Meny

Trontalen: - Vi samles i en urolig tid

Trontalen: - Vi samles i en urolig tid

- Ærede President, Folkets representanter. Jeg hilser Stortinget velkommen til ansvarsfullt arbeid og ønsker at det må bli til gagn for fedrelandet. Vi samles i en urolig tid: Det er krig i Europa, omfattende tørke og flom som følge av klimaendringer, stigende priser, økende renter og en akutt energikrise i store deler av verden, sa kong Harald i trontalen til det 167. Storting ved dets åpning.

Torunn Flatjord ny fylkessekretær i Sogn og Fjordane Senterparti

Torunn Flatjord ny fylkessekretær i Sogn og Fjordane Senterparti

Jølstringen Torunn Flatjord er tilsett som ny fylkessekretær i Sogn og Fjordane Senterparti.  Ho tek over stillinga frå glopparen Per Rune Vereide frå 1. november i år.
 
Flatjord har tidlegare mellom anna vore fylkessekretær i Hordaland Senterparti, no kjem ho frå ei stilling i Senterpartiets Hovudorganisasjon.  -Det var i Sogn og Fjordane Senterparti eg starta karriera mi i Senterpartiet og no gler eg meg til å kome attende til heimlege trakter og medlemmer.  -Sogn og Fjordane Senterparti er eit av dei sterkaste fylkeslaga vi har i landet og eg ser fram til å vere med å bygge dette vidare seier Flatjord.
 

Flatjord avløyser Per Rune Vereide som har vore fylkessekretær i Sogn og Fjordane Senterparti sidan 1994.  -eg kjenner at det vert litt rart å slutte som fylkessekretær etter so mange år seier Vereide.  -Det har vore ein spennande arbeidsplass der eg har fått vere tett på den politiske utviklinga i Sogn og Fjordane i over 30 år, og Senterpartiet har vore med i den politiske leiinga av fylket alle desse åra.  Eg har fått lov å reise rundt til nesten kvar einaste krok i dette flotte fylket vårt og eg har blitt kjent med masse fine folk over alt seier Vereide.    
 
Vereide skal halde fram med å arbeide for Senterpartiet, no som organisasjonsrådgjevar i Senterpartiets Hovudorganisasjon.  -Eg skal mellom anna vere med å utvikle gode lokallag og fylkeslag i heile landet seier Vereide som ser fram til nye utfordringar.  -Litt erfaring har eg no kanskje fått med meg gjennom alle desse åra i Sogn og Fjordane so kanskje har eg nokre tips å lære vekk avsluttar Vereide. 
 
Både Flatjord og Vereide skal ha kontorstad på Vestland Sp sitt fylkeskontor på Sandane.

Overskuddene fra naturressursene skal fordeles bedre

Overskuddene fra naturressursene skal fordeles bedre

- Kraftprodusentene og sjømatnæringen tjener milliarder på våre felles ressurser. Nå foreslår regjeringen at fellesskapet skal få tilbake mer av verdiene som skapes, sa statsminister Jonas Gahr Støre.og finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) på pressekonferanse på Blaafarveværket i Modum 28. september.

Gratulerer med folkets Nei!

Gratulerer med folkets Nei!

I dag er det 50 år siden folkeavstemningen om norsk medlemskap i EF i 1972. Dette er en dag å feire! Både i 1972 og seinere i 1994 sa et flertall i folket «nei» til medlemskap i EU, skriver Marit Arnstad.

2019 infografikk døme beredskap RGB

Trygghet og bedre beredskap i hele Norge

Å sørge for innbyggernes trygghet er statens viktigste oppgave. Styrket beredskap og økt forsvarsevne er en hovedsatsing for Senterpartiet, skriver Senterpartistatsrådene Mehl, Borch og Gram.

- Sps mål er rikelig og rimelig kraft

- Sps mål er rikelig og rimelig kraft

- Målet til Senterpartiet er at vi igjen skal ha rikelig og rimelig kraft tilgjengelig for folk og næringsliv. Det krever at vi både løser de umiddelbare problemene uten å skape nye, og at vi tenker langsiktig rundt løsninger og politikk, sa Wilfred Nordlund i stortingsdebatten om kraftsituasjonen.

Vi trenger mer kraft og økt nasjonal kontroll

- Vi trenger mer kraft og økt nasjonal kontroll

- Dagens krise krever også langsiktige løsninger. Vi trenger mer kraft og økt nasjonal kontroll som gir forutsigbarhet og trygghet, sa Ole Andre Myhrvold i stortingsdebatten om kraftsituasjonen.

 

Press i økonomien samtidig med sårbarhet

- Press i økonomien samtidig med sårbarhet

- Energisituasjonen og krigen i Europa har satt oss i en krevende situasjon. Mange husholdninger og bedrifter i Sør-Norge sliter med store strømkostnader. Det er på mange måter et paradoks. Vi opplever press i økonomien og et høyt forbruk samtidig som mange er veldig sårbare for strømpris og andre levekostnader sa Marit Arnstad i stortingsdebatten om kraftsituasjonen.

 

Idretten og frivilligheten får økt strømstøtte

Idretten og frivilligheten får økt strømstøtte

Regjeringen foreslår å øke strømstøtten til idrett og frivillighet til 90 prosent over 70 øre per kWt i perioden oktober 2022–desember 2022.

2022 Landbruks- og matminister Sandra Borch på gårdsbesøk i Vestfold

Øker strømstøtten til jordbruket

For å sikre norsk matproduksjon, styrkes strømstøtten for landbruket. Dagens øvre grense på 20.000 kWt per måned økes til 60.000 kWt. Ordningen gjelder ut året - fra og med oktober og ut desember. Bøndene får en månedlig utbetaling. For veksthusnæringen videreføres den eksisterende ordningen uten maks-tak.

Strømtiltak som tar tak i roten av strømkrisen

Strømtiltak som tar tak i roten av strømkrisen

Vi har skyhøye kraftpriser, rekordlav arbeidsledighet og en altfor stor prisvekst i økonomien vår. På samme tid står mange av bedriftene våre i en svært vanskelig situasjon. Derfor lanserer regjeringa strømtiltak og en kompensasjonsordning for bedrifter som belønner energieffektiviseringstiltak. Ordninga er viktig for å styrke konkurransekrafta til bedriftene våre, redusere kraftbehovet og holde arbeidsledigheten nede, skriver Nordlund og Myhrvold.

Middagstips, politikk og matglede

Middagstips, politikk og matglede

Vi bør spise mer norskprodusert mat. Derfor utfordret jeg nylig meg sjøl til å lage ei uke med middagsretter med hovedsakelig norske produkter. Det var ikke vanskelig å få til, men litt hardt å velge, så verken ertesuppe med svineknoke og rotgrønnsaker eller kjøttkaker og kålstuing ble med, men variert, sunt og godt vil jeg påstå at det ble, skriver Kathrine Kleveland.

2022 Landbruks- og matminister Sandra Borch på gårdsbesøk i Vestfold

Ekstrautbetaling av 727 millioner kroner i produksjonstilskudd til jordbruket

I årets jordbruksoppgjør ble partene enige om å kompensere inntektssvikten i 2022. Dette skal blant annet gjøres gjennom en ekstra utbetaling av produksjonstilskudd på om lag 1 450 mill. kroner. Første utbetaling til jordbruket skjer 6. september og er på 727 millioner kroner.

Lokal matproduksjon mot sult

Lokal matproduksjon mot sult

Vi må ha mer ressurser, men vi må også sørge for at vi unngår overlapping og at vi er godt koordinert i det vi gjør. Norge har en sterk stemme for matsikkerhet i internasjonale fora. Min ambisjon er at den skal bli sterkere.