Uttalelse vedtatt av landsmøtet 21. mars 2015:

Sett ikke folkekirka i spill

Senterpartiet vil ha ei grunnlovsforankret folkekirke med nærvær der folk bur.

Neste etappe i skillet mellom staten og Den norske kirke er nå i arbeid. Regjeringen sendte i fjor på høring forslag som markerer nye endringer i forholdet mellom stat og kirke.

Sentralt i den videre løsrivelsesprosessen er spørsmålet om kirkens virksomhet og organisering fortsatt skal reguleres i en egen kirkelov eller i en rammelov som vil være felles for alle tros- og livssynssamfunn. Regjeringen varsler at målet fram til 2020 er å utarbeide en helhetlig lov om tros- og livssynssamfunn, noe Stortinget tidligere har avvist.

Senterpartiets landsmøte vil understreke at Den norske kirke gjennom Grunnloven er pålagt visse oppgaver som ikke gjelder for andre tros- og livssynssamfunn. Ikke minst gjelder dette krav om landsdekkende tilstedeværelse og viktige oppgaver som er tillagt de kirkelige fellesrådene.

Senterpartiets landsmøte mener at Den norske kirke grunnlovsfestede og særskilte oppgave som folkekirke ikke kan ivaretas godt nok dersom kirka skal reguleres i en generell lov om trossamfunn. Senterpartiets landsmøte vil derfor at forholdet mellom Den norske kirke og staten fortsatt skal lovfestes i egen kirkelov.

Soknene er grunnenheten i Den norske kirke. Senterpartiets landsmøte mener det er viktig at soknenes rettslige og økonomiske selvstendighet lovfestes. Selv om regjeringen i høringsnotatet foreslår at soknet skal bevare sin selvstendige stilling, foreslås det samtidig at Kirkemøtet skal overta myndigheten som i dag er delegert til bispedømmene. Senterpartiets landsmøte er bekymret for at soknets stilling vil bli svekket dersom sentralkirkelige organ på denne måten får myndighet til å overstyre lokalt og regionalt kirkelig arbeid og egenart som bispedømmene i dag ivaretar.

For å opprettholde kirkas tilstedeværelse lokalt gjennom et aktivt menighetsarbeid, prestetjeneste i alle sogn og trosopplæring, er det avgjørende å opprettholde en sterk og forutsigbar økonomi for Den norske Kirke. Det er derfor bekymringsfullt at regjeringen i høringsnotatet sår tvil om det offentliges framtidige finansieringsansvar for Den norske kirke.

Regjeringen signaliserer at innføring at en rammelov vil åpne for økonomisk løsrivelse og egenfinansiering i form av medlemskontingent. Senterpartiet mener dette vil være et klart brudd på kirkeforliket fra 2008. Erfaringer fra både Sverige og Danmark viser at innføring av egenbetaling har svekket kirkens medlemsgrunnlag og økonomi. Senterpartiets landsmøte advarer mot innføring av medlemskontingent der folk tvinges til å ta et økonomisk valg for å være medlem i kirka. Senterpartiets landsmøte vil derfor opprettholde gjeldende finansiering av Den norske Kirke gjennom stat og kommune.

Kirkebyggene har historisk og ikke minst kulturell betydning i lokalsamfunnet. Men det store behovet for vedlikehold er prisgitt en allerede pressa kommuneøkonomi. Senterpartiet mener at Opplysningsvesenets Fond bør bidra til vedlikehold av våre kirkebygg.