voksne med gjennomsnittslønn, og derav den ene får fullt pendlerfradrag, kunne få samlede skatte- og avgiftslettelser på over 10 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag. 


Spesielt i et år der regjeringen legger til grunn at det vil bli en stor reallønnsnedgang (2,2 prosent lønnsvekst og 3,5 prosent prisvekst), er det ekstra viktig å redusere avgiftene. I stedet velger regjeringen å justere de fleste avgifter med forventet prisvekst, noe som forsterker effekten av reallønnsnedgangen. På toppen av de store avgiftsøkningene som regjeringen presenterer åpent i statsbudsjettet, så ligger det en «skjult» avgiftsøkning for folk flest på 732 mill. kroner (avgiftsøkning utover forventet lønnsvekst). For mange vil effekten av avgiftsøkningene slå enda hardere ut, blant annet som følge av at en rekke stønadsordninger, fradrag m.m., enten underreguleres eller holdes nominelt uendret.


ARBEID TIL FOLK I HELE NORGE

Velferdsstaten står overfor en rekke utfordringer. Ett av de viktigste tiltakene er å sørge for trygge jobber for folk i hele landet. Dessverre ser man at ukontrollert arbeidsinnvandring fra EØS-området har ført til dårligere arbeidsforhold i mange bransjer. Regjeringens usolidariske arbeidslivspolitikk og manglende vilje til å motvirke sosial dumping, som blant annet presses frem gjennom EØS-regelverket, gjør at fagforeninger er viktigere enn noensinne for å sikre norske arbeidstakere gode arbeidsvilkår.

Regjeringen har ikke økt fagforeningsfradraget med én krone siden den overtok i 2013, og det har derfor blitt mindre verdt år for år. Vi foreslår i vårt alternative budsjett å heve fagforeningsfradraget til 4700 kroner. I tillegg fjerner vi den særskilte skatteordningen for utenlandske arbeidstakere som regjeringen fikk innført i forbindelse med RNB 2018, og som gir mange utenlandske arbeidstakere lavere skatt enn nordmenn med samme inntekt. Vi satser også 126,5 mill. kroner på en koordinert innsats fra flere ulike instanser mot arbeidslivskriminalitet og sosial dumping. 


Økte boligpriser i sentrale områder presser unge familier til å bli pendlere. I tillegg fører regjeringens omorganiserings- og sentraliseringsreformer til at mange arbeidstakere får betydelig lengre reisevei til jobb enn tidligere. Koronapandemien har mange steder i landet ført til høy ledighet og mange permitterte, noe som igjen fører til at enda flere må forberede seg på å pendle lengre til jobb. I stedet for å legge bedre til rette for de som må pendle til jobb, har pendlerne fått massive skatteskjerpelser i denne regjeringsperioden. Verdien av reisefradraget for en som bor syv mil fra jobben (f.eks. Eidsvoll-Oslo) er ifølge Finansdepartementet redusert med mer enn 50 prosent siden Solberg-regjeringen overtok. Dette gir 5827 kroner mindre å rutte med for en slik typisk pendler. Bor man lenger unna, taper man enda mer.


Vi mener det skal lønne seg å jobbe selv om jobben ligger litt unna. De færreste pendler fordi de vil – pendling er ofte noe man må. For samfunnet er pendling gunstig siden det gir økt fleksibilitet i arbeidsmarkedet og sikrer økt sysselsetting og bedre tilgang på arbeidskraft. Da skulle det bare mangle at man fikk kompensert noen av de økonomiske utgiftene ved å være pendler. I en økonomisk krisetid der mange står i fare for å miste den jobben de har og må finne nytt arbeid, er det trolig flere som må pendle for å kunne fortsette i arbeidslivet.

Senterpartiet foreslår derfor å reversere regjeringens skattesjokk for pendlere gjennom å styrke pendlerfradraget med nesten en halv mrd. kroner i årets budsjett. I tillegg foreslår vi å reversere ordningen med at ferje- og bomtakster skal innlemmes i reisefradragets maksimalsats, som regjeringen innførte i statsbudsjettet for 2019. Vi foreslår også å sette av 880 mill. til å gjeninnføre fradrag for merutgifter til kost og losji for pendlere som regjeringen fjernet i 2018.


Senterpartiet mener også det er feil å straffe bussjåfører, renholdere og andre ansatte på jernbanen som frem til nå har hatt frikort og -reiser for seg og sine nærmeste. Mange av dem har hardt arbeid, ugunstige arbeidstider og er på ingen måte lønnsledende. De fortjener et klapp på skuldra for innsatsen – ikke et skattesjokk på frikort og -reiser, som for svært mange ikke vil stå i forhold til den reelle verdien for den enkelte, og som gjør at man vil måtte frasi seg denne avtalefesta rettigheten i sitt arbeidsforhold. 


Til tross for gjentatte utsettelser av saken, så har ikke regjeringen benyttet tiden til en ordentlig utredning av saken, og heller ikke kommet med tiltak som kan gjøre en skattleggingen rettferdig. Prisen på årskort varierer enormt fra fylke til fylke. Det er i fylkene der avstandene er størst, og kollektivtilbudet dårligst utbygd, at års-/månedskort ofte er dyrest. Dermed rammer denne skattleggingen svært skjevt. 


Senterpartiet går imot forslaget om å innføre skatt på frikort og -reiser for ansatte i persontransportselskaper, samt i andre selskaper på jernbanen. Vi mener tvert om det bør gjøres forbedringer i regelverket for skatt på naturalytelser.


FLYPASSASJERAVGIFTEN

Siden utbruddet av koronapandemien har flybransjen vært en av de aller hardest rammede næringene, og alt tyder på at det vil ta lang tid før bransjen kan komme tilbake til normalen. Som et av de første krisetiltakene våren 2020 ble flypassasjeravgiften midlertidig fjernet, noe som sammen med redusert moms har vært et viktig bidrag for å sikre flytransport som kritisk infrastruktur i Norge. I denne situasjonen mener vi det er uforståelig at regjeringen nå foreslår å pålegge flyselskapene 1,5 mrd. kroner i økt avgift i 2021.

Senterpartiet mener, i motsetning til regjeringen, at avgiftslettelser er et målrettet krisetiltak til denne næringen, og foreslår derfor å forlenge fritaket for flypassasjeravgift ut 2021, samtidig som vi går mot forslaget om økt CO2-avgift på norsk inneVi foreslår også å beholde momsen på reiseliv, transport og kultur på 6 prosent i hele 2021, og at ordningen med utsettelse av skatteinnbetalinger forlenges, i første omgang med to måneder.


GRØNNE GREP SOM VIRKER

Regjeringen pålegger vanlige folk avgifter for å finansiere skattelettelser til de aller rikeste. Mange av avgiftene presenteres som såkalte «grønne avgifter», men uten at de har dokumentert effekt verken på miljø eller klima. Et eksempel på dette er avgiften på forbrenning av avfall som regjeringen nå foreslår å innføre. Sannsynligvis vil denne avgiften kun medføre at mer avfall blir transportert til Sverige for forbrenning der, og dermed gi økte utslipp som følge av økt transport. I tillegg vil det medføre tap av arbeidsplasser i Norge. Senterpartiet går mot denne avgiftsøkningen.


Senterpartiet mener at regjeringen, i dialog med drikkevarebransjen, må utforme en materialavgift som premierer bruk av fornybare og resirkulerte materialer, til erstatning for dagens emballasjeavgift. Konkurransedyktigheten til de produkter som i dag har fritak for avgift må ikke reduseres.
Regjeringen innførte i 2020 veibruksavgift på alt biodrivstoff. Avgiftsøkningen gjør det dyrere å velge klimavennlig og fjerner et av de mest kostnadseffektive klimatiltakene for veitrafikken. Beregninger fra transportnæringen og drivstoffselskapene høsten 2019 viste at effekten av denne avgiftsøkningen sannsynligvis vil være 700 000 tonn CO2 i økte klimagassutslipp fra transportsektoren.

Senterpartiet mener dette er en avgiftsøkning som virker stikk i strid med det som burde være målet i klimapolitikken. Vi foreslår derfor å fjerne veibruksavgiften på biodrivstoff utover omsetningskravet, samtidig som vi redusere veibruksavgiften på øvrig biodrivstoff. 


Senterpartiet går imot avgifter som straffer folk for å ha dårlig råd, eller for å bo der de bor. Økningene i bensin- og dieselavgiftene, som regjeringen har gjennomført, mener vi er skadelige for næringslivet og urettferdige for folk som ikke har mulighet til å ta tog eller buss. Man får ikke et grønt skifte av rød bunnlinje, og avstanden til nærbutikken blir ikke kortere av at man må betale mer for å komme dit. Gjennom redusert avgift på biodrivstoff i vårt alternative budsjettforslag, så vil pumpeprisen på bensin og diesel kunne reduseres med ca. 20 øre per liter i snitt. I stedet for pisk, som regjeringen hittil har brukt langt oftere enn gulrot, ønsker vi å gi positive insentiver til å velge grønnere. Vi ønsker å tilrettelegge for bruk av kollektive transportmidler for folk flest, bl.a. gjennom utbygging av pendlerparkering ved kollektivknutepunkter, økte jernbaneinvesteringer og å redusere avgiftene på å reise kollektivt. 


For å legge til rette for grønn omstilling i transportsektoren, foreslår vi å opprette et CO2-fond for næringstransporten i tråd med næringslivets ønsker. 


Senterpartiet har over lengre tid tatt til orde for endringer i vannkraftbeskatningen som legger til rette for å utløse potensialet for miljøvennlig opprusting 
og oppgradering av vannkraftverk, samtidig som lokalsamfunnene får økt del av verdiskapningen. For nærmere omtale av vannkraftbeskatning; se energikapittelet. 
Senterpartiet vil gi full gass mot et grønnere Norge med små forskjeller, mangfoldige tjenester nær folk og et sterkt og vekstkraftig næringsliv! 

Viktigste prioriteringer:

+ 9,1 mrd. kroner i avgiftslettelser

Skattelette til folk flest mens de aller rikeste må bidra mer

Målrettede skatte- og avgiftslettelser for å få folk og næringer gjennom koronakrisen.

 

«Et skattesystem for folk flest» - Skatte- og avgiftspolitik side 160-161 og på side 190 - 191 i Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2021 her:

Tabell med oversikt over skatteletten med Senterpartiet i forhold til regjeringens opplegg for 2021 finner du på side 162.