Meny
Bli medlem
Sps statsbudsjett 2021 - GODE TJENESTER NÆR FOLK

Sps statsbudsjett 2021 - GODE TJENESTER NÆR FOLK

Sist endret: 27.11.2020

Senterpartiet prioriterer å bruke penger på det som betyr noe for folk i hverdagen. Vi vil sørge for at barn og unge har en trygg og lærerik hverdag i barnehagen og på skolen, at eldre kan leve et aktivt liv og få en verdig omsorg mot slutten av livet. Vi setter det viktigste først; tjenester til innbyggerne og trygghet for folk i hele landet. Senterpartiet mener en aktiv distriktspolitikk er en investering i levende lokalsamfunn, vekst og verdiskaping i hele landet. Derfor foreslår Senterpartiet bygdevekstavtaler, 1,5 mrd. kroner mer til vedlikehold av fylkesveier og å øke inntektene til kommunene og fylkeskommunene. 

KOMMUNENE HAR EN NØKKELROLLE I Å HOLDE HJULENE I GANG UNDER KORONAPANDEMIEN

Senterpartiet foreslår en betydelig ekstrabevilgning til kommunene og fylkeskommunene som følge av koronapandemien. Midlene kommer i tillegg til den øvrige styrkingen av kommune- og fylkesøkonomien, 
og foreslås brukt til aktivitetsfremmende tiltak.

Kommunesektoren har en nøkkelrolle i å opprettholde aktivitet for å unngå økt arbeidsledighet og ytterligere økonomisk nedgang i forbindelse med koronapandemien. Prosjekter igangsatt av kommunene er viktig både for sysselsetting i særlig bygg- og anleggsbransjen, men også for å styrke tjenestetilbudet nært folk i hele landet. Senterpartiet foreslår derfor å bevilge 2 mrd. kroner til kommunene til aktivitetsfremmende tiltak.

I tillegg til de 2 mrd. kronene til kommunene, foreslår Senterpartiet en ekstrabevilgning på 500 mill. kroner til fylkeskommunene, med en aktivitetsstimulerende pakke målrettet til fylkesveiprosjekter. Dette vil sette fylkeskommunene i stand til å følge opp 70 konkrete vedlikeholdsprosjekter på fylkesvei som de i høst har meldt om at de er klare til å igangsette. Disse midlene foreslås i tillegg til den milliarden Senterpartiet også i år foreslår i sitt alternative budsjett for å oppruste fylkesveiene, og kan benyttes til både vedlikehold og nybygg av vei, samt til tiltak for ras- og skredsikring på fylkesvei. 


En vesentlig forutsetning for at midlene skal få den ønskede effekten, og skape mer aktivitet i kommuner og næringsliv, er at kommune- og fylkeskommune
økonomien i utgangspunktet styrkes sammenlignet med regjeringens opplegg - det prioriterer Senterpartiet i vårt alternative statsbudsjett. I tillegg er vi opptatt av at kommunene må kunne være trygge på at koronarelaterte kostnader skal dekkes av staten.


LIVET LEVES LOKALT

Det er kommuner og fylkeskommuner som sørger for de grunnleggende velferdstjenestene til innbyggerne. Med regjeringens budsjettforslag for 2021 underfinansieres kommunene og fylkeskommunene. Overføringene til kommunene øker noe, men utgiftene øker mer. Regjeringen binder pengene opp i statlige satsinger, kommunenes inntektsmuligheter strammes inn og økte utgifter kompenseres ikke. Kommunene må ta en stadig større del av regningen for tjenester til innbyggere med et stort pleiebehov.

Dette har alene påført kommunene økte utgifter på ca. 1,4 mrd. kroner de siste seks årene. Staten har også pålagt kommunene rigide normer for bemanning i barnehagene uten at kommunene har fått dekket alle kostnader til å betale for oppgaven. Konsekvensen av dette er at kommunene må kutte i tjenestene til barn og eldre, utsette å vedlikeholde skolen, eller å tette hullene i veien. Det blir kutt i tjenestene til folk flest. 


I Senterpartiets alternative budsjettforslag prioriterer vi å styrke kommunenes og fylkeskommunenes inntekter og sette dem i stand til å gi gode tjenester, også i årene fremover. Midlene vil styrke grunnleggende tjenester nær folk og gi kommunene muligheter til å gjøre viktige lokale prioriteringer. Gjennom økt rammetilskudd til kommunene og etablering av bygdevekstavtaler, vil Senterpartiet sørge for en be
tydelig satsing på kommuneøkonomien og næringsutvikling i flere deler av landet. 


Velfungerende veier, et godt båt- og ferjetilbud og øvrig kollektivtilbud, er avgjørende for at næringslivet skal lykkes, og for at folk skal kunne reise trygt og effektivt. Senterpartiet prioriterer derfor en betydelig satsing på opprustning av fylkesveier og ras- og skredsikring.


Rekordmange kommuner innførte eiendomsskatt i den perioden Frp satt med finansministeren. Regjeringens politikk har en stor del av skylden for dette. Når kommunene ikke har fått tilstrekkelige statlige overføringer til å dekke sine utgifter, har resultatet vært at regningen veltes over på innbyggerne. Den beste måten å få bort eiendomsskatt på er derfor å øke overføringene til kommunene.


URETTFERDIG FORDELING AV INNTEKTER

Kostnadsnøklene i inntektssystemet, det vil si kriteriene for fordeling av tilskudd, ble endret i 2015 for fylkeskommunene og i 2017 for kommunene. Regjeringen endret inntektssystemet for kommunene blant annet for å presse fram kommunesammenslåinger. Endringene førte til store omfordelinger som særlig rammet distriktene og mindre og mellomstore kommuner. Senterpartiet har gått imot endringene i kostnadsnøklene fordi kriteriene er dårlig utredet og gir store og uheldige omfordelingseffekter, og det har fratatt kommunene mulighetene til å tilby likeverdige tjenester uavhengig av kommunestørrelse. 


Etter forslag fra Senterpartiet, vedtok Stortinget i desember 2017 at inntektssystemet skal sikre kommunene muligheter til å utvikle likeverdige velferdstjenester til innbyggerne og ikke brukes som element i videreføring av kommunereformen. Regjeringen har likevel gjort det motsatte. Tidligere ble smådriftsulemper kompensert gjennom et likt basistilskudd til alle kommuner og et småkommunetilskudd til kommuner under 3200 innbyggere. Disse tilskuddene er nå erstattet av et gradert basiskriterium basert på den gjennomsnittlige reiseavstanden for å nå 5000 innbyggere - altså et skille mellom såkalt «frivillige» og «ufrivillige» små kommuner.

Senterpartiet mener smådriftsulemper må kompenseres. Derfor har vi fremmet forslag om å opprettholde et likt basistilskudd til alle kommuner, samt å videreføre småkommunetilskuddet. Senterpartiet går mot forslagene fra regjeringen om videreføring av regionsentertilskuddet og omprioriterer dette til å styrke alle kommunene, slik at alle kommuner får et likt basistilskudd og i sum kommer bedre ut. 


KOMMUNESAMMENSLÅINGER

Fra 1. januar 2020 ble 111 kommuner slått sammen til 43 nye kommuner. Senterpartiet stemte mot alle forslag til tvangssammenslåinger av kommuner. Senterpartiet reagerer kraftig på at regjeringen har gitt fylkesmennene i oppdrag å jobbe for å få på plass enda flere kommunesammenslåinger i sitt fylke. Senterpartiet mener det å sette i gang med ytterligere runder med kommunesammenslåing vitner om manglende respekt for lokaldemokratiet. Kommuner som nylig har sagt nei til sammenslåing skal ikke presses til å gjennomføre samme prosess igjen. Nå må kommunene få ro til å konsentrere seg om å tilby gode tjenester til sine innbyggere. Senterpartiet foreslår derfor å kutte bevilgningen som skal finansiere nye runder med kommunesammenslåing.


FYLKESSAMMENSLÅINGER

Fra 1. januar 2020 ble 19 fylkeskommuner slått sammen til 11. Flere steder er allerede store fylker slått sammen mot viljen til folk og folkevalgte. Resultatet har blitt ulogiske og gigantiske regioner. Senterpartiet stemte mot alle forslag til tvangssammenslåinger av fylkeskommuner. Som en del av regionreformen vedtok regjeringspartiene overføring av noen oppgaver fra stat til fylkeskommune. Senterpartiet mener det burde vært flyttet over flere og større oppgaver til fylkeskommunene, noe vi også foreslo. Regjeringens forslag inneholdt verken en betydelig overføring av makt, midler, eller arbeidsplasser, slik det var lovet. Isteden legger regjeringen 
opp til en oppstykking av oppgaver som ikke nødvendigvis fører til mindre statlig byråkrati. Senterpartiet mener fylkenes oppgaver må fullfinansieres og at den statlige forvaltningen bør reduseres.


Fylkeskommunene er i forbindelse med regionreformen forespeilet en betydelig styrket rolle som regional utvikler. Likevel har regjeringen kraftig redusert midlene til dette arbeidet i de senere årene. Senterpartiet mener fylkeskommunene må få tilført midler slik at de er i stand til å fylle denne rollen. I motsetning til regjeringen, som de senere årene har mer enn halvert bevilgningene til regional- og distriktsutvikling, foreslår Senterpartiet å øke fylkeskommunenes midler til regional utvikling.


1,5 MRD. TIL FYLKESVEIER

Senterpartiet foreslår å bevilge 1,5 mrd. kroner mer til fylkesveier for å ta igjen vedlikeholdsetterslepet. 
Senterpartiet mener denne satsingen er helt nødvendig. En rapport utarbeidet for Opplysningsrådet for Veitrafikken som ble fremlagt høsten 2018, viser at vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene er voksende. Mens etterslepet på Østlandet er konstant, øker det på Vestlandet og i Nord-Norge. Beregninger fra Avinor, Kystverket, Jernbanedirektoratet og Statens vegvesen viser at det er et årlig behov for 1,5 til 2 mrd. kroner bare for å opprettholde standarden på fylkesveiene (Fagetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2018–2029). Regjeringens såkalte satsing på 100 mill. kroner til næringsviktige fylkesveier er ikke i nærheten av å dekke behovet. I tillegg har mer ekstremvær ført til store ødeleggelser som følge av flom og ras. 


Forebyggende arbeid med flom- og skredsikring blir en omfattende oppgave i årene fremover. Senterpartiet øker de frie midlene til fylkeskommunene som setter dem i stand til å løse disse oppgavene. 


Stortingets vedtak om at all kollektivtransport på sjø skal være null- og lavutslippstransport innen 2025, har ført til store ekstrakostnader i en overgangsfase. Senterpartiet foreslår derfor økte midler til ferje- og båtfylkene for å holde billettprisene nede ved overgang til klimavennlige fartøy. Senterpartiet foreslår også å øke bevilgningene til klimatiltak i kommunene og fylkeskommunene gjennom ordningen Klimasats.


BYGDEVEKST

Senterpartiet foreslår å etablere et prosjekt med mål om vekst i distriktene. Spredt bosetting er viktig for verdiskaping både av beredskapshensyn, for naturforvaltning og for enkeltpersoners valgfrihet. Store områder av Norge har stort potensial for næringsvekst og flere arbeidsplasser dersom vi lykkes med en målrettet næringspolitikk.

Senterpartiet vil at grupper av distriktskommuner i de delene av landet som scorer lavt på næringsutvikling, skal kunne inngå langsiktige avtaler med staten etter mønster av byvekstavtalene. Overordnet mål om næringsvekst og flere arbeidsplasser skal ligge til grunn, men det skal kunne gjøres lokale tilpasninger i den enkelte region. Gjennom denne type avtaler kan man videreutvikle lokale fortrinn og sørge for langsiktige tiltak i de aktuelle områdene. Ved å skreddersy tiltak tilpasset de lokale utfordringene, øker mulighetene for å lykkes med lokal næringsutvikling. Som første år i en opptrappingsperiode foreslår Senterpartiet å bevilge 100 mill. kroner til bygdevekstavtaler.


SAMISKE FORMÅL

Senterpartiet foreslår 5 mill. kroner til etablering av en lulesamisk profilskole i Hamarøy. Stortinget har i oppfølgingen av NOU 2016:18 Hjertespråket vært tydelig på at det er et behov for å styrke minoritetsspråkene. Lulesamisk er det samiske språket som har størst utfordringer og minst ressurser knyttet til opplæring på samisk. Hábmer-Hamarøy er den eneste kommunen som har lulesamisk språk som forvaltningsområde. Det er et lokalt ønske om å utvikle den kommunale skolen på Drag til en lulesamisk profilskole. Det lulesamiske kjernemiljøet trenger et særskilt utdanningstilbud, slik det allerede finnes tilbud for nord- og sørsamisk. 


Rovdyrtap er en av de største utfordringene for det samiske levesettet og reindriftsnæringa. Senterpartiet er opptatt av å få på plass en rovdyrforvaltning som fungerer og har fremmet en rekke forslag om dette i Stortinget, i forslag til alternativt statsbudsjett foreslår vi å styrke tilskuddspotten til rovvilttiltak med 20 mill. kroner. 
 

Viktigste prioriteringer: 
+ 3 mrd. kroner til kommunene 
+ 1,6 mrd. kroner til fylkene 
+ 3,3 mrd. kroner aktivitetsfremmende tiltak i kommuner og fylker 
+ 100 mill. kroner til oppstart av arbeid med bygdevekstavtaler
 

Oversikt over enkeltposter på «Gode tjenester nær folk» - Kommune- og distriktspolitikk, finner du på side 25 og 26 i i Sps forslag til stasbudsjett her:

Oversikt over Senterpartiets økning til fylkeskommunene finner du på side 192 i Sps forslag til stasbudsjett.

Oversikt over Senterpartiets økning til kommunene finner du på side 193 - side 241 i Sps forslag til stasbudsjett.