Meny
Bli medlem

Senterpartiet sier nei til tvangssammenslåing av kommuner

Sist endret: 16.03.2017 #Akershus#Akershus

Regjeringens kommunereform er en reform for sentralisering og svekket lokalt folkestyre. Senterpartiet ønsker i stedet en kommunereform for desentralisering og styrking av lokaldemokratiet, vedtok landsmøtet i partiet i en uttalelse 21. mars 2015.

Uttalelse vedtatt av Senterpartiets landsmøte 21. mars 2015

Senterpartiet sier nei til tvangssammenslåing av kommuner

Regjeringens kommunereform er en reform for sentralisering og svekket lokalt folkestyre.  Senterpartiet ønsker i stedet en kommunereform for desentralisering og styrking av lokaldemokratiet.  

Regjeringen underslår fakta om kommunesektoren. Forskningsbasert kunnskap viser at:

·         Norske kommuner ikke er små sammenlignet med andre europeiske land.

·         Innbyggerne er mest tilfreds med tjenestene i de minste kommunene.

·         Kommunesammenslåing gir ikke sparte kostnader.

·         Det er ingen generell sammenheng mellom rekruttering av fagfolk og kommunestørrelse.

·         Interkommunalt samarbeid er ikke et stort demokratisk problem, det har størst omfang i store kommuner, og fordelene av samarbeid er langt større enn ulempene.

Senterpartiets landsmøte 2015 i Haugesund har vedtatt en omfattende politikk for overføring av oppgaver fra staten til kommuner og fylker. Partiet vil snu en utvikling de siste tiårene hvor 60 statlige direktorater med 14.000 årsverk sammen med de statlige fylkesmannsembetene er gitt større makt gjennom detaljstyring av kommunene ved utstedelse av rundskriv og retningslinjer. Like viktig som flere nye oppgaver er større grad av frihet i de oppgaver kommunene har i dag. Styring av kommunesektoren skal skje gjennom Stortingets vedtak av budsjett og lovverk, ikke gjennom fordyrende detaljreguleringer som hindrer tilpassing av den kommunale virksomheten etter lokale behov.

Regjeringens forslag bærer preg av å være uferdig når det gjelder konkluderingen av hvilke nye oppgaver kommunene skal løse, og det er dessuten uholdbart at regjeringen ikke har avklart hvordan oppgaveporteføljen til fylkeskommunene/regionene skal utvikles. Stortingsmeldingen sier ingenting om å flytte beslutningsmyndigheten nærmere innbyggerne. Senterpartiet mener dette er en betydelig svakhet.

Mens regjeringens kommunereform er blitt en strukturreform mener Senterpartiet det må bli en oppgavereform hvor målet er at tjenesteproduksjon og utviklingsoppgaver skal løses på laveste effektive nivå.  Både små og store kommuner har utviklet interkommunale samarbeid der hvor de ser at enkeltoppgaver kan løses bedre sammen med nabokommunene.  Dette mener Senterpartiet er en klok tilnærming.  De største oppgavene, som eldreomsorg, skole, barnehage, kulturtiltak, løses best gjennom nærhet mellom tjenesteyter og bruker.  Noen oppgaver, som renovasjon, brannvesen, revisjon, vannforsyning, løst mest effektivt når en kan utnytte stordriftsfordeler.  Regjeringen stempler interkommunale samarbeid som udemokratiske, men fremmer selv forslag om konkurranseutsetting og privat overtakelse av velferdsoppgaver som åpenbart gir svekket demokratisk styring som resultat.

Senterpartiet er tilfreds med at stortingsflertallet så klart har avvist Høyres og Fremskrittspartiets ønske om å nedlegge fylkeskommunen.  Senterpartiet mener vi i Norge, som i andre sammenlignbare land, trenger tre folkevalgte forvaltningsnivåer.  Ansvaret for videregående opplæring, kollektivtrafikk og regional samferdsel løses godt av dagens fylkeskommuner.

Senterpartiets landsmøte vil legge følgende forutsetninger til grunn for sitt videre arbeid med reformer i kommunesektoren:

·         Lokaldemokratiet og folkestyret skal styrkes gjennom en desentralisering av oppgaver fra stat til kommunesektoren.

·         Overføringer av nye oppgaver fra stat til kommune skal fullfinansieres.

·         Offentlig forvaltning skal fortsatt være basert på tre folkevalgte nivåer, stat, fylkeskommune og kommune, hvor ansvar for oppgaveløsning er fordelt slik at alle kommuner har det samme ansvar.

·         Generalistkommuneprinsippet skal ligge til grunn for organiseringen av kommunesektoren.

·         Frivillighetsprinsippet skal ligge til grunn for sammenslåing av kommuner og fylkeskommuner.

·         Forslag til endret kommunestruktur skal legges ut til lokal folkeavstemming før det fattes endelige vedtak.

·         Regjeringen har varslet gjennomgang av inntektssystemet for kommunene og mange frykter endringer som vil straffe kommuner som ikke slår seg sammen.  Senterpartiet vil motarbeide sentralisering og tvang gjennom endringer i inntektssystemet.

·         Målet om å opprettholde et spredt bosettingsmønster skal fremmes, ikke reduseres, gjennom kommunereformen.

·         Parallelt med kommunereformen vil regjeringen innføre omfattende strukturendringer mellom anna innen politi, brann, skatteinnkreving, landbruk, domstolsadministrasjon, høyere utdanning og sykehus. Senterpartiet krever at det blir gjennomført en samlet konsekvensutredning med fokus på likeverdige tjenester og muligheter, verdiskaping og ressursutnyttelse, beredskap og lokaldemokrati der innbyggerne blir satt i fokus, før Stortinget evt. fatter vedtak om endring av strukturer.