Vi ønsker en desentralisert skolestruktur som gir mulighet til å lære der du bor, også for elever i videregående skole, for å unngå lange reiseavstander og at færrest mulig ungdommer må flytte på hybel. På alle nivå skal skolen utnytte lokale og regionale fortrinn og spille på lag med nærmiljøet. Vi ønsker samarbeid med andre skoler lokalt, regionalt og internasjonal, og med lokalt næringsliv og arbeidsliv fra grunnskole til universitet. Samarbeid gir merverdi til den enkelte elev og skole og mulighet for vekst og nytenkning.

Skolen skal ikke være verdinøytral, men ta utgangspunkt i verdier som likestilling, likeverd, ytringsfrihet, demokrati og vår kristne og humanistiske kulturarv. Skolen er en sentral arena for dannelse og har en funksjon som kulturbærer. Det må legges større vekt på den generelle delen av læreplanen som omhandler de overordnede mål for opplæringen.  Det må legges til rette for livslang læring som gir påfyll av kunnskap og mulighet for videreutvikling livet igjennom.  

Eleven

Senterpartiet vil at:

·         Alle elever skal trives i skolen og gis muligheter for læring og utvikling og få ta ut sitt potensial.

·         Det skal være nulltoleranse for mobbing.  Rask inngripen skal være en hovedregel og skolen skal ansvarliggjøres.

·         Elevenes psykiske helse skal bedres ved å styrke skolehelsetjenesten og følge helsedirektoratets anbefaling om minstenorm for helsesøstertjenesten om en helsesøster pr 300 elev i grunnskolen, 550 i ungdomsskolen og 800 i videregående skole.

·         Alle kommuner, eller kommuner i samarbeid, skal ha egne team sammensatt av PPT, kontaktlærer, helsesøster ol. som kan veilede og bistå enkeltskoler i vanskelige saker.

Læreren/ansatte i skolen

Senterpartiet vil at:

·         Det innføres en lærernorm: flere lærere framfor flere timer. Færre elever pr lærer gir bedre mulighet for variasjon i undervisningen og tettere oppfølging av den enkelte elev.

·         Skoleledelse og klasseledelse skal vektlegges i etter- og videreutdanning.

·         Det legges til rette for at flere yrkesfaglærere får ta del i hospiteringsordninger der de «bytter jobb» med fagarbeidere i bedrift for faglig påfyll.

·         Det stilles krav til kompetanse i de praktisk-estetiske fagene kunst- og håndverk, musikk, mat og helse og kroppsøving. Alle studenter må ha ett praktisk-estetisk fag som en del av grunnskoleutdanningen.

·         Rådgivningstjenesten styrkes både formelt gjennom økt tidsressurs og gjennom hospitering med særlig vekt på rådgivernes kompetanse i yrkesfagene.

·         Lærernes teknologiske kompetanse styrkes slik at lærerne settes i stand til å bruke IKT som et pedagogisk verktøy.

·         Personalgruppas kompetanse om psykisk helse styrkes.

·         Alle nyutdannede lærere må tildeles en «mentor» første skoleår i arbeid.

·         Det tilbys etterutdanningskurs for lærere som blir tilsatt som kontaktlærere.

Grunnskole

Senterpartiet vil at:

·         Teori og praksis skal gå hånd i hånd gjennom utdanningen slik at elevene kan opparbeide seg dybdekunnskap og utvikle sine ferdigheter.

·         Tilpasset opplæring skal gjelde alle gjennom hele skoleløpet, det må derfor gjennomføres et krafttak lokalt for å snu behovet for spesialundervisning slik at flere får hjelp tidlig i skoleløpet.

·         Alle med et annet morsmål enn norsk skal gis tilbud om opplæring i morsmålet sitt.

·         Elevene tidlig i skoleløpet skal introduseres for sidemål, gjerne som litteraturkilde i andre fag enn norsk.

·         Testregimet i skolen reduseres og at vurderingsforskriften forenkles.

·         Skoledagen skal være helhetlig, med tid til fysisk aktivitet.

·         Alle elever skal ha minimum en time fysisk aktivitet pr dag.

·         Skolefritidsordningen (SFO) fortsatt skal være et frivillig tilbud som utformes lokalt. Skoleeier skal ha ansvar for forsvarlig bemanning, utdannet personale og tilfredsstillende arealer.

·         Assistentressurs for elever med spesielle behov også skal gjelde for SFO.

·         Frukt og grønt gjeninnføres og et sunt skolemåltid innføres.

·         De praktiske og estetiske fagene styrkes helt fra de laveste trinnene i grunnskolen.

·         Alle elever med forutsetning for det skal være svømmedyktige innen 4 trinn.

·         Alle elever skal ha rett til opphold på leirskole i løpet av grunnskolen.

·         Alle elever deltar i elevbedrift og ungt entreprenørskap i samarbeid med lokalt og regionalt næringsliv.

·         Valgfagene beholdes og utvides.

·         Alle elever i ungdomsskolen som ikke velger 2.fremmedspråk skal ha tilbud om arbeidslivsfag (mini-yrkesfag).

·         Faget Utdanningsvalg må forbedres slik at elevene blir bedre i stand til å velge fag som er rett for dem i videregående opplæring. Alle elever skal ha tilbud om utplassering i faget.

·         Det skal gis tilbud om leksehjelp for elever på mellomtrinnet og ungdomstrinnet som skal ledes av pedagogisk personale.

·         Det må gis tilbud om kurs/veiledning for foreldre i fag slik at foreldrene har bedre forutsetninger for å forstå og hjelpe sine barn.

·         Nærskoleprinsippet må gjelde slik at alle elever får rett til å gå på skolen som ligger i sitt nærmiljø for å unngå lang reisetid eller behov for å flytte på hybel.

·         Nødvendig informasjonsflyt må følge elevene når de går fra barneskole til ungdomsskole og fra grunnskole til videregående skole slik at elevenes individuelle behov blir identifisert og ivaretatt i overgangene mellom skoleslagene.

·         Skolebibliotekene styrkes i samarbeid med de kommunale bibliotekene.

Videregående opplæring (VGO)

Senterpartiet vil at:

·         Alle videregående skoler gjennomfører Stortingets vedtak om mer fleksibilitet i videregående opplæring (ref Meld 20 På rett vei (2012-2013). Dette innebærer blant annet flere tilbud der man veksler mellom skole og læretid gjennom hele løpet.

·         Skolesystemet må være sømløst og det må være mulig med kryssløp fra yrkesfag til studiespesialisering og omvendt.

·         Utstyrsstipendet utvides slik at det også dekker utgiftene til praktisk-estetiske fag og yrkesfag.

·         Lærlingene beholder status som elev slik at de oppnår rabatter på bla. offentlig kommunikasjon på linje med andre elever i videregående opplæring.

·         Kommunene, grunnet stort behov, tar inn minimum tre lærlinger per 1000 innbygger, fylkeskommunen tilsvarende 3 lærlinger pr 5000 innbygger.

·         Arbeidsgiveravgifta for lærlinger fjernes.

·         Det stilles krav til bedrifter som vinner anbud om at de må være lærebedrift og ha lærling på oppdragsstedet.

·         Fylkeskommunene skal ha hovedansvaret for oppfølging av yrkesfagelever gjennom hele det fireårige løpet (både læretid og skoletid) i samarbeid med bedrift og opplæringskontor. Dette skal også gi lærlingene tilgang til skolenes oppfølgingstjeneste som sosiallærer, skolehelsetjeneste og rådgivningstjeneste.

·         «Aksjon lærlinger» blir initiert ved å gjennomføre en dugnad i alle fylker gjennom samfunnskontrakten (partene i arbeidslivet) om et krafttak for å skaffe til veie lærlingplasser og gi nye bedrifter informasjon og støtte til å være lærebedrift.

·         Opplæringsringer skal være et alternativ for bedrifter som er for små til å tegne lærekontrakt for hele opplæringsløpet.

·         Lærlinger gis rett til fritak for organisasjonsarbeid på lik linje med øvrige elever i videregående opplæring.

·         Opplæringsloven endres slik at alle elever får rett til å gjennomføre 3-4 år (4-5) i videregående opplæring uavhengig av om opplæringen tas ut sammenhengende.

·         Styrke satsingen på internasjonalisering blant annet gjennom utveksling både for elever og lærlinger.

·         Skillet mellom «ungdomsrett» og «voksenrett» oppheves.

·         Livslang læring må verdsettes og etter- og videreutdanning må være en naturlig del av et aktivt yrkesliv.

·         Fagskolen som tertiærutdanning og med arbeids- og næringsrettede tilbud må gjøres bedre kjent i rådgivningstjenesten.