Uttalelse vedtatt av Senterpartiets landsstyremøte 26. oktober 2015

I stedet for privatisering og sentralisering av sykehustilbud, vil Senterpartiet søke flertall for en kvalitets- og folkestyrereform for offentlige sykehus. Bare slik kan det utvikles sterke kompetansemiljø og trygge pasienttilbud i hele landet. Senterpartiet vil skape folkets helsetjeneste. Folkets helsetjeneste skal være et gode ikke bare for pasientene, men for hele samfunnet og for mennesker i alle livssituasjoner, som gir grunnlag for bosetting og næringsliv. Et desentralisert sykehustilbud er nødvendig for å skape trygghet for beredskap og likeverdige helsetjenester.

Regjeringen skal høsten 2015 fremme nasjonal helse- og sykehusplan. Helse- og omsorgsminister Bent Høie fremsatte i sin sykehustale 7.januar 2015 tre utviklingsmodeller for sykehusene og uttalte følgende: « For å drive akuttkirurgi kreves et pasientgrunnlag på minst 60-80 000 innbyggere. Det betyr at minst halvparten av dagens norske sykehus har for lite pasientgrunnlag.»

Senterpartiet støtter ingen av regjeringens modeller for utvikling av fremtidens spesialisthelsetjenester. Modell 1, å fortsette med dagens struktur og opprettholde akutt kirurgi ved de minste sykehusene bare « noen år til», er ikke et livskraftig alternativ. Modell 2, å sentralisere både kirurgisk og indremedisinsk beredskap fra halvparten av landets sykehus, er i strid med målet om likeverdige tjenester.  Modell 3, å tilpasse akuttilbudet etter befolkningsgrunnlaget, det vil si å fjerne akuttkirurgi fra landets lokalsykehus, vil ikke være faglig forsvarlig.

Modell for kvalitet - nettverksmodellen

Senterpartiet vil foreslå en fjerde utviklingsmodell for fremtidens sykehus: En nettverksmodell for utvikling av kvalitet der lokalsykehusenes rolle styrkes.  Modellen bygger på samarbeid mellom sykehus, ikke konkurranse, som i dag gjennomsyrer sykehusvesenet.  Modellen legger til grunn at de offentlige sykehusene skal styrkes og at lokalsykehus minimum har kompetanse innen både akuttkirurgi, akuttmedisin, anestesi, røntgen og laboratorietjenester, samt fødetilbud.  Det innføres en forsvarlighetsgrense for gjennomsnittsbelegg i sykehussenger på 85 prosent for å sikre den totale sengekapasiteten.

Senterpartiets nettverksmodell tar utgangspunkt i dagens desentraliserte sykehusvesen med både store og små sykehus. Lokalsykehus må fylles med innhold, sikres rekruttering og gjennom tydelig funksjons- og oppgavefordeling utvikle potensialet som lokalsykehusene har til å utføre de mest vanlige kirurgiske og indremedisinske utredninger, behandlinger og inngrep, med god kvalitet. 

I nettverksmodellen vil lokalsykehus fungere som «eiker» i et hjul hvor regionssykehuset/universitetssykehuset er «navet». I en slik modell er det et gjensidig avhengighetsforhold mellom store og små sykehus. Modellen baseres på sentralisering av spesialiserte tilbud og desentralisering av de andre tjenestene. Sykehusene skal ha felles fagmiljø og samarbeid om pasientbehandlinger og utdanning av helsepersonell m.m. Leger og annet helsepersonell må ha rett og plikt til å delta i rotasjonsordninger for å sikre kvalitet og kompetanse. Flere slike faglige nettverk kobles så sammen til større enheter som dekker det samlede regionale og nasjonale behovet for spesialisthelsetjenester. 

 I nettverksmodellen vil store og flere små sykehus samarbeide om helsetjenestene i sitt område. Da vil helse- og omsorgsministerens forslag om et befolkningsgrunnlag på 60-80000 innbyggere for å ha sykehus med fullverdige akuttfunksjoner være mindre relevant, fordi det viktigste vil være det samlede befolkningsgrunnlaget for de samarbeidende sykehusene.

I en nettverksmodell skal lokalsykehus og sykehus med lokalsykehusfunksjoner få et tydeligere ansvar for samarbeid og samhandling med kommunehelsetjenesten. 

 

Folkevalgt styring av sykehusene

Norske sykehus ledes i dag på en måte som ikke har tillit i befolkningen. Senterpartiet vil avvikle foretaksmodellen og mener at sykehusene må styres gjennom en forvaltningsmodell med folkevalgt styring nasjonalt, regionalt og lokalt. Ved avvikling av foretaksorganiseringen bør sykehusene videreføres med statlig eierskap. Ansvaret for drift og utvikling av spesialisthelsetjenesten desentraliseres til 20 sykehusstyrer tilsvarende dagens 20 helseforetak som får ansvaret for sykehusene i sitt område. Flertallet i disse sykehusstyrene skal velges av og blant fylkestingets medlemmer. Disse skal styre innenfor rammene gitt av Stortinget i en nasjonal helse- og sykehusplan. Styret skal ut fra årlig statlig finansiering utarbeide og vedta års- og langtidsbudsjett som grunnlag for sin styring av virksomheten.

Senterpartiet mener at sykehus må finansieres som skole og eldreomsorg, gjennom rammebudsjetter over statsbudsjettet. Dagens forretningssystem etter regnskapsloven bør avvikles og erstattes av kommunenes og fylkeskommunens budsjett- og regnskapssystem. 

Alle sykehus skal ha egen stedlig leder som har faglig ansvar, budsjettansvar og personansvar. Økonomisk gjelder dette også for drift og vedlikehold av bygningsmassen. Alle som er offentlig ansatt ved sykehuset, skal ha stedlig leder som sin sjef.  I tillegg foreslår Senterpartiet at hvert sykehus skal ha eget virksomhetsstyre, der også kommuner og kommunehelsetjenesten er representert.

Kjernevirksomheten i sykehusene, møtet mellom behandler og pasient, skal gis størst oppmerksomhet. Ledelse og støttefunksjoner må alle bygges opp for å fremme dette formål. Befolkningen skal erfare trygghet for at det er kort vei til folkevalgte beslutningstagere og en sykehusledelse som setter pasienten i sentrum.