På mitt siste bystyremøte som fast representant for SP fremmet jeg interpellasjon og
representantforslag om integrering av innvandrere og deres etterkommere i Trondheim. Forslaget fikk kun 10 stemmer og falt, til tross for at jeg endret forslaget til kun å omfatte
flyktningebefolkningen i Trondheim. Bosetting og integrering av flyktninger er uomtvistelig en kommunal oppgave.
For å måle integrering benyttes en rekke indikatorer som grupperes etter tema på ulike måter. Grovt sett handler det om sosioøkonomisk, sosial og politisk integrering. Det handler også om i hvilken grad
innvandrerbefolkningen deler majoritetsbefolkningens syn på spørsmål som rettsstat, det liberale demokratiet, fredelig konfliktløsning og enkeltindividets frihet.
Integrering er viktig fordi antallet innvandrere i Norge er mer enn tredoblet de siste tjue årene. I 2022 innvandret om lag 75 000 ikke-nordiske statsborgere til Norge. Omtrent 30 000 av disse kom fra
Ukraina. Ved inngangen til 2023 er omtrent 20 prosent av innbyggerne i Norge innvandrere og etterkommere av disse. Som andel av innvandrerbefolkningen utgjør flyktninger omtrent 30 prosent.
Zoomer vi inn på Trondheim er andelen innvandrere og etterkommere litt under gjennomsnittet for landet som helhet, 17,4 prosent. Flyktningeandelen som andel av innvandrerbefolkningen er ørlite
større i Trondheim enn for landet som helhet, 30,6 prosent og 30,1 prosent.
I 2017 leverte Brochmannutvalget NOU 2017: 2 Integrasjon og tillit. Langsiktige konsekvenser av høy innvandring. En av utvalgets vurderinger var som følger:
«Utvalget legger til grunn at det er mulig å opprettholde opplevelsen av tillit og samhold i det norske samfunnet, også under forhold med høy innvandring, men anerkjenner at dette kan være krevende.
For å lykkes er to forhold avgjørende: Omfanget av innvandringen må være i samsvar med absorberingskapasiteten i arbeidsliv og velferdssystem, og nykommere må inkluderes på de sentrale
arenaene i samfunnet. Det er også viktig at innvandrere og etterkommere tilegner seg de kulturelle forutsetningene for den norske samfunnskontrakten. Heri ligger det store og løpende utfordringer
for norske politikere, og her finnes det knapt omforente eller klart treffsikre redskaper.»
Gjennom lengre tid har vi gjennom media blitt informert om konsekvensene av integrering som mislykkes. Sverige har lenge levd med konsekvensene av dette. Også i Oslo ser vi negativ utvikling.
Om dette forteller Sara Gaulin, Jan Bøhler og Anders Magnus.
Det var på bakgrunn av alt dette jeg mener bystyret kunne hatt behov for en rapport som opplyser om status for integrering i Trondheim. Dernest trenger vi en handlingsplan som kan hjelpe oss til å
forebygge videre utvikling til skade for innvandrerne selv og for kommunen som sådan. Og statusrapporten er selvsagt fundamentet for en handlingsplan.
Svar på spørsmål om status for integrering i Trondheim er det vanskelig å finne på egen hånd. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, Imdi, oppgir kun tall på nasjonalt nivå i en nylig framlagt rapport. Det er ikke lystelig lesing innenfor noen tema. Noen tall for kommunalt nivå kan vi finne på Imdis nettside, men kun innenfor det sosio-økonomiske temaet.
I Trondheim er innvandrerne overrepresentert når det gjelder andelen som lever i husholdninger med vedvarende lavinntekt (28,2 prosent). Når det gjelder andelen sysselsatte i Trondheim ser det
tilsynelatende ikke direkte illevarslende ut, en forskjell på omtrent seks prosent mellom majoritetsbefolkningen og innvandrerbefolkningen. Det er ille nok, men: For å regnes som sysselsatt er det nok med én time arbeid den uken tallene ble hentet. Fra nasjonalt nivå vet vi at innvandrere generelt har svakere tilknytning til arbeidslivet for eksempel gjennom mer deltidsarbeid.
Stortingsmeldingen Gode bysamfunn med små skilnader fra august i år kan hjelpe oss med noen flere tall fra Trondheim. 55 prosent av barna som lever i husholdninger med varende lavinntekt er innvandrerbarn. Når det gjelder utenforskap i gruppen 20-29 år, altså mennesker utenfor både arbeid og utdanning, er det status for omtrent 28 prosent av innvandrerbefolkningen. Tall fra nasjonalt nivå forteller også at dersom tallene for Trondheim ble brutt ned på ulike
innvandrergrupper, ville forskjellene vært enda større hadde vi sammenlikne flyktningeandelen med majoritetsbefolkningen. Omtrent halvparten av flyktningene har nemlig kun grunnskole eller mindre
utdanning.
Fra kommunens egen nettside om levekår 2021 ser vi videre en form for segregering mellom bydelene i Trondheim. Ulike deler av innvandrerbefolkningen er konsentrert i deler av byen og nær
ikke-eksisterende i andre. Hvordan det slår ut for skoler og barnehager, er ikke oppgitt. Det er heller ikke mulig å finne ut om språkferdighetene til innvandrerbarn som vokser opp i segregerte bydeler eventuelt påvirker skolegang og leseferdigheter. Det vi også kan se er at det er et visst sammenfall mellom bydeler som karakteriseres som levekårsutsatte og høy andel innvandrerbefolkning.
Hvordan det står til med den sosiale og politiske integreringen i Trondheim, har jeg ikke funnet tall på.
I et land der de fleste av oss mener det er viktig med små forskjeller mellom folk, av svært mange gode grunner, er tallene opprørende. Mange vil kanskje tenke at løsningen er enkel, det handler om mer penger. Med større overføringer vil selvsagt færre innvandrere ha levekårsutfordringer, men hvor går velferdsstatens grenser? Og hvordan forhindre at deler av overføringene sendes tilbake til
opprinnelseslandet? På kommunalt nivå handler det også om hvilket press innvandringen legger på kommunens evne til å levere tjenester til befolkningen totalt sett, inkludert de innvandrerne som allerede er her.
Vedvarende levekårsutfordringer er skadelig både på individ- og samfunnsnivå. Utvikler vi i tillegg et klassesamfunn der levekårsutfordringer er sammenfallende med kulturelle skillelinjer, har vi et veldig stort problem.
Og selv om velferdssamfunnet skulle tåle langt større kostnader for å løfte en stadig økende innvandrerbefolkning ut av vedvarende levekårsutfordringer, betyr ikke det at den sosiale og politiske integreringen automatisk også løses. Ifølge SSB 2020 er sammenhengene mer kompliserte enn som så:
«Vi finner at det ikke er noen entydig sammenheng mellom den strukturelle integrasjonen[sosioøkonomisk] og andre dimensjoner. Visse sider ved integreringen er for eksempel bedre blant
de sysselsatte, slik som norskferdigheter, helsetilstand og sosial integrasjon. På den annen side er det liten eller ingen sammenheng med politisk integrasjon, og med kulturell integrasjon og opplevd
tilhørighet til Norge.»
Kommunedirektøren i Trondheim vil muligens komme tilbake til spørsmålet om statusrapport og integreringsplan til våren, var svaret jeg fikk i bystyremøtet. Så langt har imidlertid kommunedirektørens vurdering vært «å innlemme innvandrere som en målgruppe i de
alminnelige kommunale planer fremfor en egen integreringsplan. Dette på bakgrunn av at innvandrere må sees på som en naturlig del av befolkningen som skal ivaretas gjennom ordinære ordninger og satsinger på lik linje med den øvrige befolkningen.»
De tallene jeg har funnet tyder på at ordinære ordninger og satsinger ikke har virket. Hvorfor skulle det ellers være så store og systematiske forskjeller mellom majoritetsbefolkningen og innvandrerbefolkningen? Og det er forskjeller som er enda større når majoritetsbefolkningen
sammenliknes med flyktningeandelen blant innvandrerne. Når integreringspolitikken utformes, kan man ikke late som om språk, kultur og religion ikke har betydning. Det kommunale ansvaret for
bosetting og integrering krever en mer aktiv tilnærming enn det vi har sett så langt.
Regjeringen har annonsert egen integreringsmelding til våren, og må da mene, i motsetning til kommunedirektøren og bystyrets flertall, at innvandring krever noe mer enn «ordinære ordninger og satsinger på lik linje med den øvrige befolkningen.» Det samme forteller sitatet fra Brochmann-utvalget.
Man trenger ingen krystallkule for å se at integreringsutfordringene som finnes vil øke. Det er den naturlige konsekvensen av økende innvandrerbefolkning. Og hvorfor ikke heller forebygge enn vente
til problemene blir større og langt vanskeligere å løse uten drastiske virkemidler?
Jeg håper det nye bystyret vil gripe fatt i integreringsspørsmålet. Kommunen trenger både statusoversikt og handlingsplan. Kanskje bør det også vurderes å redusere antallet flyktninger kommunen forplikter seg til å ta bosette og integrere. Noe annet vil være en bjørnetjeneste overfor innvandrerne selv og på sikt, hvis ingenting gjøres, rammes også storsamfunnet. Av Sverige bør vi lære hva som skjer når integreringen ikke tas på alvor.
Dokumentasjon:
Bergesen, Norunn (2023, 29. august). «En av fem femteklassinger i Trondheim er på laveste
nivå i leseferdigheter.» Adressa. Hentet her:
https://www.adressa.no/nyheter/trondheim/i/Kn7m0y/en-av-fem-femteklassinger-i-
trondheim-er-paa-laveste-nivaa-i-leseferdigheter.
Bøhler, Jan (2023, 25. oktober). «Vi må se faresignalene – ikke skryte av hvor mye flinkere vi
er enn svenskene.» Nettavisen norsk debatt. Hentet her: https://www.nettavisen.no/norsk-
debatt/vi-ma-se-faresignalene-ikke-skryte-av-hvor-mye-flinkere-vi-er-enn-svenskene/o/5-95-
1413077.
Gaulin, Sara (2023, 23, oktober). «Jeg har innsett at det ikke er plass for «sånne» som meg.»
Nettavisen norsk debatt. Hentet her: https://www.nettavisen.no/norsk-debatt/jeg-har-
innsett-at-det-ikke-er-plass-for-sanne-som-meg/o/5-95-1408984?fbclid=IwAR0h-
rKo7sHPJNz3BdNiMXkHc03xxZzMA1ybxwDpVs6CsxbOWv_f9E0nRnI.
Imdi (2023, 28. august). «Hvordan går det med integreringen i Norge. Indikatorer, status og
utviklingstrekk i 2023», side 25. Imdi. Hentet her: https://www.imdi.no/om-
imdi/rapporter/2023/hvordan-gar-det-med-integreringen-i-norge/.
Imdi, statistikk. Imdi. Hentet her: https://www.imdi.no/om-integrering-i-
norge/statistikk/K5001.
Justis- og beredskapsdepartementet (2017). «NOU 2017: 2 Integrasjon og tillit. Langsiktige
konsekvenser av høy integrering», side 186. Hentet her:
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2017-2/id2536701/.
Kommunal- og distriktsdepartementet (2023). «Meld. St. 28 (2022-2023) Gode bysamfunn
med små skilnader.» Hentet her: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-28-
20222023/id2990872/.
Magnus, Anders (2023, 25. august). «Når journalister ikke tør å gjøre jobben sin.». Nettavisen
norsk debatt. Hentet her: https://www.nettavisen.no/norsk-debatt/nar-journalister-ikke-tor-
a-gjore-jobben-sin/o/5-95-1287347.
Trondheim kommune (2021). «Levekår og folkehelse i Trondheim kommune 2021.» Hentet
her: https://sites.google.com/trondheim.kommune.no/levekar-og-
folkehelse/befolkningssammensetning/innvandrebefolkningen.
SSB (2020, 24. november). «Integrering av innvandrere i Norge.» SSB. Hentet her:
https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/integrering-av-innvandrere-i-
norge.
World Values Survey (2020). «Findings and Insights». Hentet her:
https://www.worldvaluessurvey.org/WVSContents.jsp?CMSID=findings