For at jordbrukspolitikkens hovedoppgave, matvaresikkerheten, skal oppfylles, må årets jordbruksoppgjør legge til rette for et kraftig lønnsomhetsløft. Regjeringens politikk er i ferd med å føre norsk jordbruk i en retning av mer industrialisering og sentralisering av produksjon, løsrevet fra ressursgrunnlag.

En ytterligere strukturrasjonalisering vil ikke være forenlig med målene norsk jordbrukspolitikk har, som økt matproduksjon på lokale ressurser, økt bruk av beiteressurser, velstelte kulturlandskap og levende bygder. Derfor må årets jordbruksoppgjør sørge for at produksjonen tilpasses arealgrunnlaget. Det er kun med en variert bruksstruktur vi kan utnytte det potensial norsk jordbruk har. 

Bonden er det viktigste redskapet vi har for å produsere mat. For at den norske bonden skal styrkes, må betalingen for arbeidet økes. Satsing på den norske bonden, er en satsing på norsk jordbruk en satsing på norske distrikter. Landbruket er og har alltid vært en bærebjelke i distrikts- Norge. 

Senterpartiet mener derfor at årets jordbruksoppgjør må:

* gi en kraftig inntektsøkning, for at målet om inntektsutjevning i forhold til andre grupper i samfunnet skal nås.

* sette i gang et investeringsprogram på 10 milliarder over fem år for økte investeringer på små og mellomstore bruk, innenfor storfé- og småféproduksjonen. Det er

nødvendig med nyinvesteringer og oppgradering av produksjonsapparatet for å styrke lønnsomheten, øke produksjonen og snu trenden med økt import. 

* Gjøre det mer lønnsomt å nytte norske arealer og å bruke grovfôr i storfé- og småfé-produksjonen. 

* gi økte tilskudd til grøfting, kalking, nydyrking og gjerding, for å bedre fruktbarheten i jorda og øke areal i drift.

* gi bonden bedra velferdsordninger, for å gjøre bondeyrket mer attraktivt.