Sosial omfordeling er viktig del av Senterpartiets verdigrunnlag. For SP i Trondheim betyr det blant annet at vi er opptatt av god sosial boligpolitikk for vanskeligstilte. Det er også grunnen til at vi ønsker å oppløse boligstiftelsen i Trondheim.
Trondheim kommune disponerer i dag til sammen 3644 utleieboliger og det
store flertallet er eid av kommunen selv. Imidlertid er 739 av boligene kontrollert av boligstiftelsen. Kommunen leier disse boligene av stiftelsen og framleier deretter videre til vanskeligstilte. Dette blir det byråkrati av ogdessuten dyrere husleie enn om boligene ble tilbakeført fra stiftelsen og lagt
under kommunen.
Senterpartiet mener at dersom alle boligene ble lagt under samme enhet i kommunen, ville vi oppnå en rekke målsettinger. For det første vil det muliggjøre demokratisk politisk styring over boligsektoren. For det andre vil vi få til en samlet boligmasse som er bedre i samsvar med behovene vanskeligstilte har. Det er mangel på større familieboliger og vi trenger flere boliger tilpasset
funksjonsnedsatte. For det tredje ønsker vi boliger som i større grad er spredt rundt i byen. Og for det fjerde ønsker vi lavere husleie for de vanskeligstilte enn det som er tilfellet nå.
Stiftelsesformen som organisasjon umuliggjør politisk styring og gjør det vanskeligere å føre god sosial boligpolitikk. Boligstiftelsen kan ikke styres politisk, verken direkte eller indirekte.
Boligstiftelsen i Trondheim kontrollerer totalt 875 boliger, verdier tilsvarende omtrent 2,2 milliarder kroner. Når boligstiftelsen gang på gang forsøker å gi inntrykk av at kommunen kun har bidratt med 10 000 kroner i aksjekapital den gang stiftelsen ble dannet, er det lettvint omgang med sannheten.
For som det står i sakspapirene alle interesserte, inkludert boligstiftelsen, har tilgang på:
«Verdiene i Boligstiftelsen er altså bygd opp av eiendommer tilført av kommunen, husbanktilskudd og andre offentlige tilskudd. Trondheim kommune har dessuten hatt det økonomiske og praktiske ansvaret for forvaltning, drift og vedlikehold av eiendommene.»
Det er altså ikke sånn at kommunen forsøker å konfiskere boligstiftelsens verdier. Å løse opp boligstiftelsen betyr at det offentliges verdier tilbakeføres til demokratisk styring og kontroll til beste for de vanskeligstilte.
Oppløsning av boligstiftelsen er imidlertid bare én av mange brikker for bedre sosial boligpolitikk for vanskeligstilte. Flere saker skal behandles av bystyret i nær framtid. Den ene handler om omorganisering internt i kommunen for bedre enhetlig styring. Det gjelder både for de boligene kommunen eier i dag og de
boligene Senterpartiet ønsker å tilbakeføre fra boligstiftelsen til kommunen. Den saken har vært innom politisk behandling, men ble utsatt fordi flere partier ønsket å behandle saken om boligstiftelsen først. Bystyret venter dessuten på sak
om husleiemodellen for boliger til vanskeligstilte.
I spørsmålet om oppløsning av boligstiftelsen er det min bestemte vurdering at en annen sak innvirker på synet på boligstiftelsen. Det er spørsmålet om den såkalt tredje boligsektor. Skal kommunen leie ut boliger billigere enn utleieboligene på det private markedet også til dem som ikke er vanskeligstilte?
Det synes som flere partier tror at dersom boligstiftelsen består, har man sikret en tredje boligsektor i kommunen. Her er det høyst mulig noen lurer seg selv, for som tidligere nevnt, stiftelser kan ikke styres politisk. Verken direkte eller indirekte.
En oppløsning av boligstiftelsen betyr ikke at en tredje boligsektor blir umulig.
Senterpartiets syn er imidlertid at kommunen ikke skal bruke personell, penger og boliger på den tredje boligsektor. Vi mener det er feil bruk av ressurser som må prioriteres innenfor det som ser ut til å bli en trangere kommuneøkonomi i årene som kommer.
Senterpartiet ønsker å prioritere de vanskeligstilte. Det betyr oppløsning av boligstiftelsen, bedre organisering av boliger internt i kommunen og gjennomgang av husleiemodellen. Når det gjelder dem som ikke er vanskeligstilte men likevel sliter med å komme inn på det ordinære boligmarkedet, ønsker vi andre ordninger enn tredje boligsektor. Startlån er en av flere virkemidler her. Så kan det godt være at også disse ordningene trenger en gjennomgang for å se om de kan forbedres. Det er i så fall også en sak
Senterpartiet ønsker velkommen.